Vi har verdens dyreste hundekurv

«Dere har trolig verdens største hundehus», sa faren min med en viss sarkasme.

Han siktet ikke til en stor utgave av nusselige, mini-hus med åpning foran som husets firbeinte kan krype inn og ut av, og som folk har i hagen sin. Nei da. Han mente faktisk hele huset vårt, en ganske stor enebolig på Byåsen. For det har seg slik at Theo har et eget rom der det er plass til seng, skrivebord og hundekurv. Hundekurven på rommet hans har han aldri interessert seg for, tror knapt den har vært i bruk. Senga, derimot, med pute og teppe, er helt i tråd med bikkjas krav til komfort. #setterstyle. Fuglehunder er ekstremt bekvemmelighetssøkende. Nærmere menneskelige behov kommer du ikke. De trives best med å gjøre det samme som oss, og gjerne helt samtidig. Sitte på fanget, hvile middag i «sølvskje», ligge i stoler, sofaer, og aller helst i senger. Med dyne og pute. Ja, det har blitt til at han har fått egne sett med sengetøy. Og jeg skifter på sengen til Theo like hyppig som jeg skifter på sengene til resten av familien. Han elsker rommet sitt, og tusler frivillig inn og legger seg når vi slukker lyset. Og det er der han ligger på dagtid også, med lukket dør.