Huset på Hevlesvoll bærer på rundt 150 år med historie. Ingen vet nøyaktig når huset ble oppført, men at det var Harald Bjørndals tippoldefar som bygde det er sikkert. Gårdens historie kan spores helt tilbake til 600-tallet og jernalderen! Her har generasjonene kommet og gått.

- Det er spennende og flott med et hus og en gård som har vært i familiens eie så lenge, men det følger også ansvar med. Vi må pløye markene og holde gården i god stand, poengterer husfru Tonje.

Utenfor vinduet breier jordene seg ut. Her trasker 160 vinterfôra sauer fornøyde rundt. Oppe i lia suser toget forbi på glatte skinner. De store, sprossede vinduene slipper lyset mykt inn i rommet. Å være i et hus som har grunnmuren så godt plantet i historien gjør godt for atmosfæren. Men faktisk er det bare et par år siden Tonje og gjengen hennes flyttet inn i det ærverdige hovedhuset. Da byttet de nemlig bolig med kårfolket.

- Vi var utrolig heldige med at svigerfar hadde gjort en grundig totalrenovering av huset midt på 1990-tallet. Han har vært god til å ta vare på kvalitetene ved huset og hegne om mange gamle ting som hører til på gården. Det nyter vi godt av nå, sier Tonje.

Finner ting på buret

En rekke av de gamle gjenstandene man finner rundt omkring i huset, alt fra skatollet på stua, stampen som brukes som vedkurv, til det langstrakte kjøkkenbordet, er møbler og gjenstander som har vært på gården i mer enn 100 år. Og Tonje vet å sette pris på dem ved å løfte dem fram i lyset.

Det er 16 år siden hun flyttet til Hevlesvoll. Foruten hovedhuset og kårboligen hører det med et stort, velholdt fjøs i tillegg til to store stabbur. Det hender i blant at hun finner noen skatter «på buret» som hun uttrykker det, som blir hentet inn. Innimellom skjer det også at hun kjøper noe til huset. Men plassen er begrenset, også i et slikt romslig hus på rundt 200 kvadratmeter, så litt bånd legger hun på seg selv.

- Jeg liker ikke at det er overfylt, så jeg gjør aldri impulskjøp til huset. Hvis jeg kjøper noe, er det noe jeg har ønsket meg lenge. Ofte gjør jeg om på ting jeg har kjøpt, jeg er lidenskapelig interessert i oppussing av hus og møbler, sier Tonje og tilføyer: - Og jeg er veldig glad i gamle ting!

Et konkret eksempel på at hun er praktisk anlagt er et dust og grønt frittstående skap på kjøkkenet. Det ble funnet på et bruktmarked og deretter pusset og malt slik at det står til kjøkkeninnredningen. Det er fra før av godt med skapplass i innredningen som svigerfar monterte på 90-tallet, men det grønne skapet har en ekstrafunksjon i tillegg til at det rommer kjøkkenting.

- Skapet skjuler en dør som går ut til gangen, avslører Tonje.

Hun syntes det var vel mange dører på kjøkkenet, så da ble dette en brukbar løsning på utfordringen. Kjøkkeninnredningen er av god kvalitet og lagd i heltre eik. Da dagens beboere overtok huset var den umalt.

Prosjekter med malekosten

- Bortsett fra å legge nytt eikegulv handler veldig mange av de endringene jeg har gjort om maling eller annen behandling av flater. Et par strøk maling kan fungere som en forvandling, slår hun fast.

Vi kan ikke la være å legge merke til veggen som det duse, grønne skapet står ved. Veggen ser ut som pusset mur med sin grå flate med sjatteringer. Husfruen avslører at det hele er juks: Det er kalkmaling som skaper mureffekten.

- Jeg var litt usikker på hvordan det ville fungere, men ble fornøyd med resultatet.

Kalkmalingsprosjektet er et av mange prosjekter som har foregått når mannen Harald er ute av heimen. Han jobber på anlegg og er borte to uker i slengen, og da er det normalen at litt av hvert skjer i hans fravær.

- Det tar ofte en stund fra han kommer hjem til han oppdager hva jeg har endret på. Interiør er ikke en interesse vi deler, men han er glad for at jeg fikser ting i huset, så slipper han å gjøre det, sier Tonje med et smil.

Hjemmehygge

Hennes interiørinteresse kan spores tilbake til da hun var tidlig i tenårene og bodde hjemme hos foreldrene. Når de reiste på bort pleide hun å ommøblere og gjøre rommene til «sine» og så endret hun tilbake igjen rett før de kom hjem. Til konfirmasjonen sydde hun egne gardiner og siden da har hun vært levende opptatt av hus og heim.

Levende lys er tent rundt om i oppholdsrommene og i sofaen og stoler i både kjøkken og stue finner vi pledd og tepper som Tonje har strikket eller heklet. De myke tekstilene er med på å skape den hjemmekoselige følelsen hun er ute etter:

- Jeg vil at de som trør over dørterskelen vår skal føle seg hjemme og oppleve atmosfæren som koselig, sier husfru Tonje.

Her kan du være med inn i flere spennende og vakre hus i Trøndelag

Gammel dør som sengegavl: Foreldresoverrommet er ikke voldsomt stort, men rommer det nødvendigste og har en koselig atmosfære med lintekstiler og en gammel dør som sengegavl. Foto: Martin Innerdal Dalen
Gammelstuggu: Bak en glassdør finner vi en stue hvor tiden har stått stille. Sjablongene som er malt på veggen er sannsynligvis fra når huset ble oppført. Stua er ikke etterisolert og brukes kun i jula og ved andre spesielle anledninger. Foto: Martin Innerdal Dalen
Slaktebord: - Hvis det brenner her så er spisebordet det møblet jeg vil redde først. Vi har hatt masse koselige sammenkomster rundt det bordet, så det er mange gode minner knyttet til det, sier Tonje. Foto: Martin Innerdal Dalen
Kalkmaling: Ofte blir ting forandret på mens mannen er ute i jobb, som for eksempel kalkmalingen på kjøkkenet. Foto: Martin Innerdal Dalen
Sirlig: Det store, flotte skapet med sirlige utskjæringer har stått på kjøkkenet så lenge noen i familien kan huske. Foto: Martin Innerdal Dalen
Landlig stil: Inngangspartiet på Hevlesvoll er innbydende og bidrar til å gi besøkende en positiv velkomst. Foto: Martin Innerdal Dalen
Pimpet: Tonje er kreativ både inne og utendørs. Mange skatter er funnet på stabburet og ellers på gården, som denne damesykkelen som Tonje har pimpet. Foto: Martin Innerdal Dalen
Foto: Martin Innerdal Dalen
Hevlesvoll: Gårdens historie kan spores helt tilbake til 600-tallet. Foto: Martin Innerdal Dalen