Det fyller rommet. Fra tak til gulv danner en mengde metalltråder en slags skog av tynne linjer. De loddrette stengene skaper et nokså stramt uttrykk og står som kontrast til de jevnt buede metalltrådene som kveiler seg rundt de loddrette linjene.

Verket innbyr til kontemplasjon. Blikket kan følge én bueformasjon som plutselig gjenfinnes et annet sted. Slik dukker det opp ordnet repetisjon i det som først virker som et virvar av linjer. Og man får en følelse av bevegelse, selv om de enkelte elementene er stillestående. Likevel: Mens man beveger seg rundt om i rommet, reflekteres lyset fra lyskasterne som små glimt, som sølvperler inne i verket.

Kunstneren uttalte nylig at verket kunne ha hatt tittelen «Tvang». Man kan forstå hva hun sikter til, ettersom alle disse flyktige linjene og buene er blitt «tvunget på plass» i monteringen. Tvang indikerer også en slags motstand, man får noe til å bli noe det ikke er.

Men åpenbarer det seg ikke nettopp en slags transformasjon her? Noe som er enkelt, er blitt repetert for så å bli noe komplekst. En loddrett strek med en tynn tråd som kveiler seg rundt den, er en nokså enkel formasjon, men gjentatt flere ganger - som utallige variasjoner over samme tema - blir det alt annet enn enkelt.

Og kaster vi et blikk over på Tone Vigelands smykker, som stilles ut sammen med dette nye bestillingsverket, kjenner vi igjen beslektede formasjoner og relasjoner: Enkle former og repetisjon.

KAN SES: Vises på den store retrospektive Tone Vigeland-utstillingen i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Munkegata 3-7, Trondheim, t.o.m. 1. april 2018.

KUNSTNER: Tone Vigeland (f. 1938)

TIDLIGERE VERKER: Tone Vigeland er

ikke bare i norsk sammenheng, men også internasjonalt sett, anerkjent som ett av de fremste navnene innen smykkekunst. Hun har utdannelse både fra gullsmedlinjen ved Oslo yrkesskole og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Gjennom flere stilistisk forskjellige perioder har hun siden 1960-tallet presentert særegne og innovative smykker som utfordrer og overrasker.

De enkleste former, de tøffere såkalte «spikersmykkene» på tidlig 1980-tall og de senere mer skulpturelle arbeidene hennes viser alle et petimetersinn der repetisjon og nøyaktighet står sentralt. Arbeidene hennes er blitt vist over hele verden - fra USA i vest til Japan i øst - og hun har

mottatt en rekke høyt rangerte priser gjennom sin karriere. I 1996 ble hun utnevnt som kommandør av St. Olavs Orden.

OM VERKET

«Sculpture 1», metalltråd (2018)