Lise ler hjertelig. Hun innser at en livsledsager kunne hatt andre ønsker for innredning og pengebruk. Det er ikke sikkert alle mener at det er fornuftig å droppe sommerferien for å få kjøpt en Arne Jacobsen-lampe til å ha over sengen. Noen vil kanskje kreve at det går an å spise taco ved salongbordet.

Men siden Mannen med stor M ennå ikke dukket opp på døra til Høyveien 13 på Lundåsen, kan Lise foreløpig gjøre alle valg selv - eventuelt etter en prat med døtrene på 18 og 22 år.

Det er fridag, solskinn og strålende ryddig når Hjem kommer på besøk i leiligheten, som er en del av Lund panorama. Dette boligfeltet på Lundåsen ble bygd for fem år siden.

- Det pleier ikke å se sånn ut til hverdags, avslører Lise. Da er det papirer, og brødskiver, sokker, treningstøy og drikkeflasker litt over alt. Men vi måtte jo rydde til det skulle bli tatt bilder!

Følger magefølelsen

Lise kjøpte leiligheten usett, på såkalt resalg. De som kjøpte leiligheten under prosjektering, trakk seg fra handelen, slik at den ble lagt ut for salg på nytt - med de valgene første kjøper hadde gjort.

- Jeg kjøper ofte ting usett og følger alltid magefølelsen. Den gir meg de rette svarene, derfor tør jeg også ta en del sjanser, sier Lise.

Leiligheten ble også riktig, selv om den trengte noen justeringer. Nytt gulv, for eksempel. Eikeparkett, det kunne ikke Lise leve med. Lyse laminatplanker ga hjemmet et helt annet uttrykk.

Gulvet er noe av det hun er aller mest fornøyd med i leiligheten.

- Nei, parkett, det kommer ikke inn i mitt hus, slår hun fast. Det er ikke det eneste som ikke får komme over dørstokken, skal vi snart forstå.

Fritt for husfyll

Den neste, store planen til Lise er å bytte ut det hvite kjøkkenet med et svart. Og legge plater med betonglook på veggene.

- Flis over kjøkkenbenken? Ikke i mitt hus.

Soverommet er nettopp ferdig med en Arne Jakobsen leselampe som juvelen, og er det rommet Lise er mest fornøyd med. Veggene er grå og nakne, og rammemadrassen har følge av en liten, svart hylle.

- Store nattbord som stikker opp over madrasskanten, med stålampe og slikt på? Åh, det blir ikke aktuelt. Ikke i mitt hus.

Lise liker det enkelt og stramt.

LES OGSÅ: Reneé Fagerhøis hjem er i den andre enden av skalaen. Hun elsker kitsch.

- Jeg greier ikke sånne overfylte hjem med kurver og dill og dall. Husfyll, som jeg kaller det. Her er det bare så vidt at denne her får lov til å stå, sier hun, og pirker borti en yuccapalme i betongpotte. For anledningen er det satt fram litt pynt på salongbordet, men det er altså ikke hverdagskost.

Surfebord

Salongbordet er forresten et smykke i seg selv. Lise lette lenge, og sier hun ikke har tall på hvor mange bord hun har lånt hjem og sendt tilbake. Men så kom hun over dette surfebordet. - Da tenkte jeg, her har jeg bordet mitt! Det er lavt, stramt og har liten fallhøyde, som jeg sier.

Lise er en sparer. Når hun har sett noe hun vil ha, sparer hun til det er nok penger på konto til å kjøpe akkurat det hun ønsker seg. Etterligninger kommer ikke på tale. Heller ikke midlertidige løsninger. Da hun sparte til Arne Jacobsen-lampen på soverommet, var hun uten leselys i spareperioden. Ville heller det enn å montere opp noe fra Ikea i mellomtiden.

- Jeg er ingen tilhenger av bruk- og kast. Derfor vil jeg ikke kjøpe noe jeg vet at jeg skal bytte ut om en stund.

Selv om interiør er en stor interesse, og selv om Lise må en tur innom favorittbutikken sin Rom til rom både titt og ofte, er det ikke slik at interiør er selve livet. Hun liker seg bedre ved et bål i skogen enn foran tv-en, om sofaen nå er aldri så fin. Derfor er beliggenheten, med sti ut i Bymarka det hun liker aller best med å bo på Lund Panorama.

Betongbolig i skogen

- Jeg skulle helst bodd ute i selve skogen, sier hun. Den drømmen går imidlertid dårlig overens med et annet boligønske: Et funkis murhus med betongvegger, fire meter under taket og vinduer fra gulv til tak.

- Det trenger ikke være stort, og kunne gjerne vært en halvpart av en tomannsbolig. Men jeg har ennå ikke sett et slikt hus noe annet sted enn i mitt eget hode, sier Lise.

Foreløpig bor hun godt i leiligheten sin. Med små grep som tas ett etter ett, gjør hun den stadig tøffere, strammere og mer særpreget. - Jeg vil ikke ha det som alle andre. Og jeg har det ikke travelt med å komme i mål.

En ventende vegg

Fem år etter at hun flyttet inn, har hun fortsatt ikke funnet de rette bildene å ha på veggen. Vanlige postere er uaktuelt, og familiebilder vil hun i hvert fall ikke ha.

- Det handler ikke om at jeg ikke er glad i familien min, men jeg vil ikke ha bilder av dem på veggen. Jeg liker ikke bilder med ansikter, heller ikke som postere. Nei, til denne veggen er jeg på jakt etter noe skikkelig spennende. Noe du må kikke på og gruble litt over hva slags motiv dette egentlig er.

Foreløpig er veggen gråmalt og naken. Lise stresser ikke for det. Livet består jo av så mye annet som er viktigere enn jakten på det rette bildet. Hun skal nyte naturen og være til stede for døtrene. Tjene til livets opphold og få betalt de regningene som virkelig gjelder. Interiør kommer tross alt et godt stykke ned på listen.

- Jeg har aldri eid et kredittkort i mitt liv, og kjøper ikke noe før jeg har råd. Og siden jeg er alene med jentene, og deres behov har kommet først, kan det ta litt tid å spare opp til neste kjøp.

LES OGSÅ: Tove Hepsø går også for noen få gullkorn.

Mens hun sparer, koser Lise seg med planlegging. Hun måler og sjekker, ser for seg løsninger og drømmer litt om hvordan det kan bli i framtiden.