Ute ligger frosten lett over det nedklipte kornet. Inne ligger svettelukten som en tung sky i det varme lokalet. Lillesand Treningssenter i Malvik bærer preg av et nytt år, med nye mål.

Det så tungt ut! Hva gjør du på treningssenteret i dag?

- I dag trener jeg kun mage, men jeg valgte å gå til gymmen for å få litt ekstra trim. Det tar meg rundt en halv time å gå hit, så det var en fin tur.

Ikke en løpetur så tidlig på nyåret altså?

- Nei, ikke helt enda. Jeg foretrekker å løpe på mølla omtrent en gang i uka. Det blir ofte slik at man må trene litt ekstra nå etter jul, men det er jo bare deilig siden jeg ennå har ferie. Da har jeg normalt tid til å trene mer.

Har du et nyttårsforsett, da?

- Jeg har planer om å fortsette der jeg slapp i fjor, men har et mål om å øke antall treningsøkter i uka til fem stykker. Det hadde vært toppers om jeg klarte det. Nyttårsforsettet mitt i fjor var å holde treninga i gang, og bli litt sunnere enn jeg var året før. Siden jeg går inn i en ekstra jobb nå til våren, blir jeg nødt til å prioritere litt annerledes. Jeg liker å starte det nye året med nye mål, for man prøver jo bare å bli en bedre person enn det man har vært tidligere.

Så du vil anbefale andre å ha nyttårsforsett?

- Jeg mener det er et fint opplegg, hvis man selv føler man har behov for det. Selvfølgelig er det ikke alle som har det behovet, og da bør de ikke ha et press på seg heller. For meg har det nesten blitt en tradisjon, men det er ikke alltid jeg klarer å nå målene mine. Vanligvis setter jeg meg flere mål, så når jeg kanskje ett eller to. Likevel er det ikke noe nytt år uten et nytt mål.

Hvilke mål hadde du i fjor?

- Å jobbe effektivt med treningen, men også å ta opp fag fra videregående som privatist. Treninga klarte jeg bra, og eksamenene tror jeg også gikk fint. Nå venter jeg bare på karakterene, og håper på det beste. Forhåpentligvis skal jeg søke meg inn på vernepleien i Trondheim til høsten. Det hadde vært perfekt, for da får jeg jobbe med mennesker og forhåpentligvis barn, slik jeg gjør i dag. Det å jobbe med barn er rett og slett fantastisk.

Så du jobber med barn, hva jobber du som?

- Akkurat nå er jeg personlig assistent og fotballinstruktør på SFO. Til våren skal jeg mest sannsynlig prøve meg som assistenttrener i Hommelvik fotball. Jeg kan vel trygt si at sport, og det å jobbe med barn alltid har vært noe jeg brenner for.

Hva er favorittsporten?

- Det er hovedsakelig fotball, men jeg er også veldig glad i ishockey. Jeg har spilt fotball siden barneskolen, og ishockey siden jeg var ti-tolv år. Det har alltid bare vært noe jeg har gjort på fritiden, men i perioder har jeg faktisk prøvd å trene like mye som en toppidrettsutøver. Jeg hadde jo et lite håp, en gang i tiden, om å bli best. Det ga seg derimot da jeg begynte å jobbe med barn.

Å, hvorfor det?

- Jeg innså raskt at jeg heller ønsket å jobbe med barn, og det var det som ga meg mest i hverdagen. Å gi andre mestringsfølelse var med på å gi meg mestringsfølelse, så da begynte jeg å jobbe med det, i stedet for å fokusere på treningen.

Hva er det du legger mest vekt på når du jobber med barna?

- Når jeg er fotballinstruktør fokuserer vi på teknikk og føring av ball, men det viktigste er at barna har det morsomt. Jeg prøver også å vise dem at det går an å gi gode tilbakemeldinger til hverandre. Det synes jeg er veldig viktig i barnefotballen, det er viktig å ikke være negativ.

Men hvorfor valgte du å jobbe med barn?

- Da jeg var yngre hadde jeg en del forbilder som var flinke til å gi meg motivasjon og mestringsfølelse. Jeg så etter hvert hvor mye det gjorde med meg, og hvor bra jeg følte meg etter å ha fått deres hjelp. Det er noe jeg sitter igjen med selv, og ønsker å videreføre til andre.

Hvem var ditt største forbilde da du var ung, da?

- Det var vel egentlig på ungdomsskolen jeg første gang fikk et ordentlig forbilde. Der hadde jeg en kontaktlærer som var utrolig flink med oss, og han ga meg mestringsfølelse der jeg ikke hadde opplevd det tidligere. Jeg følte ikke selv at jeg var en flink elev, men hos ham ble det bare toppkarakterer i alle fag fordi jeg gledet meg til timene. Motivasjonen var på topp. De tre årene med ham er definitiv det jeg savner mest etter 13 år på skolebenken.

Så målet ditt er å bli som ham?

- Ja, på en måte. Målet mitt er iallfall å prøve å gi barna det samme som han ga meg. Det er noe jeg mener alle fortjener.

Her finner du flere av Ukeadressas møter på en benk