Etter en lang periode med hard sanering av Trondheims trebebyggelse, var turen kommet til de tre gamle gårdene på østre side av Vollgata våren 1973. Denne bebyggelsen, mellom Sandgata og Kongens gate, var en rest av det tradisjonsrike los- og sjømannsmiljøet ytterst i Sanden. Blant de siste beboerne på 60-tallet var det noen som fortsatt trakk trådene tilbake til strøkets maritime historie: et par veteraner fra byens gamle garde av brygge- og kaiarbeidere.
Vi tillater oss her å bruke formen Vollgata om denne gatestumpen, som i mange år var skrevet Voldgaden/Voldgaten. I moderniseringen av gatenavnet i nyere tid har kommunen merkelig nok endt opp med Voldgata som offisiell skrivemåte og utydeliggjør dermed den historiske bakgrunnen for navnet. For her er det vollene i det gamle forsvarsverket på Skansen det er snakk om.
Eidet mellom Nidelva og fjorden ble tidlig et viktig punkt for forsvaret av byen. Her ble det reist et bolverk til beskyttelse mot ytre fiender og for kontroll av ferdselen inn og ut av Trondheim. Ved midten av 1600-tallet ble denne sperringen forsterket med høye jordvoller og steinmurer som en del av et nytt og tidsmessig militært forsvarsverk omkring byen. Midt i festningsvollene på Skansen ble en ny solid byport satt opp i 1643, før anlegget ble bygd videre ut som et ledd i Cicignons strategiske byplanlegging etter bybrannen i 1681. Skanseporten ble igjen fornyet i 1749, og denne byporten sto i vel hundre år, inntil den ble revet i årene 1856-58. Festningsverkene hadde da for lengst mistet sin militære betydning (siden 1816), men en del av vollene ble liggende som et minne om Trondheim som festningsby.
Vollgata var et nord-sørgående gateløp innenfor den indre vollen/muren på Skansen, med plass nok for de tropper som trengtes til et angrep på byen fra vest. Østfra nærmet byveksten seg gradvis, helt til den etter hvert stoppet med de små bolighusene på østsiden av gata. For disse kom til slutt angrepet fra en «indre fiende», Trondheim Elektrisitetsverk, som kjøpte opp Vollgata 1, 3 og 5 for rivning og for utvidelse av sin store transformatorbygning i Hospitalsløkkan.
Mot sør hadde den ruvende leiegården, Kongens gate 110, lenge kastet en skygge over de tre gårdene. Den seks etasjes murkolossen var reist av byggmester Johannes Moe i 1915/16 og hadde markant blandet seg i et bygningsmiljø preget av byens maritime og militære historie.
Her finner du flere bilder og fortellinger om Trondheim før og nå.