Adresseavisen 250 år

Sensasjon versus synd: Barnedødsfall og selvmord på 1700-tallet

Under overskriften “Ulykkelige hændelser” kan vi den 18. desember lese en kort notis om at “En her af Staden druknet sig i Bye-Elven i Gaardags Morgen”.

På 1700-tallet ble selvmord ansett som en kriminell handling, og notisen i Adresseavisen viser ingen videre tegn til medfølelse. 7 år senere utkom Johann Wolfgang von Goethes enormt populære og dypt tragiske brevroman Den Unge Werthers Lidelser, om en ung mann som begår selvmord fordi han ikke kan få kvinnen han elsker. Romanen bidro til å endre menneskers holdninger til selvmord, og anses i dag som et viktig bidrag til den proto-romantiske litterære bevegelsen Sturm und Drang. Nettopp fordi den tematiserte og romantiserte selvmord var den imidlertid svært kontroversiell i sin egen samtid: Den skapte faktisk en selvmordsbølge i Europa.  


Som nevnt i en tidligere artikkel  hadde dødsfall stor nyhetsverdi i perioden, særlig dersom disse inntraff uventet og bar preg av å være brutale eller groteske. Eksempler fra den britiske pressen i samme periode viser at det var knyttet særlig stor interesse til sensasjonelle historier om barn som hadde blitt skadet eller drept, sannsynligvis fordi det ble oppfattet som ekstra grusomt når ulykken rammet uskyldige og sårbare. Én avis rapporterer om en liten gutt som ble spiddet gjennom magen av en jernstang da han lekte bak en postvogn (The Gazetteer, 18. juli 1765), mens en annen forteller at et nyfødt jentebarn hadde blitt funnet drept “på barbarisk vis” ved St. Pauls kirkegård (Lloyd’s Evening Post, 1. september 1765).