Svart kjøkkeninnredning. Mørke, grågrønne vegger på kjøkken og stue, dyp blåfarge på soverommet. Det er den korte fargeoppsummeringen av leiligheten på Lilleby. Og da snakker vi ikke om den nye bydelen som stiger opp av slagget på det gamle smelteverket, men gamle Lilleby. Vi er i tredje etasje i en bygård fra 1912.
Hjemredaksjonen har besøkt Ida Bjørnå og Anton Fjærli før, men den gang var begge studenter og bodde på Øya, i en kvart firemannsbolig.
- Vi lærte litt fra forrige oppussing. På Øya malte jeg i noe jeg syntes var ganske mørk grå da jeg valgte fargen. Men etter en stund så jeg at fargen praktisk talt var hvit. Derfor visste jeg av erfaring at man fort venner seg til en farge og at det er lett å være for forsiktig, sier Ida.
LES OGSÅ: Slik så det ut i Ida og Antons leilighet på Øya.
Da de overtok leiligheten i Lade gate i desember 2016, var alt hvitmalt, sannsynligvis av typen malt for salg. Ikke det at det spilte så stor rolle for Anton og Ida, de skulle uansett rive alt på stue og kjøkken. Løsningen med en vegg mellom to omtrent like store rom – altså stue og kjøkken, passet ikke parets tanker om en ideell løsning. De ville ha stort spisebord på kjøkkenet, og ønsket seg en liten og intim tv-plass. Dermed ble skilleveggen flyttet slik at det ble ett skikkelig stort rom og ett bittelite et.
Kjøkken med stuekrok
- Større kjøkken, plass til langbord og soverom med plass til bredere seng sto på sjekklista vår da vi lette etter en ny leilighet. Ja, og egentlig også veranda, men det punktet røyk, forteller Ida.
Men større kjøkken og plass til langbord ble det definitivt. Kjøkkeninnredningen i stor, raus L setter til de grader tonen for rommet. Du sitter med følelsen av at hele rommet er et gigantisk kjøkken, selv om det også er møblert med spisebord med plass til 12, og en liten sofakrok, som Ida kaller «finstua». Her er ingen kjøkkenøy eller bardisk som skiller kjøkken og stue i en semiåpen løsning, men rett og slett en kjøkkeninnredning som folder seg ut langs to vegger og omfavner hele rommet med kjøkkenfølelsen sin.
Vil du bort fra dette, er det det lille rommet bak doble glassdører som gjelder. Der er det tv-krok for to og arbeidspult.
- Dette er vår lille hule. Det var Anton som ville ha det slik, for å unngå at folk blir sittende rundt tv-en når vi har besøk. Det fungerer veldig bra, sier Ida.
Grader av bærekraft
Ida studerer økonomi og markedsføring og jobber deltid på Ikea. Kanskje ikke overraskende da, at de har mye interiør fra Ikea, også kjøkken.
- Kjøkkenet er Kungsbacka-serien, som er laget av resirkulert tre og plast, forteller Ida mens hun viser fram kjøkkenet, som har én vegg med høyskap og overskap, og én vegg med bare arbeidsbenk. På veggen ville paret ha et organisk materiale, og gikk for bambus.
- Med bambus på veggen og fronter i resirkulert materiale, kan vi i det minste gi inntrykk av at vi er bærekraftige, sier hun, med stor selvironi, vel vitende om at det å være hekta på oppussing ikke er særlig bærekraftig i seg selv. Men det er altså mulig å ta mer og mindre miljøbelastende valg underveis i en oppussing. Å bidra til at det finnes et marked for varer som er laget av gjenbrukt materiale virker lurt. Å kjøpe spisebord på finn.no til en hundrelapp og så slipe det ned og male beina er åpenbart bra. Å velge bambus går også for å være et godt miljøvalg, siden råvaren er fornybar og hurtigvoksende.
- Disse bambusstavene er festet på lerret og ble levert på rull, forteller Ida. De smale stavene skaper til sammen et helhetlig og rolig uttrykk, og kjøkkenveggen uten overskap fungerer også som en fondvegg for hele stue-kjøkkenrommet.
Slagg fra smelteverket
Bygården ble bygd lenge før bærekraft og klimahensyn ble et tema – delvis fordi folk uansett praktiserte gjenbruk og ressursutnyttelse, rett og slett fordi de ikke hadde råd til noe annet. En slags gjenbruk av kortreiste råvarer må det vel også kunne betegnes som når slagg fra smelteverket på Lilleby ble brukt som isolasjon mellom etasjene. Det er i hvert fall Ida og Antons forklaringsmodell på de forkullede restene av glass og mursteinene som de fant da de rev ned taket i leiligheten. Noe skulle jo hulrommet fylles med den gangen bygården ble bygd, og veien bort til smelteverket var kort, så dette var sikkert en grei løsning. Drøyt hundre år etter satte de nye eierne imidlertid pris på å få lagt inn en annen og mer effektiv isolasjon.
LES OGSÅ: Liv Mari bygde nytt hus etter gammel oppskrift i Lånke.
For øvrig er Ida veldig fornøyd med å bo i en leilighet fra tidlig 1900-tall. De har valgt å hedre tidsepoken med noen interiørelementer, for eksempel en vintage art deco-plakat kjøpt i New York. Å bruke profilert listverk, selv om vi er inne i en listeløs trendperiode, var også et valg de gjorde av hensyn til leilighetens natur.
- Bor du i en gammel bygård, bor du i en gammel bygård. Da synes jeg det passer med profilerte lister, selv om stilen vår for øvrig er moderne.
Det hvite listverket skaper dessuten en kontrast til de tydelige fargene på veggene. I dag er været grått, og veggene likeså. Men fargen heter timian, og er egentlig grønn.
- Den skifter med årstidene, så når sollyset kommer i sommer, er veggene grønne fordi de reflekterer lyset, sier Ida. Med løv på trærne utenfor vinduene og grønnere vegger inne, vil en grønn vår avløse den grå vinteren på Lilleby.