Det kommer neppe som en bombe at Hill-Aina er nysgjerrig på andre kulturer. At hun har reist mye ligger vel også i kortene. Hjemmet hennes bærer preg av dette, men ikke uten et solid innslag av kulturen hun selv kommer fra – den nordnorske. De er tre som bor her, Hill-Aina, Lamine og Abdoulaye. De to sistnevnte har naturlig nok økt det afrikanske preget på interiøret.
Det er senegaleser-nederlender Lamine Dieng som kommer ned og møter oss i døra når vi ringer på i Munkegata 66, nede i Ravnkloa. Her, i en bryggeleilighet vendt mot fjorden, har han og Hill-Aina funnet omgivelser begge kan føle seg hjemme i. Hun, fra Svolvær, får se ut over havet. Og han får ha nærkontakt med kanalen, noe som kjennes hjemlig etter 20 år i Amsterdam.
«Her i Tromsø»
Lamine havnet i Trondheim ved en ren feiltakelse. Som artist og leder for dansekompaniet Lions of Africa, var han stadig på reisefot, selv om basen var i Amsterdam. Nå hadde et par nordmenn anbefalt ham å dra til Tromsø, visstnok på grunn av et svært internasjonalt miljø der oppe. Flybilletten ble bestilt, Lamine reiste av gårde, og gikk av flyet på et. Tok bussen til byen og fant seg et hotellrom. Så kom han i prat med annen hotellgjest, som lurte på hva han gjorde her.
– «Jeg er bare her i Tromsø på besøk», sa han.
LES OGSÅ: Sigrid Evjen har også et unorsk hus - på Orkanger.
– Men du er ikke i Tromsø, dette er Trondheim, sa damen. Og selv om Lamine holdt på sitt en stund, måtte han jo gi seg til slutt. Det hadde visst gått for fort da reisemålet ble haket av på flyselskapets nettside. For å gjøre en kort historie lang, – før han rakk å reise fra byen, møtte han lederen av Transform-festivalen, Hill-Aina. Og her sitter vi i sofaen deres i en loftsleilighet med vindu mot Munkholmen. Den gamle bryggekonstruksjonen gir hjemmet like mye særpreg som beboerne selv har. Det går bjelker på skrått og tvers, og selv om konstruksjonen ikke er som forventet, står den svært stødig.
Blander uttrykk
Leiligheten er innredet med vestafrikansk og norsk husflid i skjønn forening. Hill-Aina, som til daglig jobber som lege, har alltid vært opptatt av tradisjonshåndverk, folkemusikk og folkedans. Sistnevnte var også hennes inngang til Transform, fordi hun ivret etter å få en spesiell dansegruppe fra Quebec til byen. Det startet med en plass i styret for å kunne påvirke programmet, og endte med jobben som daglig leder i en festival som har mål om å skape større kulturforståelse mellom det etnisk norske samfunnet og innvandrere.
– Det handler om å se verden med nye øyne og blande uttrykk som kommer fra forskjellige tradisjoner, forteller Hill-Aina. Hun snakker om festivalen, men kunne like gjerne beskrevet leiligheten sin. Her blandes det uttrykk over en lav sko. Gigantiske masker fra Ghana sammen med kubbestoler fra Norge. Samekniv sammen glasskunst fra Senegal. Neverkopper ved siden av dansemasker fra India. Og bilder fra Lofoten. På alle vegger, disse bildene fra Lofoten. Det er der Hill-Aina kommer fra. Fasinasjonen for all verdens kulturer rikker ikke ved disse røttene. Det gjør dem vel snarere ekstra sterke.
Reiseminner
Interessen for andre kulturers håndverk springer ut fra en lidenskap for håndverket hun vokste opp med.
– Å brodere med perler, for eksempel, tar like lang tid uansett hvor du bor, sier Hill-Aina. Å vite noe om håndverkstradisjonene der du kommer fra, gjør det mulig for deg å respektere tradisjonshåndverk på steder du reiser til, mener hun.
Når Hill-Aina reiser, handler hun alltid håndverk. Hodeplagg og masker har vært en favoritt. Instrumenter er det blitt mye av etter at Lamine kom inn i livet hennes. Før det var det var en periode med kunstglass. Og den med swarovskikrystaller – én figur på hver reise, det var mens hun drev med doktorgraden som hjerneforsker hos Moser, og dro på mange konferanser. Før det igjen var det trehåndverk hun samlet på. Og nå, nå har hun alt dette. Hill-Aina lar nemlig alle epoker bli med videre. Hun pakker ikke bort tidligere minner selv om smak og interesse forandrer seg underveis. De er med, som en del av fortellingen om livet hun har levd og reisene hun har gjort.
– Jeg tar nesten aldri bilder. For meg blir ting jeg kjøper knaggen jeg henger minnene på. Dette maleriet fra Røros, for eksempel, minner meg ikke bare om tiden jeg jobbet der som lege, men også om alle gangene jeg har vært der som folkedanser på martnan. Den varme kvinnen på maleriet ved siden av minner meg om en reise til Sevilla, hvor jeg følte meg spesielt feminin og ettertraktet, ler Hill-Aina. På denne måten kan hun gjenskape følelser og minner fra turer hun har gjort, uten å ha egne fotograferer.
Spennende
De siste årene, etter at Lamin kom inn i livet hennes, har hun blitt bedre kjent med Vest-Afrika. De gigantiske maskene på stua hadde dansekompaniet Lions of Africa med seg da de kom for å delta på Transform i 2014. De er nok de mest iøynefallende elementene på stua, men når du begynner å gå nærmere inn på hyller og skap, ser du snart at det er noe spennende å feste blikket på i enhver krok.
– Jeg husker at jeg som barn syntes det var utrolig spennende å besøke en onkel som hadde reist på sjøen, for han hadde alltid med noe spennende hjem, slik at leiligheten hans ble full av rare og eksotiske ting. Å bare gå rundt der og se på alt dette, var et lite eventyr. Kanskje er jeg blitt preget – eller inspirert – av hans måte å bo på. Mange blir litt opptatt av at alt skal passe sammen. Det begrenser jo hva du kan ta inn i hjemmet, sier Hill-Aina.
Selv bryr hun seg ikke om ting passer sammen i tradisjonell forstand. En ny kombinasjon er alltid spennende, enten det gjelder interiør, folk, musikk eller kultur.
Transform varer fra 1.–5. november, og programmet byr på konserter, forestillinger og foredrag på ulike steder i Trondheim.