Utenriks

Vil brenne kinosaler i russisk kulturkrig

Siden Vladimir Putin ble gjenvalgt som president i 2012 og gjorde «tradisjonelle verdier» til en slags uoffisiell statsideologi, har russisk kunst og kultur fått stadig hardere vilkår. Det seneste slaget står om filmen «Matilda».

Truet på livet: Regissør Aleksej Utsjitel på premierekvelden i Moskva i forrige uke. Både han og skuespillerne er blitt truet av ortodokse kristne, og de to hovedrolleinnehaverne torde ikke en gang komme til Russland. Foto: Maxim Shemetov/Reuters

Saken oppdateres.

Lenge før filmen hadde premiere i forrige uke, hadde «Matilda» satt sinnene i kok. Filmen er blitt stemplet som «blasfemisk» fordi den portretterer den «hellige» tsar Nikolaj II i sexscener, og på premierekvelden ble et titalls publikummere arrestert. Regissøren Aleksej Utsjitels filmstudio i St. Petersburg er blitt angrepet med brannbomber og kinosaler over hele landet utsatt for bombetrusler.

TEMA: Utenriks

I Jekaterinburg kjørte en aksjonist en varebil lastet med gassflasker og drivstoff inn i foajeen i byens kino i et forsøk på å sette bygget i brann. Til og med journalister som har skrevet om «Matilda» og filmanmeldere i flere aviser, har mottatt drapstrusler i det siste.

Filmens handling utspiller seg på begynnelsen av 1890-tallet, og forteller historien om den unge storfyrsten Nikolaj, som senere skulle bli Russlands siste tsar, og hans forhold til den polsk-russiske ballerinaen Matilda Ksjesinskaja. Allerede da traileren for filmen ble sluppet i fjor, gikk det en kule varmt blant mange ortodokse: I en av scenene kunne de se stroppen på ballerinaens kjole ryke under en forestilling på Marinskij-teateret i St. Petersburg. Fra balkongplass ble storfyrsten så grepet ved synet av Matildas blottede bryst, at han mistet teaterkikkerten. Og verre skulle det bli.

Hovedproblemet med filmen er at den skildrer en russisk tronarvings kjærlighetsaffære utenfor ekteskapet. At forholdet med Matilda ble avsluttet da Nikolaj ble forlovet og senere gift med den tyske prinsessen Alix, som senere tok navnet Alexandra, hjelper lite. Motstanderne av filmen hevder at det er upassende å omtale denne romansen, som sverter den «hellige» tsarens ettermæle, slik de ser det.

Forførerisk: Matilda var prima ballerina på Marinskij-teateret i St. Petersburg, og sjarmerte den senere tsar Nikolaj II i senk. Matilda spilles av Michalina Olszanska.

 

I juli 1918 ble tsar Nikolaj II, keiserinne Alexandra og deres fem barn myrdet av bolsjevikene som følge av den russiske revolusjonen. Hele familien ble helgenkåret av den russisk-ortodokse kirken i 2000.

- Man skal ikke røre helgener. Og man skal definitivt ikke vise dem mens de dyrker sex.

Det krenker de troendes følelser, hevdet det konservative parlamentsmedlemmet Natalia Poklonskaja dagen før premieren.

Poklonskaja har inntatt en ledende rolle i protestene mot filmen. Hun har en fortid som riksadvokat på Krim etter den russiske annekteringen, og representerer nå president Vladimir Putins parti i Statsdumaen. Hun forsøkte energisk å få filmen stanset, blant annet gjennom to anmeldelser til riksadvokaten, men nådde ikke fram.

- Det er en uhørt kampanje mot en film som nesten ingen har sett, sa regissør Aleksej Utsjitel da han ruslet opp den røde løperen på premierekvelden, tett bevoktet av sikkerhetsvakter på begge sider. Stjernene i filmen torde ikke møte opp. Verken Lars Eldinger, den tyske skuespilleren som har rollen som tsar Nikolaj, eller polske Michalina Olszanska, som spiller Matilda, befant seg på russisk jord da teppet gikk opp.

- Et parlamentsmedlem liker ikke filmen min, en annen liker kanskje ikke et teaterstykke, en tredje kan ikke fordra en skulptur, og en fjerde er misfornøyd med en bok. Vi er på en farlig kurs, sa regissør Utsjitel da vi snakket med ham i Moskva på premieredagen.

Forført: Lars Eldinger spiller tsar Nikolaj II i storoppsetningen «Matilda».

 

Kristen Stat - Hellig Russland

De mest radikale protestene er kommet fra en gruppe som tidligere har vært lite kjent, og som kaller seg «Kristen Stat - Hellig Russland». I januar sendte organisasjonen brev til hundrevis av kinoer, hvor de truet med å brenne kinosalene til grunne og at «mennesker ville komme til skade» dersom filmen ble satt opp. Etter brannattentatene mot Utsjitel og hans advokat i september ble gruppens leder, 33 år gamle Aleksandr Kalinin, og tre andre menn arrestert og varetektsfengslet. Senere er det blitt kjent at Kalinin i 2003 ble dømt til åtte og et halvt års fengsel for å ha brutt seg inn i leiligheten til en venninne av sin mor sammen med to narkomane. Her stjal de 75 000 rubler (rundt 10 000 kroner i dagens kurs) fra kvinnen før de kvalte henne.

- Om de spytter på min kirke og ydmyker min tro og alt som er hellig, nekter Guds lov meg å tolerere dette, sa Kalinin til det britiske magasinet New Humanist før han ble fengslet.

Natalia Poklonskaja har tatt avstand fra attentatene og truslene. På sin Facebook-side beklaget imidlertid parlamentarikeren nylig at myndighetene ikke griper inn mot «roten til det onde, selve filmen, som oppildner til hat og provoserer til terror- og ekstremisthandlinger.

«Matilda» er det seneste slaget i en kulturkrig som har rast i Russland siden Vladimir Putin i 2012 ble gjenvalgt som president og gjorde «tradisjonelle verdier» til en slags uoffisiell statsideologi. Frimodige og ofte provoserende kunstnere forsøker forgjeves å få plass i et mer og mer konservativt offentlig rom hvor den ortodokse kirken spiller en fremtredende rolle. For fem år siden ble to medlemmer av den såkalte «protestpunkgruppen» Pussy Riot fengslet i to år for deres «punkbønn» i Frelseren Kristus-katedralen i Moskva. I 2015 ble en oppsetning av Wagners opera «Tannhäuser» fjernet fra programmet i Novosibirsk. Operaens direktør ble også sparket, blant annet fordi plakaten for operaen fremstilte et kors mellom bena på en naken kvinne. Og en utstilling av den sovjetiske avantgarde-kunstneren Vadim Sidur i Moskva ble utsatt for hærverk av aktivister fra en gruppe kalt «Guds Vilje», som omtalte verkene som blasfemiske og pornografiske.

En oppsetning av musikalen «Jesus Christ Superstar» ble fjernet fra programmet i Omsk etter at en religiøs gruppe omtalte forestillingen som «kjettersk». En utstilling av den amerikanske fotografen

Jock Sturgess i Moskva i fjor ble kalt «propaganda for pedofili» og stengt etter at aktivister griset til nakenbilder med urin. I januar kalte en prominent russisk biskop Tsjajkovsijs opera «Nøtteknekkeren» for en «okkult produksjon som ikke bør fremvises ved juletider». I juli avlyste Bolsjoj-teatret i Moskva i siste øyeblikk en ny ballett om legendariske Rudolf Nurejevs liv, fordi det ble kjent at forestillingen også ville inneholde såkalte «homofile temaer».

Det neste stridsemnet etter «Matilda» ser ut til å bli den nye britiske satirefilmen «Stalins død» som det russiske kulturdepartementet vurderer å forby. Det vil i så fall ikke skje på grunn av blasfemi i klassisk forstand, men fordi det ifølge russiske kommunister er snakk om «vestlig psykologisk krigføring» og vestlig forakt for en av Sovjetunionens store helter.

Proteststemmer: Ortodokse tsar-tilhengere har demonstrert utenfor kinosaler over hele Russland i det siste med krav om at «Matilda» må tas av programmet.

 

Kirken: Nei til sensur

Den innflytelsesrike biskop Tikhon, som ofte omtales som president Putins personlige skriftefar, har beskrevet «Matilda» som «en hån mot historien, en hån mot vår kultur» etter å ha sett trailerne og lest manuset. Han og andre prester har imidlertid nektet for at den ortodokse kirken ønsker å forby filmen, ettersom det allerede er altfor mye som blir forbudt i kirkens navn.

- Kirken blir gjort til en slags sensurkomité. Det må stanse. Det fører ikke til noe godt, mener biskop Tikhon.

I mellomtiden forsøker den russiske regjeringen å markere seg som megler mellom konservative og liberale ut fra forestillingen om at Russland skal være konservativt, men ikke et mørkets velde. Den russiske stat har finansiert rundt en tredjedel av filmens budsjett, som totalt beløper seg til tilsvarende 250 millioner norske kroner. Kulturdepartementet har godkjent at den vises. Og kulturminister Vladimir Medinskij har offentlig tatt avstand fra så vel attentatene og truslene som partifellen Natalia Poklonskajas uttalelser.

- Jeg vet ikke hvilke vurderinger som har veiledet ærede fru Poklonskaja da hun pønsket ut dette spetaklet, skrev Medinskij i en erklæring hvor han forklarte at han selv har sett filmen uten å finne noe fornærmende mot tsar Nikolaj II eller det russiske monarkiets historie.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå