Det er nå vi skal teste hvordan det går når døgnrytmen raseres og søvnunderskuddet krever sitt litt uti løpet. Det kommer til å handle om å stå distansen, tåle motgangen og ha krefter igjen helt til siste slutt.

Det er OL-tid. På den andre siden av verden, og i en tidssone som krever at jeg må mobilisere ukjente krefter. Gå i kjelleren, heter det på idrettsspråket. For oss som ikke har en kjeller å gå i, blir utfordringen å kare seg opp fra en varm dyne midt på natta, slå på tv-en, sette over kaffen og være klar styggtidlig for å følge hvert stavtak når Marit Bjørgen og Johannes Høsflot Klæbo gjør seg klare der borte i Pyeongchang.

Det er åpenbart hardt å vinne OL-gull. Men det krever litt å følge med på et mesterskap på andre siden av jordkloden også. Det er selvsagt mye lettere når OL arrangeres i Europa og du kan bruke arbeidsdagen til å følge 30 kilometer med skibytte. Da rekker du et trøndersk gull før lunsj. På ettermiddagen kan du benke deg hjemme i godstolen for å se oppsummeringene før underholdning og medaljeseremoniene avslutter kvelden. Nå, når noen har funnet på at øvelsene skal gå midt på natta, krever det mer. Mye mer.

Jeg er litt usikker på hvilken strategi som er den beste. Skal jeg satse på å legge meg etter jobb for å stå opp til sendingene begynner? Er det akseptabelt å ligge under dyna med Ipaden og øretelefoner? Kommer de andre i huset til å synes det er greit med tv på full vreng, jubelrop og trampeklapp midt på natta når innspurten på 15 kilometeren pågår lenge før sola står opp?

Det er mange vurderinger som må tas for oss som har planer om å kombinere arbeid med OL. Jeg satser på å finne en farbar vei mellom tv-sendingene og forpliktelsene på jobben som neppe blir særlig påvirket av OL-programmet. Det blir nok mange trøtte tryner å se på jobben. Man skulle kanskje vært lærer. De har sørget for å legge vinterferien til midt i OL. For noen luringer.

Harry Tiller er klar for OL på TV. Foto: TERJE VISNES, ADRESSEAVISEN