Høsten 1767 var det duket for konfirmasjon i Trondheim.  Under overskriften “Adskilligt Nyt” kan vi lese at:

«I Søndags gik som sædvanligt Confirmations-Acten for sig i Stadens Kirker, da et Antal af 62 Børn bleve confirmerede i deres Daabes Pagt, nemlig i Dom-Kirken 19 Drenge og 24 Piger, i Frue-Kirke 10 Drenge og 9 Piger».

LIKTE DU DETTE? Les alle sakene våre fra 1767 her.

Ingen kjære mor

En moderne leser vil kanskje trekke på skuldrene av denne notisen, men for de 62 barna og deres familier var dette et stort øyeblikk.  Obligatorisk konfirmasjon ble innført i Norge i 1736 og innebar at alle måtte bestå en offentlig eksamen i den kristne tro. Denne var basert på en rekke krav framstilt av den danske biskopen Erik Pontoppidan i verket med den klingende tittelen Sandhed til Gudfrygtighet, udi en eenfoldig og efter Muelighed kort, dog tilstrekkelig Forklaring over Sal. Doct. Mort. Luthers liden Cathechismo, indeholdende alt det, som den, der vil blive salig, har behov, at vide og giøre. Boken inneholdt 759 forklaringer på bibelske tekster, og dersom kandidatene ikke greide å gjengi disse ordrett i kirken på den store dagen ble de heller ikke konfirmert.

Ble straffet med tukthus og gapestokk

For de 62 barna nevnt ovenfor var det svært viktig å bestå konfirmasjonen.  I 1767 kunne du verken tas ut til militærtjeneste, vitne i retten eller inngå ekteskap dersom du ikke hadde bestått. Strøk du måtte du forsøke igjen til neste år, og lyktes du ikke innen fylte 19 år kunne du straffes med tukthus eller gapestokk. Da er det kanskje ikke så rart at mange konfirmanter besvimte av skrekk på kirkegulvet, eller at desperate foreldre forsøkte å bestikke presten i et forsøk på å få sine barn konfirmert.

Spott og spe

Det var mange som ikke bestod denne prøven og som måtte gå rundt til spott og spe fordi de ikke maktet å gjengi biskop Pontoppidans forklaringer. En av disse var Ole Jensen i Geitveiten. Ole hadde vært stum nesten hele livet, og ble derfor ikke konfirmert før i godt voksen alder, etter å ha fått mælet tilbake. En kan bare forestille seg hva han hadde måttet tåle i mellomtiden.

Kilder: Store Norske Leksikon, Per Holck, Livets høytider : skikker og overtro fra vugge til grav

Adresseavisen ble første gang trykket i 1767 og er Norges eldste nålevende avis. I jubileumsåret presenterer Siv Gøril Brandtzæg og Johanne Kristiansen fra NTNUs forskningsgruppe Enlightenment News en ukentlig fra nøyaktig 250 år siden.