Ulike deler av universitetet i Trondheim har hatt vanskelig med å finne sin endelige plass - og ser fortsatt ut til å streve med det.
Mens den tekniske delen av dagens NTNU har hatt sin hovedbygning på Gløshaugen i alle år siden opprettelsen i 1910, har øvrige deler av universitetet hatt tilhold ulike steder i byen. Da Norges Lærerhøgskole ble grunnlagt i Trondheim i 1922, med lokaler på Lade gård, fikk byen et studietilbud innen en del humanistiske og naturfaglige disipliner. Lærerhøgskolen ga lenge tilleggsutdanning til lærere, men tilbød gradvis full utdanning for lærere til realskolen/ungdomsskolen og gymnaset, cand. mag.- og cand.philol./cand.real.-utdanning.
Etter årene på Lade, ble det i 1954 lagt planer om nybygg for Norges Lærerhøgskole på Øvre Rosenborg. I dette området ble det reist et stort bygningskompleks i årene 1958-60, med Helge Skoug og Harald Svenning som arkitekter. I tillegg ble det bygd flere paviljonger på søndre del av tomten. Åpningen i 1960 ble høytidelig markert med kong Olav til stede.
I 1968 ble Universitetet i Trondheim formelt opprettet av Stortinget. Norges Lærerhøgskole var en av tre enheter i det nye universitetet, med Norges Tekniske Høgskole og Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab som de to andre. På Rosenborg begynte det på denne tiden å bli trangt. Nye fag var kommet til, og tilleggslokaler ble leid både i Nidarøhallen og i Håkon Magnussons gate på Lade. Bygningene på Rosenborg ble i årene fremover først og fremst brukt av realfagene, i tillegg til at aulaen ble brukt til immatrikulering og andre større arrangementer - inntil første byggetrinn av universitetsanlegget på Dragvoll sto ferdig i 1978.
Med de leide lokalene rundt om i byen og utbyggingen på Dragvoll-Stokkan ble den gamle Norges Lærerhøgskole splittet opp, og denne delen av universitetet gikk i en del år under det nye navnet Den allmennvitenskapelige høgskolen, før Norges teknisk-vitenskapelige universitet ble opprettet i 1996 og samlet alle de ulike og spredte miljøene under en ny paraply.
Her kan du se flere bilder fra Trondheim før og nå
Fysisk var det imidlertid umulig å samle hele universitetet, og mye av undervisningen og forskningen i naturfag fortsatte på Rosenborg som før. Dette varte frem til åpningen av det store Realfagbygget sør på Gløshaugen i 2000. Åpningen skjedde igjen med kongelig festivitas som førti år tidligere på Rosenborg, nå med kong Harald til stede. Dermed var tiden ute for Lærerhøgskolen på Rosenborg. Utbyggere sto klar til å overta området og omdannet det i løpet av få år til en ny bydel, Rosenborg Park.