Jeg gikk inn på Bolia for å kjøpe meg en grå sofa og kom ut med en blå. Og følte meg helt vill og gal!
Etter mange år i hvitt, svart og grått følte hun behov for å tilføre hjemmet litt farge da de flyttet inn på Flatåsenget for et år siden. Den blå sofaen ble første steg, og Sylvia forteller med et selvironisk smil at de ansatte på Bolia forsikret henne om at hun ikke var HELT vill selv om hun kjøpte blå sofa. Det har da heller ikke tatt av siden, for det er fortsatt mye grått og svart i leiligheten. Men det hvite er helt utradert. Og det blå er blitt en tråd av varm farge som også gir litt andre muligheter for tilbehør som puter og lignende. Spisestuen er markert som en sone ved hjelp av et tapetfelt - også dette tilpasset den blå sofaen. Og bunnfargen i tapetet i sin tur, den har fått bli med inn på do. På den måten har det blå bredt seg utover, om enn diskret.
Rev peisen
Hun ler litt av at fargen er den populære Osloblå.
- Snakker om å bli påvirket!
For vi blir jo påvirket av trender, enten vi vil eller ikke.
- Men jeg må ikke ha populære merker eller siste skrik, altså. Og jeg blir direkte provosert når jeg ser folk som legger ut ulike alternativ til farger eller tapeter på Facebook-grupper fordi de ikke greier å bestemme seg, slik at de kan gå for den som får flest likes.
Sylvia har tatt noen store avgjørelser selv i denne leiligheten. Å rive en stor, romdelende peis var kanskje den største. Den oppmurte peisen fra 70-tallet ga spisestua en ekstra vegg og gjorde mye for akkurat det arealet. Men samtidig stengte den for lyset, og tok mye plass. Når det ble revet, fikk stua og kjøkkenet nyte godt av gjennomlys. De har også bygd om litt for å få satt inn et vindu i yttergangen. På den måten har rekkehusleiligheten få mørke kroker, og godt er det, siden Sylvia liker mørke møbler.
- Jeg var litt spent på om det ville fungere med svart kjøkkeninnredning. Det gjør det, fastslår hun.
Flyttet til noe mindre
Rekkehusleiligheten har stue og kjøkken i første etasje, og tre soverom i andre. Familien flyttet bare noen hundre meter da de kom hit, etter å ha funnet ut at de hadde mer plass enn det var behov for oppe i Høgreina. Nå bor de på om lag 100 kvadratmeter, og synes det er passe for tre.
- Jeg har litt mer begrensede innredningsmuligheter her, men føler samtidig at jeg har landet litt, sier Sylvia. Hun kommer fra Singsås, og innrømmer glatt at det ble litt for tett for henne i det gamle nabolaget. Her, i en endeleilighet ute på pynten, med utsikt fra Strindamarka til Lade, har hun fått mer luft rundt seg, og trives med det. Når hun i tillegg har funnet farger og møbler hun føler for å beholde en stund, da senker freden seg en smule.
La ut alt for salg
- Jeg har vært fæl til å bytte ut. Nå har jeg ikke malt om på ett år, og det er vel kanskje rekord. Jeg har vært gjennom hvite møbler, bjørkemøbler, furumøbler… ja, det hele.
Og skal vi tro på hennes selvkritiske historier, har det hendt at hun har fått et innfall om å bytte ut neste alle møblene. Det er da hun slår til på finn.no, både for salg og kjøp.
Én gang hadde hun lagt ut såpass mye på en gang at mannen utbrøt
«Nei, dævven, pass på så jeg ikke må sitte på ei melkekasse i helga!»
Ingen grunn til bekymring, nye møbler kom inn temmelig kjapt. Sylvia hadde jo en plan, må vite. For det er hun som bestemmer.
- Men jeg er avhengig av ham for å få gjennomført. Det hender at han kommer med egne forslag også, men han blir litt for ofte nedstemt altså, sier hun, lett beskjemmet.
Fra utenlandsreise
For dette er nå en gang hennes store interesse. Hun ble allikevel overrasket da Hjem hadde fått tips om akkurat henne. Når vi har blitt litt varme i trøya, og spist den nydelige eplekaken hennes, ler vi litt av dette. At hun hadde litt prestasjonsangst før vi kom.
- Jeg spurte mannen min, hva skal jeg snakke med dem om, vi har jo ikke noe som er spesielt interessant? Jeg synes alltid det høres så imponerende ut når folk i interiørreportasjer sier at de har kjøpt med seg ting fra utenlandsreiser. Så da flirte vi litt av at jeg kunne jo trekke fram han her, som jeg har kjøpt i utlandet. I Østersund, skratter Sylvia, og viser oss en diger byste av noe som kan ligne en gresk gud, med viltre krøller og skjegg.
- Det er hundre prosent fake, men jeg syntes han var så tøff der han sto. Og så er den litt annerledes enn det alle andre har. Og noen ganger er det artig å finne det som er noe annet. Selv om det bare er fra hovedgata i Østersund.
Spisesofa
Selv om Sylvia er begeistret for sin nye, blå sofa, er det en annen sofa som er den store kjærligheten. Det er spisesofaen.
- Denne hadde jeg med meg fra Høgreina, og jeg er faktisk så glad i den at vi bygde kjøkkenet litt mindre for at det skulle bli plass til den.
I det forrige hjemmet sto den i en litt skjermet krok, og da kunne hele helger tilbringes der. Nå står spisestua litt mer «Midt i trafikken», i feltet mellom kjøkken og stue. Sylvia merker at det gjør plassen litt mindre attraktiv for ren kosesitting, men hun er allikevel veldig glad i møbelet. De har prøvd seg fram med ulike spisebord for å finne et som tar lite nok plass til at sofaen kan fungere også her.
- Den er veldig god å sitte i, og har plass til mange, påpeker Sylvia. Dessuten kan bordet stå nærmere veggen enn det kunne gjort med stoler rundt hele, siden sofaen ikke skal skyves inn og ut. Så spisesofaen, den blir stående. Og tapetet på veggen bak, de ble også en fulltreffer. For ikke å snakke om den blå sofaen. Det kan nok bli færre raptuser på finn.no framover nå. Med tanke på hjemmet i alle fall. Familien har nettopp kjøpt seg ny hytte. Den skal jo også møbleres, og da slår nok Sylvia til igjen. Det forplikter tross alt litt å være en selverklært finn-kjerring.