Jakob var alltid god til å spille fotball. Ikke god nok for Eliteserien, for eksempel, men god nok til å stå i mål for Nardo da han kom fra Danmark til Trondheim. Før det var han semiprofesjonell i Danmark, har spilt på Færøyene og på Grønlands landslag. Det var det han brukte tiden sin på. Fotballtrening fem dager i uka. Kamp i helgene. Så var det over.

- Da jeg sluttet å spille fotball ble det så stille og tomt. Jeg måtte finne noe annet å fylle tiden med. Da var det musikk som sto på neste plass i køen.

Cornershop

Nå har han, i to og et halvt år, forsøkt å gjøre musikk og plater til butikk og levebrød. Høyt oppe i Nonnegata, på Møllenberg i Trondheim, ligger en cornershop etter dansk modell: All Good Clean Records. Formålet er å selge brukte, og noen nye, vinylplater. Likevel - ennå er hovedgeskjeften for det meste hyggelig kaffedrikking og musikklytting.

- Vi har et mål om at alle som kommer innom skal kjøpe noe, om det så bare er en kaffekopp eller en liten sjokolade til fem kroner. Det er ikke alltid det lykkes. Noen dager kan det komme inn folk og kjøpe alle platene til en artist, for mange tusen kroner. Andre dager kommer det ingen, og det er dager da det er så travelt at vi nesten ikke rekker å sette på kaffen.

Platebutikk og kafé. Hyggeligere kan man ikke ha det hvis man er musikkelsker. Men vinylplater er ikke noen seddelpresse, til tross for at mange elsker å snakke om vinylplatene som nekter å dø.

- Målet mitt har vært å kunne ta ut ti tusen kroner i måneden i lønn. Men det er ikke alltid det går, altså. Derfor må jeg også jobbe som lærer, det er det jeg er utdannet som, noen timer i uka.

Graver i barnas musikkvaner

Mer enn 33 1/3

Arbeidsdagene blir lange, i tillegg til rundt ti timer i uka på Rosenborg skole for å få privatøkonomien til å henge i hop.

- Arbeidsmengden her - den er langt over en fulltidsstilling, og den står jeg i hovedsak for selv. Anders her hjelper meg tirsdag og torsdag. Men ellers - det er jo altfor mye jobb her. Vi stenger i dag klokka sju, men så jobber jeg til klokka ti i kveld. Og jeg var her ni i morges. I morgen tidlig er jeg her åtte, da er det release på den nye Motorpsycho-skiven. Da må jeg være her hele dagen. Innimellom det er det vikartimer på skolen, så det blir en ganske voldsom arbeidsuke. Jeg satt til klokka to på natten i går, fordi jeg skulle levere inn regnskap for august.

I've got a feeling

Så mye arbeid. Så lite penger. Likevel. Det er en helt bestemt følelse som gjør det verdt det, forteller dansken. En følelse som begynte da han sto på rommet til kompisenes storesøsken og grov i grunge-plater i stedet for å leke med lego. Som fortsatte da han hadde rundet cd-utgivelsene og måtte gå tilbake til vinyl for å finne ting som var nytt for ham. Som setter inn for fullt når han har levert barna i barnehagen og rusler bort til hjørnesjappa si.

- Når jeg vet at jeg skal ned og sette på plater og sette i gang kaffetrakteren. Og jeg skal beskjeftige meg med musikk hele dagen. Da har jeg det helt utrolig deilig. Nesten samme følelse som når jeg har fri og går hjem for å være sammen med familien. Sitte i sofaen. Lese en bok. Det er den samme følelsen. Jeg liker å dra på skolen for å undervise også. Men da har jeg ikke den samme kraftige følelsen. Den voldsomme gleden av å komme på jobb. Det er litt som å være idrettsmann og glede seg til kamp. Ha en forventning om at «nå skjer det noe spennende».

Vinylbaren Bar Moskus

We are family

Slik kan man leve når man er ung og drømmer i sterke farger. Jakob har familie. To barn. Kone. Hvordan fikk han familierådet på sin side?

- Da jeg hadde vært en stund i Norge tenkte jeg at «Nå vil jeg hjem». Slik alle som bor i utlandet sikkert tenker.

Men ville bli i Trondheim. Så det endte med et kompromiss.

- Eller - ikke et ordentlig kompromiss, jeg ville jo aldri reist uten kona mi, men jeg sa at «Ok, da vil jeg åpne en platebutikk. Ellers går jeg lei. Jeg har sluttet med fotball, og jeg må ha noe å gå opp i.». Så åpnet vi.

Starten var ikke mye å synge hjem om. Jakob skrapet sammen tretti tusen kroner til etableringen. Kjøpte inn varelager og kaffemaskin. Kona sydde puter og gardiner.

- Så har det stille, rolig og langsomt utviklet seg til dette. Men altså, fortsatt gir det ikke penger nok til å gjøre det hundre prosent.

Anmeldt: Motorpsycho - The Tower

Angst og leven

Han og kona skulle egentlig drive dette sammen, men etter hvert har det blitt Jakobs prosjekt.

- Det er hun som har sydd puter, og hun har støttet meg i alt. Hun er helt fantastisk. Men det har endt med å bli mitt prosjekt.

Noe av butikk-tiden til Jakob går med til å drive et lite plateselskap for nye, lokale band. Et minusprosjekt fra start til slutt, sier han.

- Så skal jeg liksom prøve å komme med en fornuftig forklaring. Som ikke finnes. Jeg skjønner ett hundre prosent hva hun mener. Jeg føler meg som en tosk noen ganger når jeg gjør det. Men omvendt, hvis jeg skal drive en butikk som skal være interessant, må vi ha noen ambisjoner. Jeg kommer ikke utenom. Jeg tror ikke det.

Make/brake

- Tror du at du har mulighet til å få det til å bli en sjappe og kafé, som kan gi deg en god månedslønn?

- Nei. Jo. Butikken er ikke lukningstruet. Spørsmålet er hvor lenge jeg kan holde på slik, uten å ta ut tjuefem tusen i lønn. Eller at jeg skal være hjemme på lørdagen i stedet for å sitte her og drikke kaffe og høre på musikk. Selv om jeg sitter og svetter og har hjertebank og knapt husker å spise fordi jeg har så mye å gjøre. Selv om jeg ikke har mange kunder, føler jeg at det er ufattelig travelt, fordi det er så mye som ligger bak.

Så tar han litt sats.

- Hvis butikken skal bli fulltids, skal det være nå! Fra første oktober. Eller første november. Jeg kan ikke gå i to og et halvt år til, hvor det er litt sånn «Jaaaa, vi får se»…

- Det er litt make or break nå?

- Ja. Jeg kommer nok til å jobbe mye mer på skolen fra nyttår. Og innse at dette er en hobby. Men det er klart. Jeg har sagt akkurat det samme før!

Les de fire andre historiene om lidenskap og jobb:

Camilla fulgte drømmen. Jobber 66 timer i uka.

Marte fulgte strikkedrømmen

Kaj og Signe ble hekta på dykking. Sa opp jobben

Birger ble femti før han fulgte Ducati-drømmen