I samme øyeblikk som du trer inn i huset som ligger omhyggelig plassert mellom de gamle eneboligene akkurat der Charlottenlund møter Ranheim får du øye på trappen. Bygget av eik, på stedet, spesialtilpasset. Et møbel som aldri skal byttes ut.

- Ingen av trappefabrikkene her i byen ville levere noe sånt, så jeg måtte kontakte et trappesnekkeri i Rindal. Den var svenneprøve til han som laget den. Det er deilig bare å ta på den, den er så godt pusset og vokset. Artig når ting blir tilpasset der de skal være, stråler Lisa. Hun er en sånn type.

For litt mer enn tre år siden hadde den digre eneboligen på Bergheim begynt å bli for stor. Så fikk de øye på denne smale skråninga av ei tomt til salgs. En kjapp beslutning senere var Lisa og mannen Fredrik klare for å bygge sitt tredje hus. Bra at Lisa er arkitekt!

LES OGSÅ: Slik har det seg at Marita og Joachim i Steinkjer nesten alltid finner noe brukbart når de oppsøker gjenbruksbutikker.

Fargeriket

Like før jul kunne de flytte inn. Tre etasjer. Aller øverst en takterrasse med boblebad og fjordutsikt. Tre etasjer ned, en suite av et soverom i første etasje. I midten begynnelsen på det hele: Spisestuen, den hun tegnet aller først. Kjøkkenet. Oppholdsarealene. Oppe i alt dette finner du hvitt bare to steder. Et toalett, og en baderomsvask. Hele innsiden av huset er dekket av sisaltapet med tekstur som vevet, med et sjøgrønt skjær. Og tre. Eik på gulvet. Eik i vinduene. Eikeforinger rundt vinduer og til og med tv-en som henger på veggen. Det var ikke noe som bare skjedde av seg selv. Når hun sitter på arkitektkontoret sitt og jobber, har Lisa et eget lite prosjekt. En jobb å gjøre, synes hun. Farge til folket!

- Jeg har alltid ønsket å prøve ut farger. Jeg bruker mye tapeter og farger. Både inne og ute.

Og nå har hun tatt den helt ut, i tredje forsøk.

- Jeg har blitt tryggere på at det er rett. Og du ser - det grå taket, det føles ikke trykkende. Hvis du hadde hatt et kritthvitt tak ville det vært blendende.

LES MER: Slik bor Ivar og Rakel i stabburet

Natur

Tapetet minner om sivstrå. Baderomsflisene om fjærestein.

- Ja, det er naturfarger. Og det er tidløst. Sønnen min kom hjem og sa at det så ut som jeg hadde tatt med ting jeg hadde funnet på stranda og vevet det sammen. Det ser jo ut som litt knuste skjell og strå.

- Mange er redde for at rommene skal virke mindre hvis de bruker farger?

- Jeg er ikke enig i det. Jeg har hørt det, men jeg føler at det blir lunere. Mer tiltalende. Mennesket er ikke, fra naturen av, laget for å gå i hvite omgivelser. Jeg har trua på instinktet, tilbake til naturen. At man føler seg vel. Det å kle av seg på et hvitt bad, det føles ikke … det er mye bedre hvis det er lunt! Litt mørke fliser, slik som de naturflisene nede. Det føles som du er utendørs. Og det tror jeg vi er skapt for. Sånn mentalt.

- Det er litt back to nature?

- Ja, tilbake til ekte materialer og farger. Det er artig, folk sier at det ser ut som om vi har bodd her bestandig. Jeg tror det har med fargene å gjøre. Og taket er ferdig innrøkt!

LES MER: Slik har Sylvia på Flatåsen kvittet seg med alt det hvite

Vrangforestilling

Grunning, tenker hun når hun ser hvite vegger inne i en bolig.

- Det ser jo sånn ut. Som om jobben ikke er påbegynt. Det er jo ikke ferdig. De gamle damene som bor på de hvite soverommene - med hvite dører og alt er hvitt. Det ser ut som de bor i boden! Det er så trist! Få på en farge, en tapet - gjør rommet til en personlig ting!

Tanken om det tidløse hvite er en vrangforestilling, mener hun. Noe vi forteller oss selv i ren latskap og viljeløshet.

- Vi har jo mye lengre tradisjoner for å bruke farger og tapeter enn å ha hvite vegger! Det er jo bare en kort periode i historien vi har drevet og malt veggene hvite inne. Vi tror det er tidløst, men det hvite er ikke det.

Fagfolk

Harmoni og ro, sier hun at hun har vært ute etter når hun tegnet. Er det ikke risikabelt å prøve å oppnå ro og harmoni med mye farge?

- Du må jo få hjelp av en arkitekt, da! Jeg mener, det å ha det helt hvitt. Det er så slapt! Da tar du rett og slett ikke grep om livet ditt. Det er jo mye hyggeligere å komme hjem til folk som har litt materialer, litt farger! Jeg synes det. Det må tre inn for at det skal føles som et hjem!

Se på hoteller sier hun. Sjelden en hvit vegg å se.

- Det er jo for at folk skal føle seg hjemme. Folk elsker jo tapetene og teppene på hoteller og restauranter. Du kommer ikke inn på en restaurant og så er det helt kritthvitt? Det er misforstått at det skal være så fint med hvitt. Folk tror de pusser opp når de maler gamle ting hvite. Ikke mal ting hvit fordi du tror at det blir det mer moderne! Det gjør det ikke!

Her kan du lese flere Hjemme hos-reportasjer fra Hjem-magasinet.

- Også nyere byggeprosjekter får på pukkelen. I nye prosjekter nå er det grå gulv og hvit flis. Hvite dører, dørhåndtak, vegger, lister - alt er bare hvitt. Det har bare dødd ut. Hvitt, hvitt, hvitt. Det blir litt pretensiøst. Stramt.

Velvære

- Men tapet koster vel penger?

- Hvis du skal trives, så må du legge penger i det. Sånn er det med mat også. Det er snakk om velvære. Man må jo anstrenge seg litt for å ta disse valgene når det skal være noe annet enn hvitt. Jobbe litt for det.

Funksjonelt: Lisa Asmerviks nybygde hus på Grilstad. Foto: Foto: LENA KNUTLI, Adresseavisen
Suite: - Denne tapeten kommer jeg aldri til å bli lei av, hevder Lisa Asmervik. Hun blir ikke lei av soverommet heller - det er nesten som en liten leilighet i huset. Foto: Foto: LENA KNUTLI, Adresseavisen
Utsikt: På tomtebefaring måtte de gamble på utsynet høyere oppe. Det ble gevinst. Foto: Foto: LENA KNUTLI, Adresseavisen
Bad: Baderomsfliser i naturfarger. Tidløst. Foto: Foto: LENA KNUTLI, Adresseavisen
Kjøkken: - Boliger må bære seg over tid. Eika er ikke supermoderne. Den kommer aldri til å være supermoderne. Men den er heller ikke umoderne. Den innredningen der kan vi ha i førti år uten at den blir umoderne. Foto: Foto: LENA KNUTLI, Adresseavisen
Plassbygd: Bygd av et trappesnekkeri fra Rindal. Trappa var svennestykke til han som laget den. Foto: Foto: LENA KNUTLI, Adresseavisen
Byggeprosess: Jeg bruker å si at folk må ikke bli lei seg eller sinte når de bygger. Det er bare en promille i verden som får lov til å komme opp i disse problemstillingene! og de har valgt det sjøl! Det er luksus, å få være md på noe sånt. Man må kose seg med prosessen! Det er noe de kommer til å huske på gamlehjemmet. Det at de skapte noe, sier Lisa Asmervik og Fredrik Sunde. Foto: Foto: LENA KNUTLI, Adresseavisen