De ville ikke ha en fritidsbolig. Skikkelig hytte skulle det være.

- Det var det vi ønsket oss. Ei god, gammeldags høtt, fastslår Cathrine Guldvik, der hun står ved Solemsvatnet i Bangdalen og ønsker oss velkommen.

Glir inn: Hytta ligger på en haug ved Solemsvatnet. Uteplassen er bygd for å gli mest mulig inn i terrenget. Foto: Guro Kulset Merakerås

Det er noen dager siden hun sendte melding om at hun dro opp på hytta og derfor ville være uten dekning fram til avtalen vår. Ja, for det er et slikt sted, dette. Her kan ikke en gang tekstmeldinger forstyrre freden.

Cathrine, Julian og Thomas Guldvik har hytte ved Solemsvatnet i Bangdalen. Foto: Guro Kulset Merakerås
Beverskinn på benken ved langbordet. Foto: Guro Kulset Merakerås

Nå er det mulig Cathrine og Thomas’ slekt og venner trekker på smilebåndet og tenker «fred og fred, fru Blom». Ja, for det har så visst ikke vært noe slaraffenliv i årene som har gått siden vinteren 2013, da Thomas og eldstesønn Even begynte å felle tømmer. Om en times tid, etter at jeg har spist laks som Thomas har fisket og røyket og oppdaget at jeg sitter på skinn fra bever som Thomas har skutt, og etter at jeg har skjønt litt mer av hva slags folk det er jeg har foran meg, må jeg spørre, bare delvis på spøk, om tømmeret ble felt med øks og tigersvans. Thomas smiler godslig. Nei, de brukte motorsag. Faktisk.

Startet med gammelfjøs

Overgangen: Her står Thomas åpningen til fjøsdøra - som nå er døra mellom gammel og ny del av hytta. Soverom og tv-stue har fått plass i den gamle, mens kjøkken, stue, bad og yttergang er i den nye. Foto: Guro Kulset Merakerås

Thomas og Cathrine hadde allerede byggeklosser på lager da byggetillatelsen kom etter en lang søknadsprosess. For noen år siden hadde de nemlig overtatt et gammelt fjøs fra Salsnes. Laftede tømmerbygninger kan som kjent tas fra hverandre stokk for stokk og bygges på nytt et annet sted, og det har Thomas gjort med dette bygget - faktisk to ganger.

LES OGSÅ: Sonja Selbekk og Jona Anders Berg har også erfaring med å flytte laftede bygninger. Det gikk definitivt ikke smertefritt for seg da de flyttet en tømmerstue fra Sverige til Lensvik.

Når de gamle tømmerstokkene skulle fram til ei hyttetomt uten bilvei, var det tre ting som gjaldt. Dugnadsgjeng, mange scootere og snøføre som bar godt. Alt klaffet og gikk som smurt. En god start på prosjektet som skulle ta all ferie og fritid i årene som kom. Det har vært dager da Cathrine har tenkt at det aldri ville bli noen hytte. Og det har vært dager med enorm tilfredsstillelse og mestring over vanskelige oppgaver som ble løst. Selve opplaftinga av gammelfjøset gikk unna på tre uker. Tre uker med øks, båndkniv og håndbor. Ja, for det er slikt verktøy han liker best å jobbe med, Thomas. Skal det laftes, skal det gjøres på gammelmåten. Også når enkelte stokker må byttes ut med nye. Og når du først har sansen for gamle redskap… Da kan det også være interessant å håndhøvle alt listverk - også til den nye hyttedelen som ble føyd til sauefjøset, for eksempel. Bare for å se om det går. Det gjør det.

Gjenbrukt treverk

Bad og gang: I yttergangen er gammelt gulv brukt som panel på veggene. Legg merke til det fine skyggespillet fra hornlampa ved døra inn til badet. Foto: Guro Kulset Merakerås

- Jeg liker å holde på med tjonarbeid, sier Thomas lunt, og må forklare uttrykket for trondhjemsjournalisten. Tjon, det er sånt småarbeid som tar tid og krever kreativitet og et visst håndlag. Det er hans glede over slike prosjekter som har vært avgjørende for løsningene de har valgt. Gjenbruk av fjøsgulv som veggpanel i yttergangen. Stuepanel fra et gammelt fjøs. Sofakrok bygd av samme materialer, og faktisk kjøkkeninnredning med.

Kjøkkeninnredningen er bygd av sønnen Even. - Han har styrt med kjøkkenet helt på egen hånd, jeg blandet meg ikke inn der, sier mor Cathrine, som er veldig fornøyd med hva sønnen fikk til av gammelt fjøspanel. Foto: Guro Kulset Merakerås

Kjøkkenet er det sønnen Even som har bygd. Han utdannet seg som tømrer mens hytta ble bygd og er visstnok akkurat som far sin. Tålmodig, dyktig og glad i å bruke hendene til å finne løsninger.

I endring: I starten var det et overskap over oppvaskebenken, men da mor kjøpte et hjørneskap som trengte en plass, ble det hyller over benken i stedet. Hytteinnredningen er ikke statisk selv om byggeprosjektet er ferdig. Foto: Guro Kulset Merakerås

- Even har en stor del av æren for hytta. Det samme gjelder faren min, han har vært her styggmye. I det hele tatt, vi ville jo aldri klart dette uten hjelp fra slekt og venner, fastslår Cathrine. De samme vennene har tidvis lurt på hvordan familien gidder å gjøre ting så tungvint. For det finnes jo enklere måter å bygge hytte på, enn å ta med seg et fjøs fra 1865 og så skulle bygge det sammen med en moderne del med håndlaget listverk og selvbygd kjøkken. Legg til at senger, benker, bord, skap og hyller for det meste er hjemmelaget, og at hytta ikke har et eneste nykjøpt møbel, så begynner du å skjønne hvor landet ligger. Gleden ved å holde på er sterkere enn trangen til å bli ferdig.

Valgte utedo

Kjøkkenveggen: Bak hornet med innebygd spot ser du sauefjøsets yttervegg, som nå er kjøkkenvegg og dermed setter sitt preg på den nye delen av hytta. Foto: Guro Kulset Merakerås

Resultatet er blitt ei hytte du bare må elske. Det gamle fjøset setter tonen, ikke bare i tømmerkassa, men også i den nye delen, siden fjøsets ene yttervegg nå er en innervegg midt i hytta. Ny og gammel del sammen er bundet sammen ved hjelp av utstrakt bruk av gammelt treverk også som panel og i innredningselementer. Miksen går begge veier - vi finner nytt treverk malt i lysere farger inne på soverommene i tømmerkassa, der sengene er bygd på plassen, i utforming som er inspirert av formen på gammel omramming rundt dører og vinduer.

Gutterommet: Julians seng er som en hule, med samme profil rundt åpningen som vi finner igjen rundt vinduer og dører - alle alle sengene, inkludert hundens. Foto: Guro Kulset Merakerås
Omrammingen på vinduene er inspirert av en gammel løsning: enkelt, men effektfullt profiltriks. Cathrine har sydd gardiner av strie.
Ingen glemt: Også familiens firbente har en standsmessig soveplass, i samme utføring som de tobente. Foto: Guro Kulset Merakerås
Foreldresenga: Mot mørkt tømmer tar det seg godt ut med lysere malte senger. Plansjen på veggen er fra en skole, og ble kjøpt på garasjesalg. Foto: Guro Kulset Merakerås

Lys maling er det også på utedoen, der Sonja og Harald i yngre utgave overvåker at alt går strålende. Ja, for det er utedo som gjelder.

Dohygge: Det kan være både rent og delikat på en utedo. Og kongeparet er hjertelig til stede. Foto: Guro Kulset Merakerås
Utedo: Hytta er bygd med plass for snurredass på badet, men familien bestemte seg for utedo. Alle hyttene rundt vannet her har holdt på den hyttetradisjonen. Foto: Guro Kulset Merakerås

- Vi har plass til snurredassløsning inne, men bestemte oss for at vi heller ville ha utedo. Det hører til på ei ordentlig hytte.

Hva kan vi ellers nevne? Flaggstanga på rot - et tre som i sommer mistet grener og bark, og nå står stolt med vimpel i toppen? Den vedfyrte badestampen med utsikt over Solemsvatnet? Det ligger fem hytter rundt vannet. Alle eierne er slektninger - det er familien til Cathrine som holder til her. Når Julian på 12 vil besøke søskenbarn eller tremenninger, kan han bare ro over. Eller svømme, det hender han gjør det også. I sommer bygde de flåte, den kunne også brukes til små turer. - Ungene finner på helt andre ting her enn hjemme, kommenterer mor.

Stampbad: Delvis nedfelt i terrassen ligger den vedfyrte badestampen. Ungene hopper vekselvis i sjøen og i stampen når det er badedag. Foto: Guro Kulset Merakerås

LES OGSÅ: Mariann Klungervik Næss fra Orkanger har også sansen fro gammeldags hytteliv og droppet innlagt vann og strøm.

Nærhytte

De er mye på hytta. Det er bare ei mil hjemmefra, og på vinteren kjører de scooter fra dør til dør. Eller går på ski, om lysten skulle melde seg. Selv om distansen er kort, er kontrasten stor mellom livet på hytta og hjemme. Thomas og Cathrine synes det er perfekt å ha hytte nært hjemmet. De kan til og med velge å ligge over og dra på jobb herfra. Bilveien går ikke helt fram, men er nær nok til at det er lettvint å komme seg inn og ut.

Det meste av arbeidet på hytta er åpenbart gjort på stedet, men enkelte ting er faktisk umulig å gjøre her. Nettsøk, for eksempel. Jeg bruker mye tid på å sitte og søke på nett. Vi er store på ebay.com, som er litt som finn.no, bare at det er for hele verden, forteller Cathrine.

Detaljrikdom: Cathrine har lagt mye arbeid i detaljene i innredningen, som for eksempel striegardinene, beverskinnene på langbenken og vitrineskapet som er kledd i rakved og gamle vinduer. Foto: Guro Kulset Merakerås

Paret er flinke til å tenke gjenbruk og til å finne fine, men billige løsninger. Hvordan får du gardiner til ei hel hytte for 200 kroner? Du kjøper sekkestrie på felleskjøpet og setter deg ved symaskina. Skinn til benker og stoler? Vel, det løser seg hvis du går på jakt. Lysekrone over spisebordet? Tja, hva med å bruke fallgevir du har funnet på turer i skog og mark de siste ti - femten åra? Det er slike løsninger som dukker opp for den som er både tålmodig og kreativ.

TV-stue: Hjørnebenken er laget av restemateriell fra samme fjøs som kjøkkeninnredning og stuevegg. Cathrine har sydd putene - delvis av strie. Foto: Guro Kulset Merakerås

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.