«Helsen Deres er i gode hender», forsikrer sykehusets hjemmeside. På øre-nese-hals-avdelingen i utkanten av Berlin er det ganske ofte i hendene til assistentlege Vasilis Kaperonis som tar imot folk med for trange nesebor eller svulst i svelget.
- Vi har tid til å ta oss av pasientene. Det har vi ikke på greske sykehus, der du må hjelpe 60 eller 80 pasienter på ett skift. Her har vi kanskje 20, sier Kaperonis.
På lokalsykehuset nord for Berlin har 29-åringen fra Trikala i Hellas for tiden bare én gresk kollega. Men på enkelte andre sykehus spøker de med at legerunden kan tas på gresk, så mange er de. Kaperonis er del av en bølge av helsepersonell som har latt seg lokke til landet som virkelig skriker etter folk som dem.
I sommer satte Tyskland en uønsket rekord: 1,1 millioner ubesatte jobber. Nesten 34 000 var for helsepersonell, og landet utdanner på langt nær nok til å fylle dem. En kraftig eldrebølge bygger seg dessuten opp og vil sette systemet på enda hardere prøver i årene som kommer.
Derfor importerer Tyskland leger, sykepleiere og pleiemedhjelpere fra sør- og Øst-Europa.
I fjor hadde elleve prosent av legene i Tyskland utenlandsk pass. Over 3000 av dem kom fra Hellas, ifølge legeforeningen.
Som natt og dag
En assistentlege i Tyskland tjener rundt 6000 euro brutto i måneden, med nattillegg. Det er minst tre ganger det han ville fått på et gresk sykehus, der leger har fått lønningene sine hardt kuttet, og mange sykehus er måneder bakpå i lønnsutbetalingene.
Vasilis Kaperonis savner hjembyen, familien, vennene, været, maten og omgangsformen. Men han ser seg foreløpig ikke tilbake. Etter ett år på gresk lokalsykehus vet han hva alternativet ville ha vært. Det evige problemet var mangelen på penger til den daglige drift, sier han, penger til å kjøpe alt fra engangshansker til operasjonsverktøy. Tomografer og annen teknologi støvet ned fordi det ikke fantes penger til å betale for reservedeler.
Den typen problemer er ukjente på hans tyske klinikk.
- Bestill en scan, og den blir tatt. Her er det penger til å drive, og alt er godt organisert. Alle vet nøyaktig hva de har å gjøre, sier Kaperonis.
Nesten halvparten av helsearbeiderne i en undersøkelse ved greske sykehus i 2014, sa at de var utbrent.
- Jeg har hatt turnuskandidater som har besvimt av utmattelse på operasjonssalen, sa hjertekirurgen Panagiotis Dedeilia ved
Evangelismos-sykehuset i Athen til avisen
Kathimerini i 2015. Selv jobbet han 80-timersuke og hadde aldri tatt fri etter en 24-timersvakt, sa han.
Anslag over hjerneflukten fra Hellas varierer fra 350 000 til 427 000 siden 2008. De fleste dro for å finne arbeid, ettersom arbeidsløsheten i Hellas har ligget over 25 prosent i kriseårene.
Landet har hatt utvandringsbølger før. Det nye er at det ikke er ufaglærte, men unge med høy utdanning som har reist. Hele 64 prosent av de spurte i en fersk undersøkelse hadde master eller doktorgrad.
Flere utenriks-saker finner du her.
Eksportprodukt nummer 1
Såkalt menneskelig kapital er blitt gresk eksportprodukt nummer én i krisen, ifølge entreprenør-organisasjonen Endeavor.
Men mens olivenolje gir Hellas umiddelbare inntekter, er det først og fremst mottakerlandet som tjener på eksporten av landets beste
hjerner - i hvert fall på kort og mellomlang sikt, mener Endeavor. Det greske samfunnet og staten, som har kostet utdanning på folk, står igjen som taper.
Vasilis Kaperonis drømte ikke egentlig om å dra ut. Men da han var ferdig med studiene, møtte han hinderet som også forklarer hvorfor Hellas har mistet tusener av nyutdannede leger og sykepleiere: Ventelistene for spesialisering.
- Jeg kom på listen for øre-nese-hals-spesialisering på universitetssykehuset i Thessaloniki i 2013. I januar i år, etter fire år, fikk jeg tilbud, men da var jeg her, og det passet dårlig.
Kjæresten min satte seg på en venteliste i 2012, som nummer 35. Nå er hun rykket opp - til 20. plass, sier Kaperonis.
Individuelt er strømmen av greske leger til Tyskland en fair deal, mener 29-åringen.
- Vi tjener på Tyskland, Tyskland tjener på oss. Men for Hellas er hjerneflukten synd og skam, synes assistentlegen.
- Jeg føler meg på en måte sviktet av Hellas.
Vi har studert for å bli utdannet til en jobb vi ikke får praktisert, i hvert fall ikke på noen ok eller lønnsom måte, sier han.
Grecruitment
Rundt «20 prosent» av krisen i det greske helsevesenet skyldes hjerneflukt, anslår Stavros Antoniou i Thessaloniki. Resten, mener han, er forårsaket av kuttpolitikken som Hellas’ kreditorer pålegger den greske staten - men særlig av byråkratiske meningsløsheter som grekerne selv har ansvar for.
Antoniou er headhunter. Siden 2009 har han matchet rundt tusen greske leger, sykepleiere, ingeniører og IT-spesialister med bedrifter i Tyskland, Østerrike og Sveits via bedriften sin, Grecruitment.
- Grekere ser at Tyskland utnytter krisen andre steder i Europa til egne formål, sier
Antoniou. Men jeg vet også at minst 80 prosent av dem vi har hjulpet med jobb i Tyskland, har det bedre nå enn før de dro.
Har nådd grensen
Hellas’ håp er at de som har stemt med føttene, etter hvert skal komme tilbake. Men foreløpig skjer det bare unntaksvis. Som i Antonious tilfelle: Foreldrene hans var greske fremmedarbeidere i Tyskland. I noen år jobbet han i Stuttgart med rekruttering av ingeniører fra hele verden til den tyske bilbransjen. I 2009, rett før krisen traff Hellas som en tsunami, flyttet Antoniou til Thessaloniki. Med seg hadde han forretningsideen Grecruitment. Resten er historie. Tyske bedrifter betaler villig de to månedslønnene han tar for å skaffe en godt kvalifisert greker med operativ tysk til en utlyst jobb.
Mens han venter på at andre skal snu forholdene som driver folk utenlands, har Antoniou nådd en etisk grense, sier han.
Når store tyske sykehus kommer til Hellas for å rekruttere femti sykepleiere, blir han nesten uvel.
- Dette gjør stor skade på det greske samfunnet. Sykepleiere som slutter, blir ikke erstattet. Leger har vi fortsatt nok av, for universitetene fortsetter å utdanne dem.
Men jeg vil ikke være med på å flytte flere sykepleiere, sier Stavros Antoniou, headhunter i Hellas.