De henger ofte i offentlige rom, og det gjelder også denne plakaten.

Vi har altså med en bestemt sjanger å gjøre: Plakatsjangeren. Og denne er i så måte et typisk eksempel.

Plakater skal ofte fungere som blikkfang, de skal altså være utformet slik at de suger blikkene til seg. Her strekker en rekke bein og armer seg ut fra sentrum der et øye under en lue ser rett på deg. Bein og armer virker som dynamiske elementer plassert over en stram symmetrisk bakgrunn i grønt, blålilla og gult. Denne bakgrunnen kan minne litt om et rom: Et blått gulv leder frem mot midten hvor en lyskaster skinner ned på det som skjer.

En tagget bord øverst markerer taket. Dette er årets Uka-revyplakat. I kontrastfarger står tittelen i gult mot blålilla. Den er - tradisjonen tro - muntlig, melodisk, rytmisk og med et dialektpreg. For den som måtte lure, står det «UKA-17» i små hvite bokstaver på skrå nederst i høyre hjørne, som plakatens logo. I midten, under øyet, står tallet «100».

Men når man tenker over hvor mye informasjon - både i tekst og bilde - plakater vanligvis inneholder, skiller denne seg ut. Mye kommuniseres her til et innforstått publikum. Eller sagt på en annen måte: Om du kjenner revyens og studentbyens historie og koder, kan du lese mye ut av denne plakaten.

Ordspillet nederst koblet sammen med navnet Uka, forteller at «Dette er årets revytittel». Studenterluen sier at dette er et studentdrevet arrangement. Luedusken er også klart synlig - som en visuell referanse til studentavisen Under Dusken, selv om studenterluen nå for lengst har forsvunnet. Tittelen og hendene kan vise til samarbeid eller fellesskap, noe som kanskje peker mot revyens tema? Borden øverst ligner på tannborden man ser i den manesjelignende takhvelvingen i Studentersamfundets Storsal: Revyen skal - tradisjonen tro - spilles på Samfundet. Og 100 viser til festivalens 100-årsjubileum.

Men jo lenger man fjerner seg fra byen og miljøet, dess vanskeligere er det å avlese disse kodene. Den henvender seg til en lokal målgruppe som forstår dette språket. Enten du er ny student som nettopp har lært et nytt miljø å kjenne, eller du er en gammel student som får bekreftet at det ikke bare er revyen som er ført videre, det er også plakattradisjonen.