BILDEFORTELLINGEN: Opp mot en halv million muslimske rohingyaer har den siste måneden flyktet fra systematisk forfølgelse i hjemlandet Myanmar.

I 2014 besøkte jeg flyktningleirene for internt fordrevne i provinsen Rakhine, nordvest i Myanmar. I en av de små provisoriske hyttene laget av bambus, fortalte Fatima Binas hva som skjedde da hun kom hjem fra sykehuset med sine nyfødte tvillinger.

Leiren: Noor og hennes familie ble tvangsinternert i en leir like ved byen Sittwe, som også er kjent som et turiststed. I 2012 sto de nordlige områdene av delstaten Rakhine i brann. 140 000 rohingyaene ble hjemløse, og stengt inne i flyktningleire hvor internasjonal nødhjelp ikke hadde tilgang.

Familiens landsby var omringet av militæret som hadde satt fyr på mange av husene. Fatima tok en baby under hver arm, og idet hun løp av gårde grep en av soldatene tak i foten på den ene tvillingen som han slengte inn i et brennende hus. Fatima hentet barnet ut av flammene, men den bevisstløse jenta var så skadd at moren kunne se rett inn på den hvite skallen.

To år etter lurte Fatima fortsatt på om datteren Noor noen gang kunne lære seg å gå, eller snakke som sin uskadde tvillingbror Ragis. Når skal Allah hjelpe oss rohingyaer så vi kan leve i fred, sa Fatima til meg da jeg møtte henne.

Matmangel: Mellom to flyktningleire ligger et lite nabolag. Zaru og moren ser at huset til Zaru og hennes tre barn demonteres av to snekkere. - Jeg kan ikke forsørge dere, hadde mannen hennes sagt. Han dro av gårde for å aldri mer å komme tilbake. Zaru selger materialer fra huset for å få penger til mat.

I hver eneste hytte fikk jeg sterke historier om brutale overgrep. I en FN-rapport fra februar i år, basert på beretninger fra rohingyaer som har flyktet fra Rakhine, beskrives gjengvoldtekter, drap, forsvinninger, og brutale mishandlinger utført av landets sikkerhetsstyrker.

I koma: På vei hjem fra et bryllup, måtte Hassan og kompisene forbi en vaktpost mellom to flyktningleire. «Stopp, stopp», roper en offiser. Hassan stoppet, men det gjorde ikke kompisene hans. Hassan blir skutt i hodet. Da dette bildet ble tatt, hadde Hassan ligget fire dager i koma på søsterens bambusgulv. Voldelige handlinger mot rohingyaene, får sjelden konsekvenser.

«Den hjerteskjærende ondskapen disse rohingya-barna er blitt utsatt for, er uutholdelig. Hvilket hat kan få en mann til å knivstikke en baby som skriker etter morens melk? Og for moren å bevitne drapet mens hun blir gjengvoldtatt av de samme sikkerhetsstyrkene som skal beskytte henne», skriver høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein, på FNs hjemmesider.

Tidligere denne måneden kalte han behandlingen av rohingyaene for et «skolebokeksempel» på etnisk rensing.

Mistet alt: 46 år gamle Mohammad Eyus. I 2000 ble han skutt i foten av en offiser da han nektet å gi fra seg fiskebåten. I 2012 ble nabolaget hans i landsbyen Santoli angrepet av rakhinerne. Den dagen mistet han sitt hjem, sin nye båt, sine sju kyr og fire bøfler.

Det er tre år siden jeg besøkte flyktningleirene utenfor byen Sittwe. Den gang var situasjonen preget av blodige sammenstøt mellom rohingyaer og rakhinere. Demokratiseringen av Myanmar førte med seg en nasjonalistisk oppblomstring blant den buddhistiske majoriteten, men muslimene, de rundt én million rohingyaene, ble demokratiseringen en katastrofe.

I over hundre år har rohingyaene blitt forfulgt, undertrykt og fratatt de mest grunnleggende rettigheter. De er ikke anerkjent som en av Myanmars ellers tallrike minoriteter. Faktisk er de ikke anerkjent som noe som helst. Rohingyaene er passløse og statsløse.

Tradisjon: Svigerfamilien viser sin anerkjennelse ved å mate bruden Khin Tu Zar med kake. Karim, som hun forlover seg med, får ikke være med på festen. Khin har sett bilder av Karim, men aldri møtt ham. Han har utdanning, sier hun, og er perfekt for henne. Khin har ingen tro på at ting vil endre seg til det bedre for rohingyaene i Myanmar, og drømmer om å flytte til New Zealand for å bli lærer. 23-åringen har hørt at kvinner får jobbe der.

Og den siste måneden har alt blitt verre.

I nyhetene ser vi en endeløs rekke mennesker som vasser i leire og på oversvømte veier på sin flukt. Rundt 500 000

rohingyaer har den siste måneden krysset grensa til Bangladesh, og flere titusen andre er på vei. Bangladesh ønsker å sende dem tilbake.

Som fotograf forsøker jeg å komme nær personene jeg fotograferer, og de er mennesker med samme grunnleggende behov som oss selv. Jeg håper bildene mine kan gi et inntrykk av hva rohingyaene flykter fra.

Avtrykk av flukt: I flere ti-år ble rohingyaene nektet bevegelsesfrihet, og den eneste veien ut av landet var å betale menneskesmuglere. På bildet ser du fotavtrykk av personer som natten før ble hentet av menneskesmuglere. I 2014 satte flere ti tusen rohingyaer seg i små båter for å dra den lange veien ut av Bengalbukta mot Malaysia, et land med muslimsk majoritet. Slik er det ikke lenger. Nå jages de mot Bangladesh, et land som ikke vil ha dem.