Som denne trikkelinjen i 1927 var et symbol på byens vekst og utvikling, ga ned-leggelsen et bilde av en by som gradvis mistet noe av sin urbanitet. Nye bydeler vokste frem, langt fra bykjernen, og bilen var tidens løsen på persontransport.

I Christian Frederiks gate var trikken et av flere elementer i den bevisste planleggingen av en moderne by. I 1927 sto også Høyskolebrua ferdig og knyttet effektivt Høyskolen og Gløshaugen til den stramt regulerte villabebyggelsen på Singsaker. Et tredje element i dette området var Høyskoleparken, som dette året fikk mye av sin form, nøye uttegnet og anlagt med plener, spaserveier, benker og beplantning.

LIKTE DU DETTE? Les allle sakene våre i serien Før og nå

Sporveiens trikkelinje 3 gikk fra Jernbanen og gjennom sentrum, over Elgeseter bru og opp fra det nye Studentersamfundet. Via Christian Frederiks gate gikk trikkelinjen over i Eidsvolls gate og opp til sin endeholdeplass på toppen av gata. Vognene fikk enmannsbetjening, noe som var nytt i Trondheim, og som vakte en viss misnøye på grunn av lengre stopp på holde-plassene enn det passasjerene var vant til, tidvis med forsinkelser som resultat. Men Singsakerlinjen ble raskt innarbeidet og mye brukt. Omkring 1930 ble det ennå solgt ledige boligtomter langs traseen. Et enda større passasjergrunnlag fikk linjen da den ble forlenget til Asbjørnsens gate i 1935.

Under krigen økte passasjertallet så mye at tomannsbetjening ble innført også her, og i 1955 befestet Singsakertrikken ytterligere sin stilling med en 1,6 km lang sløyfe rundt Rosenborg. På store deler av strekningen Samfundet–Rosenborg var passasjerene mer velstående enn på linjene til Ila og Lademoen, og på folkemunne ble Singsakertrikken av den grunn kalt «Pels-ekspressen», ifølge byens sporveishistoriker Rune Kjenstad. Like fint var for øvrig ikke navnet på bussen som gikk til Singsaker før trikkelinjen ble bygd. Den ble ironisk benevnt «Sing-singen» av folk som foretrakk å bo nede i byen.

Vogn nr. 17, som ses på det gamle bildet, var en av tolv trikker som Trondhjems Sporvei hadde anskaffet mellom 1913 og 1918. Flere av disse fikk lang tjeneste på Singsakerlinjen og var av stor betydning for trikketrafikken i byen etter storbrannen i trikkestallen på Dalsenget i 1956, der storparten av byens trikkepark ble ødelagt. Gammeltrikkene sto nemlig i trikkestallen på Lademoen og kunne igjen settes i drift i påvente av nye og moderne trikker