Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 161: Jernbelagt passasje over vannvei, første versjon laget av noen som trodde de skulle bli her. Vi som bor her, laget en ny versjon, fordi den første ble for svak da de passerende ble tyngre. Men alle kunne gå der, selv om det var trangt. Nå er det god plass både for dem med to bein og dem på to hjul.

Spørsmål 162: Lite og lavt, men markant hjørnehus sentralt beliggende. Bygd for gruppe med sterk tilknytning utafor landets grenser. Noen få yrkesgruppeinnfødte knytta seg til dem. Huset er navngitt fra langvarig leder i gruppa. En kort gate der de bosatte seg, er geografisk navngitt fra der de kom fra. Huset har i dag et helt annet innhold.

Spørsmål 163: Gammel viktig redningsfunksjon på nytt område. Gir samlet tilgang på plutselig helt nødvendig rask transport for hjelpearbeid til både vanns og lands.

Spørsmål 164: Under et høyt tak står den alle ser, men ingen snakker om. Men populær er den likevel og føles hjemlig, selv om den som levende ikke hører hjemme her, men langt unna.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 40:

Spørsmål 157: I en kort periode av sitt lange sentrale liv fikk plassen en oppmerksomhet alle kan drømme om. Fest, glade folk – både de tre det ble gjort stas på hver dag og de tusener som kom for å hylle dem. Og tusenvis i andre byer og land kunne delta på sitt vis.

Torvet som premiearena under VM på ski 1997

Torget i Trondheim var fullt av folk hver kveld så lenge det var VM på ski i 1997.

Under VM på ski i jubileumsåret 1997 var alle konkurransene lagt til Granåsen skiarena. Der var det folkefest om dagen. Om kvelden var det folkefest i sentrum, med medaljeutdeling og underholdning. Den var lagt til Torvet, der det var bygd opp podium og scene. Hver kveld kom titusener til sentrum for å være med på hyllesten av de tre medaljevinnerne.

Det hele ble overført på fjernsyn som del av de ordinære fjernsynsoverføringene fra mesterskapet. Torvet viste seg å fungere svært godt til dette formålet. Så mange har vel aldri før eller seinere vært samlet samtidig på Torvet.

Spørsmål 158: Smal transportåre uten gjennomkjøring i dag i sentrum der det før var en spesiell virksomhet primært knyttet til sjøfart. Virksomheten er gjenspeilt i navnet på transportåren, men ellers er alle andre spor av den borte. Navnet har en noe beryktet parallell i en stor by lengre sør. På et karakteristisk hjørne var det tidligere et forsyningssted for kjøretøy. Seinere har det vært andre typer forsyninger her.

Repslagerveita

Repslagerveita, foto fra 1930. Fotografert fra Trønderheimen i Prinsens gate mot Leutenhaven.

Langs denne veita, som går vestover fra Prinsens gt rett sør for Arbeiderforeningen, lå byens reperbane. Der ble reip og tauverk slått, primært for seilskipene. Virksomheten krevde en langstrakt bane for å kunne utføre oppgaven. Det var en viktig industri, som vi finner igjen i de fleste havnebyer. Her i Trondheim fikk borgermester Lorck og rådmann Helkand privilegium i 1637 til å drive virksomheten på kongelig grunn på Kalvskinnet.

Først i 1768 har vi belegg for at den har skiftet navn fra Reperbanen til Repslagerveita. Den gikk opprinnelig helt til Kalvskinnsgata. Da de store murgårdene ved Museumsplass ble bygd tidlig på 1900-tallet, ble den vestlige delen av veita gjemt bak disse gårdene. I dag regner vi at Repslagerveita ligger mellom Prinsens gt og Smedbakken. Leüthenhaven ligger som avgrensing mot sør, i stedet for husrekka som var her tidligere. Veita er nå stengt for kjøring fra og til Prinsens gt.

På det samme hjørnet, med ryggen til Arbeiderforeninga, lå den karakteristiske bensinstasjonen med flatt tak og buet avslutning ut mot veita, bygd i karakteristisk funkisstil fra 1930-tallet. Den ble nedlagt som bensinstasjon på 1970-tallet, da veita ble stengt for gjennomkjøring. I noen år fra 1980-tallet holdt cd-forretningen Buen til her, som den første i Trondheim som spesialiserte seg på cd’er. Den flyttet mer sentralt etter noen år, ekspedisjonslokalet – den tidligere ekspedisjonen til bensinstasjonen – ble for liten. Nå er det serveringssted her, med mange uteplasser under det samme taket.

I Hamburg har ei gate med tilsvarende navn, Reperbahn, et nokså spesielt rykte. Slik er det ikke her i Trondheim!

Spørsmål 159: Området er resultat av en naturkatastrofe i historisk tid. Er et markert område i denne bydelen med vernende anlegg i og like ved. Gir rom for fysiske aktiviteter sommer og vinter, men mer før. Hadde i flere år et fast arrangement som egentlig ikke passet, på en spesiell dag i året. Et familienavn med forankring i bydelen navngir området. Navnet angir også type naturformasjon.

Duedalen

Hopprenn i Duedalen ved Kristiansten i 1930-årene.

I 1625 gikk det et stort leirras nedenfor og sørvest for fjellgrunnen der Kristiansten festning ligger. Leirmassene gikk ut i elva. Raset formet det vi i dag kjenner som Duedalen, navngitt etter familien Due. Familien Due overtok imidlertid Lillegården først i 1865, så navnet er av relativt ny dato. Leirforekomstene i området var viktig råstoff til Teglverket på Bakklandet.

Rasgropa har form som et karakteristisk skålformet dalsøkk, som i nyere tid er gjort til fritidsområde. Det går en gangvei gjennom dalen, med trapp ned fra veien like ved Studenterhjemmet, over dalbunnen og ut i Lillegårdsbakken. I fjellgrunnen innerst i dalbunnen ble det anlagt tilfluktsrom etter krigen. Det er tatt i bruk av en motorsykkelklubb, som har det som sitt klubblokale og verksted. Funksjonen som tilfluktsrom har opphørt.

I nedre del av dalen, der det er flatt, er det anlagt ballbane som også sprøytes til skøytebane om vinteren. Fra tidlig på 1900-tallet var det hoppbakke i dalen. Unnarennet var nedenfor Kristianstensbakken, ovarennet med et lite stillas av tre på toppen av den lille knausen like ved veien inn til festningen. Hoppet var på selve veikanten. I flere år etter krigen var det fast hver 17. mai med populært familiearrangement i Duedalen om ettermiddagen. Da var det også kostymehopprenn i nettopp denne bakken. Snøen ble kjørt dit noen dager før, vanligvis fra området ved Skistua og dekt til med halm til rennet skulle starte.

Duedalen ble enkelte vintre på 1960-tallet brukt som arena for langrenn, der løypa gikk rundt festningsområdet. Et typisk parkrenn. Noen ganger de seineste åra har dalen vært konsertarena. Det har et stort, naturlig amfi.

Spørsmål 160: Ferdselsåre oppkalt etter historisk lokaltilknyttet person med makt og synlig lyte. Var tidligere navngitt ut fra feil himmelretning.

Erlings Skakkes gt

Erling Skakkes gt. fotografert fra Munkegaten mot Prinsens gate. Foto fra 1893.

Denne gata het fram til 1886 offisielt Vestre gt, etter samme system som ga navn til Nordre og Søndre gt – og et sannsynligvis feilorientert kart da Kong Christian V skulle approbere navn på gatene i Cicignons nye byplan i 1681. Det interessante er at Vestre (og Østre) gate må ha hatt en annen feilorientering enn da gatene Nordre og Søndre ble navngitt. Hvorfor, det vet vi ikke. En av kuriositetene knyttet til navngivingsprosessen av gatene etter 1681!

Gata går rettlinjet vestover fra Kjøpmannsgt omtrent ved Gamle Bybro, gjennom Kalvskinnet og fram mot Ilen kirke, der den møter Elvegata. Den har også blitt kalt Sukkerhusgata (belegg fra 1782).

Da gata skulle få det navnet den har i dag, var det ikke unaturlig å la jarlen Erling Skakke (1115-79) bli navngiver, siden gata går utover på Kalvskinnet. Erling Skakke var svigersønn til Sigurd Jorsalfare og hadde vært på korstog. Da han kjempet i et slag mot maurerne i Spania, ble han skadd i halsen og hadde etter det hodet på skakke. Han var av Ladejarlætt, en av etterkommerne etter Håkon Ladejarl. Erling Skakke var en sterk pådriver for at sønnen, Magnus Erlingsson, skulle bli tatt til konge. Men det var ikke opplagt at han var i riktig arvefølgelinje til den norske tronen. Erling sørget i 1161 for at Magnus ble vigslet av kirken (som den første i Norge), og tok for sikkerhets skyld også livet av de andre mulige kongsemnene, både sikre og usikre. Han håpet at det var tilstrekkelig for å sikre at sønnen fikk eneplassen på tronen.

Kong Sverre ble til slutt den eneste motstanderen – og forholdet dem imellom ble til slutt avgjort i slaget på Kalvskinnet i 1179. Der falt Erling Skakke.

Ukens vinner:

Vinner av ukens rebus er Sylvi Bjørn, 7052 Trondheim. Vi gratulerer!

Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på