- Hvorfor det?
- Fordi jeg er nysgjerrig. Hvis jeg ikke får lov, så sier du bare det. Da trenger jeg ikke se.
Det var jeg som spurte. Og det var sjetteklassingen som svarte.
Mer enn hver tiende elev i ungdomsskolen i Trondheim har opplevd å bli truet på nettet.
Nesten hver fjerde elev har opplevd å bli frosset ut. Det forteller tallene fra Ungdata 2017, en undersøkelse Adresseavisen har viet mye oppmerksomhet de siste ukene. Vi leser stadig om seksualiserte bilder som spres via sosiale medier. Vi hører om apper som gjør det mulig å sende anonyme meldinger. Apper jeg knapt har hørt om. Apper til og med lærerne som står midt i ungdomsmiljøet hver bidige dag sliter med å holde oversikt over.
Vi leser innlegg fra fortvilte foreldre, hvis barn har havnet på utsiden av det sosiale fellesskapet. Barn som mottar sårende og støtende meldinger. Barn på terskelen til selve livet som i stedet føler at livet er for tungt å håndtere. Alt på grunn av noen feige jævler som ikke engang tør å vise ansikt.
Les også: Du må ikke sove i timen
Forståsegpåerne oppfordrer oss foreldre til å ta kontroll. Vi må sette oss inn i hva barna holder på med på nettet. Men andre forståsegpåere hevder vi skal holde oss unna – i hvert fall til en viss grad. Barna har rett til et privatliv. Så hva skal vi gjøre? Sjetteklassingen nølte ikke med å låse opp telefonen sin og gi den til meg.
- Synes du det er ekkelt at jeg spør om å få se på telefonen din?
- Nei, det går fint, svarte han. Så bladde vi oss gjennom hele telefonen. De fleste appene kjente jeg til. Resten forklarte han utfyllende hva var. Og så fikk vi oss en kjapp prat om forskjellige småting som handler om nettvett og digital takt og tone, noe vi har hatt med jevne mellomrom siden smarttelefoner og nettbrett erstattet Lego og Hotwheels.
Les også: Kan det være nødvendig å være så sint?
Så, kan jeg sove godt om natta? I løpet av halvannet år vil min eldste sønn være gammel nok til å opprette en egen profil på Facebook. Da vil han med noen få tastetrykk kunne finne ut at godt voksne mennesker synes det er helt legitimt å plage, mobbe, sjikanere og rakke ned på andre mennesker - til og med under fullt navn.
Politikere fra alle leire, samfunnsdebattanter, artister og idrettsutøvere - kort sagt alle som stikker hodet frem - er fritt vilt. Religiøse eller kulturelle minoriteter får gjennomgå. Alder spiller ingen rolle. Er du kvinne, er du bare mer utsatt. Ung kvinne med minoritetsbakgrunn? Stakkars deg. I åpne eller lukkede grupper. Til og med på skyteskivenes egne tidslinjer, eller som private meldinger. Og så lurer vi på hvor barna tar det fra?
Les også: Følgefeil
Det var lite å bekymre seg over på telefonen til sjetteklassingen. Skype, Snapchat og standardappene fra Apple. Resten var stort sett spill av ymse slag. Det mest foruroligende var appen «Tap And Fart». Du vil neppe vite hva den gjør, og den er allerede underlagt bruksrestriksjoner; den er forbudt ved matbordet. Men blir det ikke verre enn dette, skal jeg klare å håndtere det.
Så får jeg heller irritere meg i det stille over at ungdommen nå til dags ikke vet å verdsette en god, gammeldags, analog brakfis.