En nabo vil ha meg med på «Nyttårsforsett 2018: Sukkerstopp». Kjempebra for deg og kroppen din, lokker hun insisterende. Uaktuelt, svarer jeg, og smeller en imaginær dør rett i fjeset på forsettforslaget hennes mens jeg stapper en sjokoladebit i kjeften så sukkeret glaserer ganen. Jeg skal selvsagt ikke spise godteri hver dag, men på lørdag er det viktig. Og fredag, for fredag er starten på helga. Og søndag, man må jo tross alt sette pris på hele helga.Og så er jo faktisk onsdag lille-lørdag, tross alt. Men slett ikke hver dag, det skal jeg passe på i det nye året.

Jeg skulle definitivt gått ned 7,3 kilo i 2018. Helst før våren kommer. Jeg husker et gammelt nyttårsforsett jeg hadde i min pure ungdom; Jeg skulle bli lang, slank og smellvakker. Det er jo egentlig en fin målsetting. Jeg konsentrerer meg mest om å bli lang, da går liksom resten litt av seg selv, tenker jeg, idet mitt nye jeg skal fordeles på den nye lengden. Og det å vokse ti centimeter, det har man aller størst mulighet for å lykkes med ved å sitte veldig stille minst tre ganger i uka, og tenke kjempehardt oppover. Etterpå må jeg kjøpe nye bukser, for da har jeg fått så lange, slanke ben. Men jeg orker ikke å knytte målsetningen til et nyttårsforsett. Da vil jeg aldri lykkes med de ti centimeterne.

En kollega kunne fortelle at hun hadde tenkt å kjøre på med «Nyttårsforsett 2018: Handlestopp». Andre nyttårsdag kunne hun fortelle at hun hadde gått på en smell, og forsettet ble avblåst. Dermed er det bare å kjøre på resten av året. Kanskje kunne hun klart det dersom det ikke het «Nyttårsforsett 2018».

Jeg har mange ønsker for resten av 2018; Sokker som kommer ferdig paret ut av tørketrommelen, selvpåførende maling til soverom, bad, to trapper og en stue, at katta begynner å bruke den hersens katteluka, skohyller som selv automatisk samler sammen sko i yttergangen, en ustoppelig kreativitet i matveien. Ja, og fred på jord og slutt på all hungersnød. Det finnes sikkert mye mer jeg kan trakte etter, jeg kommer vel på det etter hvert. Inntil da kjenner jeg på en dyp, enkel glede over familie og venner og ønsker det nye året velkommen.

Les også om hvorfor katteluka er et tema

og om ekte juleglede hjemme hos Annemona.

Du kan også få med deg griseri fra Anne-Marits hjem

og om møbelprodusentenes største mareritt.

Journalist Kjersti Fikse Ness skriver i Adresseavisens spalte «Helt hjem». Denne uka har hun bestemt seg for å unngå alle nyttårsforsett, uten at det står i veien for noen ønsker for det nye året. Foto: Ole Martin Wold