Helsebror Aleksander til tjeneste

- Hvor er doen?

Den unge jenta spør forsiktig. Kanskje gruer hun seg for svaret graviditetstesten snart skal gi henne inne på Helsestasjon for ungdom i Midtbyen, Trondheim. Denne ettermiddagen har hun tatt med seg en venninne som støtte.

- Jeg skal vise deg. Ut her og til venstre, sier helsesøster vennlig og viser vei.

Møt Aleksander Finnland Foss. 35 år og Trondheims eneste mannlige helsesøster. Vi må gjerne kalle ham helsesøster, sier han, det er tross alt yrkestittelen. Men helsebror, eller bare Aleksander, går også fint.

Etter ti år som sykepleier, der han jobbet med hjertepasienter ved St. Olavs hospital, bestemte han seg for å videreutdanne seg til helsesøster. Han er vant til å være omgitt av kvinner. I klassen på helsesøsterutdanningen ved NTNU Trondheim var det rundt tretti damer - og Aleksander. Han var den eneste helsebroren da han jobbet ett år på Fauske familiesenter, da han hospiterte på helsestasjonen i Melhus, og nå som han er ansatt i 20 prosent stilling på Helsestasjon for ungdom i Trondheim og 50 prosent på Hegra barneskole, Stjørdal.

Han stortrives som Trondheims - og trolig  Trøndelags - eneste av sitt slag, men kunne gjerne tenke seg flere mannlige kolleger.

- Mangfold er viktig også i denne yrkesgruppa. Det er bra for unge gutter å møte på menn i skolehelsetjenesten, sier han.

I 2014 etterlyste sykepleier Aleksander Foss flere mannlige helsesøstre. Nå er han selv blitt Trondheims første helsebror.

Denne mandags ettermiddagen er venteværelset på Midtbyen helsestasjon full av unge mennesker i store, varme jakker. Lange hestehaler, luer nedi øynene og blikk på mobilen. Flere jenter har tatt med seg en venninne.

- De gjør ofte det, sier Aleksander, da føler de seg litt tryggere.

Her får noen unge jenter satt inn p-stav eller spiral, andre tester seg for kjønnssykdommer. Noen letter hjertet, forteller om alt fra festvoldtekt til trøbbel med foreldrene. Om stress, angst og følelsen av ikke å være bra nok.

Aleksander forteller at jenta som var redd for å ha blitt gravid, sa det hadde blitt litt rot med p-pillene. Han snakket litt med henne om alternative prevensjonsmidler, men hun ønsket foreløpig å fortsette med p-piller. Testen var negativ. Hun sa til ham hun hadde fått seg en lærepenge.

- Hvis det ikke er relatert til seksuell helse, handler det ofte om psykisk helse, sier han om ungdommene som oppsøker helsestasjonen.

- Det er mange som sliter psykisk, synes jeg.

Mangler 21 helsesøstre i barneskolen

Flere sliter psykisk

I fjor høst jobbet helsebroren ved Tiller og Skjetlein videregående skoler i et halvtårsvikariat. Han hadde lest mye om psykisk helse blant ungdom, og sier han ikke ble overrasket over omfanget da han begynte å jobbe. Likevel gjør det noe med deg å sitte ansikt til ansikt med barn og unge som sliter, som forteller om bekymringer, prestasjonspress og at det er tungt å høre mamma og pappa krangle.

Den store ungdomsundersøkelsen Ungdata 2017, foretatt av velferdsforskningsinstituttet NOVA blant 240 700 ungdomsskole- og videregående elever i Norge, ble omtalt i fjor høst. Selv om de aller fleste unge i Norge har det bra, har venner, trives og har god helse, viser undersøkelsen at psykiske helseplager øker:

* Tre av ti norske ungdomsskoleelever oppga å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker som at «alt er et slit» eller at de bekymret seg for ting. På videregående oppgir nærmere halvparten å være plaget av det samme.

* Nesten tre av ti jenter på videregående oppgir at de har «et høyt nivå av depressive symptomer», ifølge undersøkelsen.

* Flere jenter sier de føler seg ensomme: 26,8 prosent oppga at de følte seg ganske eller veldig mye plaget av ensomhet i 2016, mot 22,3 prosent i 2011. For guttene har tallet holdt seg rimelig stabilt på rundt elleve prosent.

* Blant de 8319 trondheimselevene som svarte på Ungdata-undersøkelsen, oppga 57 prosent av jentene og 29 prosent av guttene at de bekymrer seg mye hver uke.

Mer om Ungdata her: De er fremtidsoptimister, likevel øker prestasjonspresset.

Noen ganger blir det umulig ikke å ta med jobben hjem.

- En ungdom jeg møtte for litt siden, traff meg veldig. Han hadde det veldig trasig, du kunne se det på hele ham, på draget over ansiktet. Ut ifra det han fortalte var han deprimert og strevde med negative tanker. Han følte han ikke var bra nok, at han ikke strakk til, sier helsebroren, som henviste gutten videre til psykologen på helsestasjonen.

- Jeg kjenner det i kroppen bare jeg snakker om ham nå, sier han.

Normaliserer ubehagelige følelser

Ungdom har fortalt ham om ensomhet. Bekymringer for søsken. Følelsen av ikke å passe inn. Familieproblematikk. Ungdom med minoritetsbakgrunn som savner familiemedlemmer i hjemlandet.

- En del av jobben handler om å normalisere følelsene, fortelle at det er lov å være lei seg i perioder, være sint, vise følelser, kjenne på at man ikke har det bra. Jeg hadde en elev på en skole som hadde mistet en forelder. Hun, som var kjent for å være glad og positiv, følte hun fortsatt måtte være slik utad. Da må man fortelle at alle som er rundt deg vet at du ikke har det bra, da er det greit å vise det. At det er normalt å være sint og lei seg.

Les også: Søvn, stress, seksualitet og hjelp til å mestre tanker og følelser. Det er hva ungdom oftestkommer til helsesøster med.

Det er også sentralt i mestringsprosjektet «Mest» i regi av kommunen, der han som en av flere helsesøstre har holdt foredrag for videregående elever om bestemte temaer som søvn eller stress.

- Da spør vi: Hva er stress? Hvordan kjennes stress ut i kroppen? Hvordan mestre og møte stress på en god måte? Det er viktig å vise at det ikke er farlig.

Gutters tabu-tema

Per Arthur Andersen (30), eller «Helsebror Andersen» som han kaller seg på Snapchat, har siden april i fjor drevet Oslos eneste helsestasjon for gutter (HFG).

Tre timer hver onsdag ettermiddag dukker de opp på helsestasjonen på Frogner for å lette på trykket og få svar på spørsmål. 75 prosent av de 300 guttene som besøkte helsestasjonen før årsskiftet, ønsket psykisk helsehjelp. Tilbudet er bydekkende.

- Det handler om alt fra dyp depresjon og selvmordstanker til manglende selvtillit, motivasjonsmangel og trøbbel hjemme, sier Andersen.

- Guttene jeg snakker med har aldri sett mannlig helsepersonell som ikke er lege eller kirurg. Det er nesten litt sjokkerende for dem når de møter en som meg, som kan gi dem omsorg, sier han på telefon fra hjemmekontoret denne formiddagen, med en kopp kaffe foran seg og jack russell-terrieren Dina på fanget. Asker har hatt en egen helsestasjon for gutter i flere år. Andersen mener alle kommuner burde hatt det.

Han tror terskelen for å snakke om sex og kropp kan være lavere når guttene møter en mann.

- Man snakker ikke så ofte med gutter om deres forventninger til sex. Akkurat som jenter må også de trygges i sin seksualitet, spesielt når vi vet at deres fremste kilde til seksualopplæring er porno. Det er naivt å tro at ikke de har behov for å snakke om ereksjon, tidlig eller manglende utløsning. Alt dette handler om deres forventninger til seg selv. Det er tabuområder man gjerne ikke snakker så mye om.

Trettiåringen, som er fast ansatt som helsesøster i Oslo kommune, sier de gjerne kunne vært flere helsesøstre. Ikke minst for å løfte opp det med livsmestring og sosiale medier.

- Da vi vokste opp, satt vi ikke med telefonen og så hvor godt alle andre hadde det hele tiden. Det å hele tiden få andres mestring i fleisen, og det å legge ut glansbilder av seg selv mens man egentlig ikke har det bra, gjør noe med kulturen. Dette snakker vi om med ungdommene i fellesskap, og det treffer dem.

Også han påpeker at normalisering av følelser er en viktig del av jobben deres. Som det å få gutter til å akseptere og forstå følelseslivet sitt, vite at de slett ikke trenger å «ta det som en mann».

- Noen av dem jeg møter har det tungt nettopp fordi de ikke har snakket med noen om hvordan de føler og tenker. Får du ikke utløp for følelser og reaksjoner over tid, renner til slutt glasset over.

10 av 3700 er menn

Landsgruppen av helsesøstre (LaH) har 3700 medlemmer. Kun ti av dem er menn. Ingen av dem er registrert i Trøndelag, da Aleksander ikke er medlem.

Leder Kristin Sofie Waldum-Grevbo har flere tanker om hvorfor det er slik.

- For å bli helsesøster må man være utdannet sykepleier, og på sykepleierstudiet er det en lavere andel menn. Rekrutteringsgrunnlaget er i utgangspunktet dårlig, samtidig som helsesøsterutdanningen er en vanskelig videreutdanning å komme inn på.

- Er det et problem at det er få menn?

- Vi vil gjerne ha flere menn i yrket. De passer til yrket, og de som er her trives godt. Kjønnsbalanse er viktig for at tjenesten skal speile hele befolkningen, sier Waldum-Grevbo.

Hun sier en arbeidsgruppe i LaH jobber for å utrede alternative titler til «helsesøster», et tema som har vært diskutert i forbundet i årevis.

Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim, Camilla Trud Nereid, betegner det som et paradoks.

- Hva tenker du om at det er få menn blant helsesøstrene?

- Det er beklagelig. Men det er typisk kvinnedominert yrke. Det er en del av det store paradokset at Norge som verdens mest likestilte land har verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Vi ser det spesielt i yrker som barnehagelærer, lærer fra 1. til 7. trinn og helsepersonell. Tendensen til at kvinner i stadig økende grad dominerer høyere utdanning generelt gjør at vi bekymrer oss for om gutta får de mulighetene de fortjener, sier Nereid.

Hun sitter i Stoltenbergutvalget som ser på ulikheter i jenter og gutters skoleprestasjoner, og sier arbeidet vil gi ny og viktig kunnskap om dette.

- Fagkompetanse og ferdigheter i å bygge relasjon er det viktigste, og det er viktigere enn kjønn. Men vi ønsker selvsagt at barn og unge skal ha rollemodeller fra begge kjønn. Ethvert arbeidsmiljø er også bedre med en god kjønnsbalanse.

- Hva gjør dere for å rekruttere flere menn?

- Vi må jobbe med et spesielt fokus på gutter fra barnehagealder og oppover, slik at de på sikt kan velge andre typer yrker. Dette er et stort lerret å bleke. Ved ansettelser har vi ikke spesielt bedt om mannlige søkere, men vi prøver alltid å speile befolkningens mangfold.

Les også: Trondheim mangler 21 helsesøstre i barneskolen.

Guttepoeng

Lovisenberg Diakonale Høgskole har fått klarsignal fra Kunnskapsdepartementet til å gi menn som søker seg til sykepleierstudiet to ekstrapoeng fra i år, som en prøveordning. NTNU-rektor Gunnar Bovim har tidligere uttalt at studier med mindre enn 40 prosent av ett kjønn skal gjennomføre likestillingstiltak. NTNU-styret har også anbefalt at kjønnspoeng kan vurderes ved studiene til yrker som har en skjevfordeling på 70-30. Kjønnspoeng til mannlige studenter har vært diskutert, men er foreløpig ikke innført ved helsesøsterutdanningen ved NTNU. Førstelektor Vibeke Olufsen ved Institutt for sykepleievitenskap sier hun tidligere ikke har fått gjennomslag for dette, men at helsesøsterutdanningen vil ta opp saken med fakultetsstyret ved neste studentopptak.

I år som i fjor er årets kull på helsesøsterutdanningen ved NTNU i Trondheim kjemisk fri for mannlige studenter. Studieåret 2015/2016 var siste gang de hadde en mann på studiet.

Han het Aleksander Finnland Foss.

- Siden jeg begynte å jobbe her i 2006 har vi hatt én mannlige student, etter det jeg kan huske, sier Olufsen.

Neste studieår skal helsesøsterstudiet ta opp rundt 40 studenter for å møte den økende etterspørselen etter helsesøstre. Olufsen mener det er veldig viktig å ha en tilstedeværende helsesøster på skolene:

- Hvis du får snudd en ungdom fra negative tanker tidlig, før tankene får grodd seg fast, er mye gjort. Vi som jobber med dette vet at det ikke skal mye til. Mange av dem som plages, trenger ikke psykolog, men en god helsesøstersamtale som kan gi dem et puff i riktig retning. Kontinuitet er viktig, at helsesøster er på en skole over tid. Det gir forutsigbarhet og tillit, sier Olufsen, som også trekker frem betydningen av tverrfaglig samarbeid med psykologer.

- Systematisk samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten om elevenes psykososiale miljø og oppvekst er avgjørende for å fremme elevers helse, trivsel og livskvalitet og forebygge psykiske problemer.

Barnevernssaker mest krevende

Onsdag formiddag, Hegra barneskole i Stjørdal.

- Vet dere hvem jeg er?

Aleksander står foran fjerdeklassingene og presenterer seg for den siste klassen på skolen han er relativt fersk på.

- Jeg heter Aleksander og er helsesøster på skolen!

Noen fniser, som enkelte elever alltid gjør når han presenterer seg som helsesøster.

Han spør barna hva de tror de kan snakke med ham om.

- Hvis det er vanskelig hjemme, sier én elev.

- Ja, det stemmer, svarer Aleksander.

I tillegg til å sette vaksiner og måle høyde og vekt, forteller han at de kan komme til ham hvis de har vondt i magen, hvis de har en hemmelighet som er vond eller vanskelig å holde på - eller vil snakke om noe annet. Målet er å fange opp de som trenger det tidlig. Derfor går han noen ekstra runder rundt i gangene, nikker og smiler og forsøker å gjøre ansiktet sitt kjent. Da blir kanskje terskelen for å oppsøke ham lavere. I tredje trinn snakker han med barna om hva som er gode og dårlige hemmeligheter.

På barneskolen har de også sett NRK Supers innslag om hvordan man snakker med barn om seksuelle overgrep. Som helsesøster skal han også bevisstgjøre barn på grensesetting, og hva voksne absolutt ikke får lov til å gjøre med barn. I femte klasse har de fokus på pubertet.

Det mest krevende er når han har måttet kontakte barnevernet på bakgrunn av det elever har fortalt ham. Da må han ofte diskutere sakene anonymt med kolleger.

Aleksander Finnland Foss skulle gjerne hatt mer kontinuitet på ett sted.

- Hva tenker du om at arbeidstiden din er delt mellom Trondheim og Stjørdal?

- Det er ugunstig. Jeg skulle ønske vi hadde større stillinger og kunne hatt en eller to skoler på heltid.

- Har du kjent på dårlig samvittighet overfor elevene selv?

- Ja. Det er kanskje det med at man ikke når over alle. At man må vente med noen til neste dag, eller uken etter.

Ikke kleint

Han synes ikke det er kleint å ta samtaler som enkelte foreldre kan grue seg for i årevis. Da er det heller en og annen tenåring som kan vri seg i stolen når han må stille direkte spørsmål som «har du hatt samleie».

- For meg er det helt greit, men det kan hende enkelte synes det er litt vanskelig å snakke om, smiler han.

Aleksander er glad han valgte å bli helsebror.

- Jeg ville jobbe med forebyggende og helsefremmende arbeid, det brenner jeg for.

Han liker samtalen med barn og ungdom, liker å prøve å hjelpe dem, bidra til at de får det bedre.

Helsebror Aleksander vil på ingen måte sykmelde ungdommen.

- Hva slags diagnose vil du gi dagens ungdom?

- Alt i alt har de aller fleste unge i Norge det bra i dag. Det viser også Ungdata, smiler helsebror Aleksander.