Hun skulle bli filmanmelder, og startet friskt på medievitenskap ved NTNU Dragvoll. Så en dag kikket hun rundt seg i auditoriet under forelesningen.
- Jeg så så mange utrolig engasjerte og dyktige medstudenter! Nåløyet var trangt, og de hadde en ekstra glød. Da forsto jeg at min glød lå et annet sted, sier 38-åringen når vi stikker innom butikken på Nedre Bakklandet i Trondheim.
Nå tilbringer hun dagene omringet av eukalyptusblader og kaktus, hortensia og alskens grønne planter som dekker gulvet, stikker opp fra rustne brødbokser og slynger seg ned fra vegger og tak.
Ingen vei tilbake
Camilla Lund Ohrvik utdannet seg til blomsterdekoratør og flyttet sørover etter studiene. Etter ni år i Oslo satte hun kursen tilbake til Trondheim med to små barn. Med pengene fra boligsalget i hovedstaden sikret hun seg leilighet i Trondheim, og satt likevel igjen med en god slump. Nok til at hun våget å tenke på å realisere en gammel drøm. En drøm hun nærmest ikke hadde turt å innrømme for seg selv.
- Det er vanskelig å se for seg alt dette når du er alene med to barn. Det virket ganske fjernt.
Da hun kom over det gamle lydstudioet på 100 kvadratmeter i november i fjor, var det ikke mer å lure på. Nå skulle hun gjøre alvor av lidenskapen.
- Jeg kan ikke tenke meg noen som passer bedre til denne saken enn Camilla, sier en barndomsvenninne som er på vei ut av butikken før intervjuet.
- Hun har levd og pustet for blomster så lenge jeg har kjent henne!
Lange dager til tross, Ohrvik har aldri angret på valget om å starte for seg selv.
- Det hadde kanskje vært lettere med en ni til fire-jobb i en blomsterbutikk, men så…
- Du måtte dette?
- Jeg måtte det, smiler 38-åringen, som har jobbet ni år i blomsterforretninger i Oslo.
Hun serverer kaffe i en blåblomstret kopp etter mormoren. Levende lys, en gammel gulbrun lenestol og en myk sofa fra bruktbutikk gir det hele en hjemmekoselig atmosfære.
Lidenskap
Så lenge hun husker har hun gått og plukket dem. Vært opptatt av form og farge. Som liten jente var hun ofte med faren og stelte i hagen på Tiller. Det handler om å skape noe vakkert, noe eget.
- Det er utrolig meditativt. Enten det er å stelle planter, lage en utstilling eller sette opp en bukett. Lidenskapen ligger i å formidle hvordan jeg opplever planteverdenen, sier hun mens hun beveger seg rolig rundt i butikken, sjekker plantene, klipper litt her og steller litt der.
Da hun under en gjenforening med klassen fra ungdomsskolen fortalte gamlelæreren sin at hun var utdannet blomsterdekoratør, utbrøt læreren:
«Selvfølgelig er du det!».
- Jeg tror andre har skjønt det før meg.
Sover bedre
Hun er i sitt ess når kundene fyller butikken, buketter skal bindes og blomstene ligger strødd utover bordet.
- Det er det som er gøy, at det skjer ting!
- Hvordan går det økonomisk?
- Jeg kan kanskje begynne å leve av dette snart. Jeg har et håp om å kunne leve av det til neste år, for nå begynner det å gå på siste rest, sier hun.
- Hatt noen våkenetter?
- Jeg synes egentlig det har gått veldig bra. Men januar måned var ganske tøff. Da var det en rolig periode i butikken, og da spiste og sov jeg dårlig. Hvordan skal jeg klare dette, tenkte jeg. Men nå sover jeg bra, sier hun og legger til:
- Jeg må ikke tjene masse penger på dette, bare kunne leve av det. Jeg blir ikke millionær av dette.
Hardt arbeid
Å starte butikk har vært tøffere enn hun trodde, men også veldig morsomt.
- Hvor mye jobber du i uka?
Hun tenker seg om, regner med at det blir minst 12 timer på hverdager, og noen timer om lørdagene. Minst 66 timer i uken, anslår hun, medregnet kontorarbeidet hun tar hjemmefra etter at barna er i seng. Forrige uke hadde hun lørdagsfri for første gang siden juli, men fremover skal hun oftere benytte seg av to tilkallingsvikarer. Deler av tiden bor barna hos sin far. Foreldrene hennes stiller opp, og faren hennes henter og leverer ofte både blomster og barnebarn.
- Det hadde ikke vært mulig uten dem!
- Hva har det kostet deg personlig?
- Jeg har ikke den friheten til å gjøre mye av det jeg har lyst til, som å få tid til å ta lappen. Det går kanskje ut over det sosiale livet, men samtidig stikker venner innom butikken. Nei, jeg ser ikke for meg at jeg skulle hatt det bedre med noe annet, konstaterer hun.
- Hva sier de rundt deg?
- At dette var på tide!
Les de fire andre historiene om lidenskap og jobb:
Jakob prøver å leve av platebutikken
Ble femti før han fulgte drømmen