Med skjenkesteder, teater og revy var Ila en bydel for forlystelse og underholdning. Men bydelen markerte seg også i en annen åndelig retning. Her ble det i 1870-årene etablert en katolsk menighet, Jesu Hjerte menighet, med kapell på Abelsborg gård i 1875 og en stor nybygd kirke i 1880, Jesu Hjerte kirke.
Det var ikke ilingene selv, men en fransk pastor, Claude Dumahut, som opprettet den katolske menigheten i Trondheim. Han kom til byen i 1872 på ordre fra den første lederen av det apostoliske prefektur i Norge, prefekt Bernard. I menigheten fikk Dumahut med seg katolikker som hadde slått seg ned i Trondheim, samt et par norske konvertitter.
Byggingen av den store kirken på et jorde ved Abelsborg startet i 1878. Menigheten hadde på det tidspunkt ikke mer enn ti medlemmer, og finansieringen skjedde med betydelig støtte fra katolske kilder i utlandet. Kirka ble tegnet av arkitekt Carl Julius Bergstrøm og reiste seg som et ruvende byggverk i tre etasjer, med tre høye og spisse tårn som hevet seg over den lave trehusbebyggelsen i Ila. I tillegg til selve kirkerommet inneholdt bygningen presteboliger og lokaler for et kloster og presteseminar.
Tidlig i 1880-årene sluttet en gruppe på fem franske St. Josefssøstre seg til det lille katolske miljøet i Ila. De virket i menigheten frem til 1887, da de ble avløst av nonner fra en annen orden, St. Elisabethsøstrene. Nonnene innredet sykehus i kirkebyggets 1. og 2. etasje, mens de fikk bolig i 3. etasje. Sykehuset innledet et samarbeid med byens leger og øvrige sykehus og ble på kort tid en del av det ordinære helsevesenet i Trondheim.
Den katolske kirka i Ila ble mer og mer et sykehus, og lederne av Jesu Hjerte menighet begynte snart å se seg om etter et sted å bygge ny kirke. Det fant de på den nedlagte jernbanestasjonen på Kalvskinnet, der lokomotivstallen helt på slutten av 1890-tallet ble ombygd til kirke, mens verkstedbygningen ble ny prestebolig.
I Ila, der Hans Nissens gate var en del av en bymessig regulering på 1880-tallet, fikk folk et sykehus som nær nabo i stedet for den svære katolske kirka som bare et fåtall hadde brydd seg om. Omkring 1900 hadde Jesu Hjerte menighet fortsatt ikke fått mer enn førti medlemmer, av dem bare et fåtall fra byens egen befolkning.
Her finner du mange flere bilder og fortellinger om Trondheim før og nå
Det fantes andre måter å vise omsorg enn med forkynnelse og bønn. Det var kjøpmann Hans Nissen et eksempel på med sin store testamentariske gave til byens fattige. Testamentet var satt opp i 1787, og Hans Nissen og Hustrues Stiftelse startet sin velgjørende virksomhet ved Hans Nissens død i 1807. Blant annet ble elevene ved Ilens friskole tilgodesett med årlige renteinntekter av 100 riksdaler.
ukeadressa@adresseavisen.no