En kvinne sitter på en benk ved kanalen med nesa mot sky. Og nå tar hun den endelig ordentlig i bruk. Nesa altså.
- Jeg har vært sykepleier i 30 år, og når du er sykepleier, puster du gjerne gjennom munnen for å begrense luktene. Men nå har jeg begynt på yoga, og etter alle disse årene, lærer jeg å puste med nesa!
Så bra, for snart kommer våren med alle sine lukter. Har du noen planer?
- Jeg gleder meg til sykkelsesongen. Å sykle rundt i denne byen her, er fantastisk. Jeg kommer fra Hareid, men har bodd i Trondheim i 30 år. Likevel finner jeg alltid noe nytt. Jeg er så fornøyd med denne byen!
Enig, men hvordan havnet du i Trondheim?
- Jeg begynte på sykepleien. Og etter studiene begynte jeg å jobbe på St. Olav.
Same old story, traff et mannfolk og ble?
- Ja! Han er trønder, så vi blir nok værende her. Han jobber på GC Riber, som driver med salt. Matsalt, dyresalt, veisalt. Det er jo ikke de som driver og salter veiene. Men de får likevel mye pepper …
Han driver med salt - og får pepper!
- Ja, og ellers har vi en datter som har flyttet ut og en schäfer som bor hjemme. Han heter Aslan, som løven i Narnia.
Han ser ut som en løve?
- Ja, men han begynner å trekke på årene. Vi bor i byen og går tur overalt. Når du bor i Ila, har du fire minutter til sjøen, ti minutter til skogen og ti minutter til byen. Helt perfekt!
Og så har vi hytte i Hauka, litt forbi Støren, opp mot Budalen. Der kan man se utover hele dalen og koble ut alt. Det er ei tømmerhytte fra 60-tallet som verken har strøm eller vann, men vi har solcellepanel og gasskomfyr.
Og radio.
Herlig klassisk hytte! Og sikkert strålende skiføre om dagen?
- Joda, men jeg har ikke ski.
Hæ?!
- Sist gang jeg gikk på ski, var jeg 20 år. Siden har det liksom ikke blitt noe av. Selv om vi jo har alle muligheter for ski, på hytta også. Mannen min og jeg snakker mye om at vi kanskje skulle gjort noe med det. Men så har vi jo en hund som ikke kan gå på ski.
Akkurat ja, schäferen får skylda …
- Ja. Hehe. Så når vi er på hytta, spiller vi kort og ludo. Og holder på litt med ved. Og så hender det innimellom at mannen min drar alene og hører på heavymusikk, mens jeg er hjemme og vasker leilighet.
Det høres jo ut som en ordning han kan være godt fornøyd med. Enn du, hva gjør du når du ikke vasker hus?
- Jeg har jobbet på sykehuset i mange år, i en liten avdeling for ryggmargsskadde, de som hadde sykdommer i ryggmargen, og de som hadde vært i trafikkulykker, stupeulykker, motorsykkel. Man blir jo godt kjent med pasientene når de ligger der mellom tre og seks måneder og enda lenger. Men så fikk jeg en skade i skulderen, så nå går jeg på avklaringspenger og vet ikke helt hva våren bringer og hva jeg vil gjøre.
Har du noen tanker da?
- Det er ganske uvisst. Skulderskaden er operert tre ganger og blir ikke noe bedre. Det startet i 2010, ble masse komplikasjoner. Jeg er en sånn som står på, veit du, så da fikk jeg svi. Det har vært gradert sykmelding, operasjon, komplikasjon, opptrening, operasjon og så videre i lange tider. Jeg har prøvd en del jobber, mest innen helse. Hjemmesykepleien, Hjorten sykehjem, Trondhjem Hospital, Aleris…, men det har ikke gått, så tankene mine går nok mot frivillig arbeid. Noe må jeg da kunne brukes til, jeg har jo en yrkesbakgrunn. Men den siste jobben jeg forsøkte, var på en hundesalong. Masse herlige hunder, hvor vi drev med klipping, sjampo, styling.
Det var noe helt annet, hva gjør man når man styler en hund?
- De kommer jo inn som noen store hårdotter. Og når de går ut, er de litt mer oppesen, halen er klipt og pelsen stelt. Det var fullt kjør. 10-13 stykker om dagen, fra de største til de minste. Jeg drev mest med sjamponering og føning. Men skulderen krangla seg til. Det ble for tungt. Nå er jeg på overtid med arbeidsavklaring. Det er hardt å svelge, men helsa må gå foran. Jeg har jo jobbet mange år med mennesker i de svakeste situasjoner, mange som alltid vil være med meg. Tunge historier. Men vi har hatt masse artig også! Humoren på avdelingen er ganske tøff, jeg kan alle banneord fra nord! Huff, jeg har trivdes innmari godt, men det er jo nedskjæringer, og på en sånn avdeling kan du ikke bare ta de lette oppgavene, du må være med på alt.
Har jobben din påvirket tankene dine om liv og død?
- Selvfølgelig. Masse. Alt er jo farlig! Hehe, neida, men jeg har respekt for fart, jeg har litt angst for at mannen min kjører motorsykkel. Men jeg har jo også sett at folk har tatt et skritt bakover, og falt og brukket nakken. Så alt kan jo skje. Det er lett å tenke at problemet for en som sitter i rullestol kun er at han ikke klarer å gå. Men det er jo mye mer. Evnen til å gå på do, seksualfunksjonen, mulige brannsår fordi de ikke føler varme.
Men nå ble det visst mye mørkt …
Ja, la oss se på sola!
- Ja, herlig sol! Det er derfor jeg sitter her. Jeg hadde glemt at det var vinterferie, egentlig skulle jeg på yoga. Har nettopp begynt å teste det ut. Jeg drev litt med turn som barn, men alderen har gjort sitt, kroppen er blitt stivere, jeg skal nok ikke ned i spagaten igjen. Men jeg hadde virkelig ikke drømt om at yoga skulle være så bra.
Bare det å ha fokus på pusten!
Ikke sant! Da passer det jo bra med en pust i bakken!
hilde.ostmoe@adresseavisen.no