Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 185: Lokal organisasjon i godt over 100 år, med i nasjonal organisasjon med samme formål. Har tilrettelagt friluftsaktiviteter og kombinert det med glede av å bevege seg ute i naturen. Lokalt navn, men er til stede i store deler av fylkets innland. Medlemmer i alle aldre.
Spørsmål 186: En som var født og bodde i byen i ungdommens år, formidlet både egne opplevelser og tenkte opplevelser andre kunne ha hatt fra byen og omegn. Et uteområde til en bygning som er nært forbundet med personens virksomhet, har fått navn fra denne personen.
Spørsmål 187: Bygning for å ta vare på viktige kilder. Den står der fremdeles, men kildene har fått en annen, romsligere og enda tryggere plass.
Spørsmål 188: Godt synlig i flere hundre år, en bevisst sammensetning av jord, stein, mur, gras og metall som inngir trygghet. Del av en større plan. Har en annen funksjon i dag. Tilgjengelig hver dag.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 44:
Spørsmål 181: Ferdigrast bydel med ennå synlig raskant. Et noe gammelmodig navn som viser til en person. Før landbruk, nå tidstypisk bebyggelse, blir stadig mer. De lave dominerer, selv om det er både for enkeltboende og tettboende. Kan møtes der de gamle bodde før. Ingen skole har dette navnet.
Othilienborg
Området ligger øst og litt opp for Nardosletta, nedenfor Steinanveien, i en vestvendt gammel leirrasgrop. Raskanten er tydelig opp mot Gryta nedenfor Loholt og videre til Steinan i sørøst og mot Moholtplatået i nord. Raset gikk i førhistorisk tid. Ved Nidelva i Sluppenområdet er det registrert samme type leire som i Othilienborgområdet. Bydelen har dermed en naturgitt avgrensning. Den er navngitt fra gården Othilienborg, som var en lystgård fra midten av 1800-tallet, oppkalt etter en slektning av eieren. Før var det en ordinær gård, utskilt fra Steindal Nordre. Jordene var brukt til jordbruk helt til boligene ble bygd fra slutten på 1960-tallet. En del av jordene ble også brukt til pelsdyrfarmer (rev og mink) til godt utpå 1960-tallet, men før en kom i gang med å bygge boliger.
TOBB bygde ut med lave 3-etasjers blokker som ligger godt tilpasset i terrenget, og med god avstand. Omkring blokkene er det bygd private eneboliger/rekkehus. Det hele ble utbygd over en 10-15-årsperiode. De fleste husene og blokkene er tidstypiske for 1960- og 1970-tallet. Først nå kommer det nye boliger, som ligger terrassert i skråningen i øst, innerst i rasgropa.
Området sogner til Steindal skolekrets som barneskole og Hoeggen som ungdomsskole.
I dag ligger det et bydels-/grendehus der den opprinnelige gården lå, og har fått navnet «Kaaret». Det var i kårhuset de eldste på en gård vanligvis bodde, etter at de hadde gitt fra seg drift og ansvar til neste generasjon.
Spørsmål 182: Sted for allmenn renselse både i øst og vest.
Folkebadene
Det var ikke vanlig med bad i leilighetene i leiegårdene bygd til innpå 1920-tallet. Den personlige hygienen var ikke så lett å holde på et rent nok nivå. Det ble derfor behov for offentlige badeanstalter for å bedre hygienen. Disse badene tilbød dusj og dampbad til en pris de fleste kunne klare.
I Østbyen, Innherredsveien 4, lå det som også ble kalt Folkebadet på Bakklandet. En privat komite ledet av stadsfysikus Marius Bøckmann fikk finansiering bl a fra Trondhjems Brændevinssamlag til å få bygd dette badet i 1891-93. Arkitekt var Ole F. Ebbell. Kommunen overtok etter få år og drev det til 1974. Det ble revet året etter.
Vestre Folkebad var byens andre offentlige bad, oppført i nyromansk stil med hjørnetårn i 1899. Det lå i Batterigt 4 mellom Kongens gt og Sandgata. Arkitekter her var Lars Solberg og Johan Christensen. Det var i bruk til 1960. Bygningen ble revet i 1973.
Da badene ble tatt ut av drift, hadde de fleste boligene fått egne bad. I 1959 åpnet også Sentralbadet med svømmehall i Prinsens gt, og var med på å gjøre folkebadene overflødige.
Spørsmål 183: Handelsfamilies lyststed høyt i skogkanten. Er fremdeles til lyst, men nå for mange fler som må ha god spilleplass utendørs. Var i sin tid verdens nordligste i sitt slag. Da var aktiviteten mer eksklusiv enn nå.
Sommersetra, golfbanen
Plassen kan ha vært ryddet i førkristen tid, det er funnet et sverd fra vikingtida der. Sommerseter ble gjenryddet av Henrik Baker, ca 1720, og kaltes etter ham Bakerseteren. Stedet ligger høyt og luftig vest for Theisendammen, med flott utsikt over byen og fjorden. Den har hatt flere eiere, blant annet kjøpmann Ole Aarø som forbedret jordveien og oppførte nye, prektige bygninger. I 1741 kjøpte kanselliråd Jens H. Sommer stedet, og det skiftet navn til Sommerseter. For ham var dette en lystgård, og den var i familiens eie til slutten av 1700-tallet. Dagens hovedhus var i alle fall bygd i 1778, men kan ha blitt endret en del siden da.
Eiendommen hadde igjen flere eiere til Trondheim kommune kjøpte arvefestet 1889, og har siden vært eier. De har etter 1950 leid ut størsteparten av eiendommen til Trondheim golfklubb, stiftet i 1950 som den femte her i landet. De anla en 9-hulls golfbane på jordene. Kommunen støttet det sterkt, de så det som et pluss for reiselivet. Da banen ble tatt i bruk i 1952, var den verdens nordligste. Det var noe klubben lokket utenlandske spillere med: å spille golf i «dagslys» også ved midnatt. Det var et godt pr-stunt! De som hadde gjennomført slike runder, fikk kjøpe et «Midnight Golf Certificate».
At golf var noe spesielt, fremmed og u-trøndersk, viser golf-visa fra Uka-revyen 1957, som harselerte med det som ble oppfattet som overklassesporten: «Golf, et spill for de spreke karer som før gikk på byens barer …». Det har endret seg.
Kommunen startet i 2013 en omfattende restaurering av hovedhuset, det var blitt ganske forfallent. Arbeidene er nå fullført, og det har nå utvendig blitt den praktbygning det en gang var. Innvendig står mye igjen. Golfklubben leier nå uthusene til sitt bruk.
Spørsmål 184: Sitter stivnet på en benk med veska på fanget. Kom aldri hjem. Men gata har fått navnet.
Cissi Klein
Skulpturen til minne om henne står i den østligste delen av Museumsparken, rett ved sida av huset hun bodde i. Hun var av de jødene i Trondheim som i oktober 1942 ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Hun ble hentet ut av klassen på Kalvskinnet skole av norsk politi, og familien ble internert i leiligheten inntil de ble sendt sørover sammen med de andre jødiske familiene her i byen. Da var hun 13 år. Hun døde i leiren året etter.
Skulpturen er formet som ei jente som sitter på en benk med skoleveska på fanget. Veska har davidsstjernen på lokket. Hun når så vidt ned på bakken med tåspissene. Hun sitter og ser rett fram for seg og venter på noe …
Skulpturen ble avduket 6. oktober 1997, på samme dato som hun ble hentet ut av klassen. Den er laget av Tone Ek og Bjørn Skjølsvik, og betalt av innsamlete midler.
Gata bak skulpturen har fått hennes navn. Det var noe omdiskutert, fordi noen da kunne få en annen adresse. Det løste seg ved at akkurat denne gata ikke har noe husnummer.
Elever fra Kalvskinnet skole legger på blomster på benken ved siden av henne hver 17. mai. På disse minnestundene har også klassevenninner av Cissi pleid å møte opp. Skulpturen er en av ytterst få her i byen som navngir en historisk person som ikke er mann!
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Per Einar Knutsen. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!