Der tregården i nr. 1 og den store Børsbygningen på hjørnet mot Kongens gate stadig utgjør et ulikt, men likevel harmonisk naboskap.

Begge gårdene har trosset byutviklingens tendens til å jevne historie med jorden og har tilpasset seg skiftende tider.

TEMA: Før og nå

I særlig stor grad har Nordre gate 1 vært en gård i stadig endring tross sitt nokså uforanderlige ytre gjennom en over 200 år lang historie. Gården ble oppført kort etter bybrannen i 1708 og var et egnet sted for handel og losji, i tillegg til at det i alle år var husrom på loft og kvist. Frem til ca. 1880 så gården ut som et alminnelig bolighus, med samme vindustyper i første og andre etasje, før fasaden ble modernisert med nye vinduer mot gata, som vi ser på Peder Olsen Næss’ fotografi fra 1885. Dermed kunne de handlende by seg tydeligere frem enn før, og publikum fikk et inntrykk av varer og tjenester mens de spaserte forbi.

Samtidig bidro nye skilt til å gjøre fasaden mer moderne. At skiltingen kunne være noe forskjellig viste frisør og barber Jens Andreas Petersen og paraplymaker Daniel Georg Larsen i sine tilstøtende butikker. Begge var opprinnelig fra Bergen, der den siste hadde skaffet seg betydelig erfaring i sitt fag før han slo seg ned i Trondheim og etablerte firmaet Trondhjems Paraply- og Kunstdreierforretning. I lokalet ovenfor var på denne tiden de to urmakerbrødrene Andreas og Carl Hoff i ferd med å innrede en ny forretning, A. Hoff & Co. Petersen, Larsen og de to blad Hoff bodde alle i gården, de to første med sine familier, og det var dessuten tre andre husholdninger pluss to enslige leieboere under samme tak.

Stadig nye leietakere tok etter hvert gården i bruk. Her kom med årene forretninger i flere bransjer, som frukt og tobakk, sy- og broderisaker, hansker og fotoutstyr. Her kunne folk oppsøke lege, tannlege og fotograf, og her kom det kafé og tesalong. Leieboere kom og gikk, og den kjente forfatter og bohem Arne Dybfest var blant de mange som fikk sin oppvekst i gården.

I 1909 etablerte Paul Kräusslich sin kino Kosmorama i Nordre gate 1 og bygde en kinosal i mur langs Westermannsveita. Her sto publikum i kø for å se stumfilm i mange år frem til den aller siste, «Jernbanerytteren» ble tatt av plakaten nyttårsaften 1919. Året før var Adresseavisen blitt eier av gården og tok den selv i bruk fra 1925 og bygde ut i bakgården. I Nordre gate 1 var avisen markant til stede i dette sentrale bybildet i 90 år, før Tanum bokhandel tok over hele lokalet på gateplan og brakte gården inn i enda en ny tid.