– De er én av de vanskeligste gruppene for velferdsstaten å ta seg av, sier Lars Lien, leder av Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).

TEMA: Rusproblemer

– De har tredobbelt eller firedobbelt opp av alle problemer. De dør 20 til 35 år tidligere enn resten av befolkningen. De har nesten ingen livskvalitet. Selvmordstallene er høyere. Risikoen for å bli utsatt for vold er høyere. De har det helt forferdelig, sier Lien til Stavanger Aftenblad, som lørdag publiserer en 16 siders reportasje om den utsatte gruppa.

Våren 2016: Den kvalmende lukta var nesten ikke til å holde ut da brannmannskaper og folk fra kommunen tok seg inn i leiligheten. Leiligheten var full av katteavføring. Kvinnen i 30-åra ble kastet ut.

-Jeg begynte å gi opp

– Det er et par år siden jeg begynte å gi opp, sier en kvinne i 30-åra, som i fjor ble kastet ut av sin kommunale leilighet. Den svømte over av skrot og søppel, og var brannfarlig. Nå isolerer hun seg i en kjellerleilighet hvor skrotet igjen flyter over. Hun sliter med rusmisbruk, angst og depresjon. Og hun sier hun har stått i kø til psykiatrisk utredning og behandling i flere år.

En fersk kartlegging foretatt av Helse Stavanger viser at rundt 20.000 mottakere av velferdstjenester har både et rusproblem og en psykisk lidelse. Av disse utgjør 6.000 en høyrisikogruppe. De har en såkalt ROP-lidelse, så omfattende rusproblemer og psykiske lidelser at de kommer verst ut på alle indikatorer for levekår.

Øyvind Nermoen, koordinator for bekymringsmeldinger Rogaland brann og redning IKS.

Høyrisikogruppe

Ei ekspertgruppe nedsatt av Helsetilsynet publiserte i januar en alarmerende rapport om gruppa. Blant 13 risikofaktorer var: Manglende samarbeid mellom det psykiske helsevernet og rusomsorgen. Manglende samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og manglende samarbeid innad i kommunene. Mangel på tilpassede boliger og tilpassede tjenester i boligene er også et stort problem. I tillegg svikter hjelpeapparatet i å utrede, vurdere og diagnostisere folk med ROP-lidelser.

– En viktig årsak til at disse faller mellom to stoler, er at hjelpeapparatet i Norge er delt i to: Behandling for rus på den ene sida. Og behandling for psykiske lidelser på den andre. Folk med både rusproblemer og psykiske lidelser har derfor ikke fått den hjelpen de trenger, sier Lars Lien, som satt i ekspertgruppa.

Øyvind Nermoen, koordinator for bekymringsmeldinger Rogaland brann og redning IKS.

-Nasjonalt problem

I Rogaland rykker brannvesenet ukentlig ut til hjem de har fått bekymringsmeldinger om. Ofte møter de folk som nærmest råtner på rot i sine leiligheter. Brannvesenet ønsker et forpliktende samarbeid med kommunene om å identifisere personer som utgjøre en brannfare for seg selv og andre.

– Dette har med brannsikkerhet, men mest av alt med menneskeverd å gjøre. Kommunene burde tatt grep lenge før du må ha gravemaskin for å komme deg inn i en leilighet. Når urin renner gjennom taket og ned til naboen, har det gått for langt. Kommune-Norge må ta et langt større ansvar for denne gruppa, sier Øyvind Nermoen, koordinator for bekymringsmeldinger ved Rogaland brann og redning IKS.

Lars Lien, leder Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.

-Uten mål og mening

– Vi ser altfor ofte eksempler på at brukere med omfattende problemer plasseres i kommunale boliger uten noen mål og mening med oppfølgingen, sier psykologspesialist Amund Aakerholt, mangeårig rådgiver for ROP, og medforfatter av boka «Hjelp til å bo» (2016).

ROP-leder Lars Lien mener hjelpeapparatet har hatt for stort fokus på medikamenter og tvangsbruk.

– Nøkkelen er å gi disse folkene behandling der de bor. Vi vet at de trenger tilbud fra ett team. De har ikke mulighet til å kjøre slalåm mellom alle mulige offentlige instanser. De trenger et aktivt og oppsøkende team som gir tjenester innen både rus, psykiske helse og somatikk, sier Lars Lien, leder av Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.