Randsonen rundt Gløshaugen var under sterkt press når daværende NTH ville utvide i nær sagt alle retninger. Forskjellen er at det den gang var boligområder, ikke grøntområder som var truet.

Singsakerbakken var et av de boligstrøkene der Statens bygge- og eiendomsdirektorat hadde sikret seg gård og grunn. Prosessen hadde pågått siden midten av 1960-tallet, og totalt var ca. 200 familier flyttet fra området. I stedet hadde nye beboere kommet til, mange i ren protest mot den planlagte omreguleringen.

I leilighetene bodde folk på nåde, noen på ren trass etter gjentatte signaler om at husene skulle tømmes og rives. Flere viste med all tydelighet at de gjerne ville bli boende og brukte av egne penger til å holde fasade og interiør i noenlunde bra stand. På dugnad ble det malt og pusset opp, selv om det kunne virke noe unyttig med de korte fremtidsutsiktene dette strøket så ut til å ha.

I Singsakerbakken var utleien av leilighetene administrert av TOBB, som kontant avslo søknader fra beboerne om dekning av utgifter til maling og stell. Husene var satt såpass i stand at de kunne leies ut, men noe videre vedlikehold kunne ikke påregnes. Svaret fra TOBB kunne ikke misforstås: Det sto fast at eiendommene var kjøpt inn for å saneres, selv om tidspunktet ennå ikke var bestemt.

Totalt hadde staten ervervet ca. 400 boliger i det som den gang ble omtalt som Høyskoleområdet.

I tillegg til husene i Singsakerbakken gjaldt det blant annet hus i Korsgata/Vollabakken, Grensen/Høyskoleveien og boliger sør for Gløshaugen.

I 1975 var ca. 20 leiligheter bebodd av folk uten leiekontrakt, definert som okkupanter av TOBB og derfor truet med utkastelse. Antall av denne typen beboere hadde økt fra år til år.

I Singsakerbakken oppsto det for øvrig også en uenighet mellom staten og kommunen dette året. Disputten gjaldt en liten parsell på 25 kvm av eiendommene nr. 10 og 12 som kommunen ville ha utlagt til busslomme. Dette var noe NTH/Kirke- og undervisningsdepartementet motsatte seg, så saken gikk helt til Stortinget, der en innstilling fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet til fordel for kommunen ble vedtatt.

Med årene endret NTH/Universitetet i Trondheim sine planer, og det ble igjen trygt å bo i Singsakerbakken, der miljøet preges av velstand og trivsel i dag. I stedet har universitetet, nå som NTNU, igjen gått i striden for nye arealer, ekspansjon og konsentrasjon. Men nå er det plener, busker og trær, ikke folk, som først og fremst trues.