Markedet i Saint-Denis utenfor Paris er fargerikt på alle mulige slags måter. Det bugner med frukt og grønnsaker fra hele verden, og kundene snakker over hundre forskjellige språk. Her handler både europeere, asiater, afrikanere og arabere sine måltider hver eneste dag.

Markedet er støyende, med mennesker overalt. Tre tildekte kvinner fra Sudan vekker ingen stor oppsikt. De får heller ikke de diskret plasserte politikonstablene til å reagere, trass i at det siden 2010 har vært forbudt i Frankrike å dekke til ansiktet i det offentlige rom. Politiet reagerer heller ikke overfor to burkakledde kvinner som står utenfor en skole i en av sidegatene og venter på barna sine.

- Vi kjenner selvfølgelig loven, men i disse tider har vi andre ting å gjøre enn å plage fredelige småbarnsmødre. Så lenge de ikke går rundt og forsøker å omvende andre, kan vi ikke se at de utgjør noen problemer, sier en av politikonstablene til oss.

Sikkerhet og likhet

Loven ble til på initiativ fra daværende president Nicolas Sarkozy, på et tidspunkt hvor han i en viktig tale i Grenoble i juli 2010 satte spørsmål om identitet og verdslighet i sentrum for sin politikk. Utspillet kom fordi Sarkozy ville demme opp for den økende populariteten til Front National. Et stort flertall i parlamentet vedtok loven, som ikke direkte nevner burka og nikab, i oktober samme år. Loven sier at «ingen i det offentlige rom skal bære et klesplagg hvis hensikt er å skjule ansiktet (…). Praksisen som består i å skjule ansiktet, og som tidligere stort sett ikke eksisterte, kan utgjøre en fare for den offentlige sikkerheten», het det.

Da loven ble godkjent samme måned tilføyde grunnlovsdomstolen at kvinner som frivillig eller ufrivillig skjuler ansiktet, befinner seg i en klar situasjon preget av utelukking og mindreverd, som strider mot grunnlovens prinsipper om frihet og likhet. Loven ble godkjent av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2014, og i mars i år ga EU-domstolen i Luxembourg to bedrifter som hadde avskjediget kvinner ikledd sjal medhold i retten.

Lovverket er med andre ord klart nok, men de som mener at kampen mot «islamisering» må intensiveres, klager over at det knapt får konsekvenser å gå rundt i franske storbyer, tildekket fra topp til tå.

Lederen for det som tilsvarer Politiets Fellesforbund, Cécile Berthon, offentliggjorde i fjor en statistikk som viser et markant fall i antall bøter utstedt til kvinner iført burka eller nikab. Den gang var hun meget klar i sin konklusjon:

- Burkaer er ikke politiets største bekymring, sa hun.

Politibetjentene på gatene avdramatiserer også burkaforbudet.

- Det foreligger ingen skriftlige instrukser. Men det er forstått at vi skal holde en lav profil i disse sakene. Det er et følsomt spørsmål, og det handler om et meget begrenset antall kvinner. Her i denne bydelen kan vi telle dem på to hender, sier en betjent i det 15. arrondissementet i Paris.

Som regel griper ikke politiet inn overfor burkakledde kvinner før de setter seg bak rattet eller før banker og andre bedrifter tilkaller politiet dersom burkakledde kvinner nekter å forlate forretningslokalene.

Denne utviklingen overrasker ingen. Da loven ble vedtatt i 2010, advarte flere polititopper om at det kunne bli vanskelig å håndheve regelverket. Fransk politi er i tillegg neddynget av arbeid, og demonstrerte nylig i Paris og flere provinsbyer mot en arbeidshverdag som blir stadig tøffere. Klimatoppmøte, fjorårets fotball-EM, og ikke minst den tunge terrorberedskapen, sliter på en politistyrke som ikke har fått tilført ressurser tilpasset den økende arbeidsmengden.

Politiets holdning speiler seg i antallet bøter som har blitt skrevet ut siden det såkalte «burkaforbudet» trådte i kraft i 2011: Frem til midten av 2016 hadde politiet skrevet 1500 bøter, ifølge tall fra innenriksdepartementet. Bøtene var hver på 150 euro. Fra 2015 falt tallet drastisk, og det er ventet at antallet vil falle ytterligere. I statistikken er det også særlige forhold som gjemmer seg. For de 1500 bøtene er ikke skrevet ut til 1500 forskjellige burkakledde kvinner, men ofte til samme personer ved flere anledninger. Enkelte har fått så mange som 50 bøter. Dette er typisk kvinner som demonstrerer mot diskriminering og søker konfrontasjon i forbindelse med ransakelser i bydeler med høy andel innvandrere.

Disse demonstrasjonene blir ofte koordinert som aksjoner fra bestemte moskeer, og det er ikke kvinnene selv som betaler bøtene.

Menigheten betaler

Det tar nemlig menigheten seg av, og disse er ofte finansierte fra Qatar, Pakistan eller Saudi-Arabia. Den algeriske forretningsmannen Rachid Nekkaz, som har tette forbindelser til radikale muslimske kretser, hevder alene å ha betalt over tusen av de nå omtrent 1600 bøtene som er utstedt.

Ifølge Nekkaz og flere politikilder er det særlig europeiske konvertitter som kler seg i burka. Antallet konvertitter er også relativt høyt blant kvinner som blir siktet og dømt for delaktighet i terrorvirksomhet.

Saken om de såkalte «burkiniforbudene» på strender i og rundt Cannes i fjor, fikk debatten om tradisjonelle muslimske klær til å blusse opp. Frankrikes høyeste administrative domstol underkjente kommunenes forbud, og både burkinien og bråket rundt den var død da kristne, muslimske og ateistiske kvinner tok i bruk de franske strendene i sommer.

Østerrikske problemer

I et forsøk på å bekjempe bruk av burka og nikab innførte Østerrike et totalt maskeringsforbud for tre uker siden. Så langt har østerrikerne hatt visse innkjøringsproblemer.

- Trekk det skjerfet ned, krevde den østerrikske politimannen da han for et par dager siden pågrep en kvinnelig syklist som hadde tullet et skjerf rundt ansiktet.

- Hvorfor det? Det er kaldt, svarte syklisten.

- Det er ikke kaldt. Trekk det ned, svarte betjenten.

For to uker siden startet det såkalte maskeringsforbudet i Østerrike, hvor politikerne først og fremst har vært opptatt av å bekjempe bruken av de muslimske klesdraktene burka og nikab. Forbudet har imidlertid blitt lansert som et mer generelt forbud mot maskering og tildekning av ansikter, så ingen kan beskylde forbudet for å være myntet på noen bestemt befolkningsgruppe. Derfor har også frosne syklister havnet i skuddlinja, men det vender vi tilbake til.

I første omgang er det verdt å notere seg at det østerrikske innenriksdepartementet har utarbeidet en liste over tre hovedkategorier for hodebekledninger:

1. Hodebekledninger som alltid er forbudt,

som for eksempel burka og nikab.

2. Hodebekledning som er tillatt, som

for eksempel hatter og luer.

3. Hodebekledninger som kun er tillatt

dersom særlige forhold taler for det.

Det er det siste punktet som nå plutselig gir anledning til debatt, for hvor går grensen? Og hvem fastsetter grensen? Man kan for eksempel kun bruke klovnemasker om det skjer i forbindelse med karneval. Man kan dekke ansiktet til med skibriller og skjerf om man altså står på ski, mens det blir forbudt med en gang man går ut av skiløypa. På samme måte kan man også pakke seg inn med lue og skjerf over ansiktet om det er «kaldt». Men hvem bestemmer når det er «kaldt» nok?

Den østerrikske avisen Der Standard har undersøkt saken med syklisten som frøs, og via en talsperson for politiet i Wien har de fått opplyst at tildekning av ansiktet med lue og skjerf «først ved frost og minusgrader» vil bli godtatt. Man avventer rettslige avgjørelser som vil sørge for en mer presis definisjon om når det eksempelvis vil regnes som «kaldt».

- Lovgiverne har ikke fastsatt noen temperatur- grense, utdypet talspersonen for det østerrikske innenriksdepartementet, Karl-Heinz

Grundböck, overfor det tyske nyhetsbyrået APA.

Ulovlig hai

En pr-medarbeider i elektronikkjeden McShark havnet også i det nye forbudets skuddlinje da han forrige uke kledde seg ut som en hai i anledning åpningen av en ny filial i hjertet av Østerrikes hovedstad.

«Politiet rykket ut for å stanse lovbruddet», skrev Der Standard, som også kunne opplyse at mannen ble fraktet hjem for å skifte klær under protest. Ikke desto mindre må han også gjøre opp for seg med boten på 150 euro for brudd på maskeringsforbudet. Ifølge avisen Österreich var det en østerriksk borger som hadde tilkalt politiet for å poengtere det absurde ved den nye loven.

Maskeringsforbudet har også rammet tre av Wiens gatemusikanter, som hittil har opptrådt i hestemasker utført i gummi. Harald Sörös, en talsperson for politiet, sier at de fortsatt kan opptre i masker. Det havner nemlig under de tre gatemusikantenes kunstneriske frihet, men denne friheten gjelder kun så lenge de ikke forlater det angitte stedet hvor de kan opptre iført hestemasker. Å ta i bruk maskene utenfor dette området vil være en overtredelse.

Sörös understreket overfor avisen at musikantene ikke har fått noen bøter, «men kun en opplæring» i hva forbudet rent faktisk innebærer.