- Jeg husker at det var mørkt og at det luktet kull. Da jeg morgenen etter så en familie krype ut av en kasse på gata, tenkte jeg: «Hjelpe meg, hva er dette?» gjenforteller 51 år gamle Ellen Spinnler.
Hun er opprinnelig fra Buvika i Skaun, men tilbringer tre til fem måneder hvert år i Madagaskar. Det er verdens fjerde største øy, og ligger på østsiden av Afrika.
- Jeg ble sjokkert over fattigdommen, men så møter folk deg med et smil. Og det er så smittsomt. Vi er opptatt av å analysere gårsdagen og planlegge morgendagen. Madagassere lever i øyeblikket, sier hun videre. Hennes første møte med Madagaskar var i 2011.
NY SERIE - TRØNDERE I VERDEN: Roars drøm i Portugal ble til et branninferno
Fikk napp på dansegulvet
Hun forelsket seg raskt i innbyggerne og øya, og skulle gjerne bodd i landet, men på grunn av uroligheter bor hun fremdeles i Basel i Sveits. Kjærligheten førte henne til alpelandet som er kjent for dyre klokker, hemmelige kontoer og verdens beste sjokolade.
- Han var fisker som hadde kommet til Orkla. Han fikk ikke noe napp, og havnet på diskotek. Der befant jeg meg og var ute og «fisket», sier Spinnler med en latter i telefonrøret.
Ekteskapet varte ikke, men Spinnler fant kjærligheten med en annen sveitser, som hadde bodd lenge i Madagaskar. I 1994 hadde han startet et reisebyrå på øya.
- Jeg jobbet i helsevesenet i Norge og Sveits i 27 år. Så sa jeg til slutt nei. Jeg kjente at jeg kom til å møte veggen hvis jeg ikke tok bedre vare på meg selv, sier hun.
Kristiansunder har drømmejobben på «The World»
Tusenvis av strikkede luer
Nå jobber hun delvis med reisebyrået til samboeren og med hjelpeorganisasjonen Tsarabe Madagaskar. Reisebyrået spesialsyr reiser for turister som vil se Madagaskar. Hjelpeorganisasjonen arrangerer ferieturer for døve barn hvert år, de betaler lønninger til lærere ved en skole og de har hatt en del byggeprosjekt tilknyttet helsesenter.
For fem år siden spurte Spinnler en bekjent om hun ønsket å hjelpe til med å strikke luer og sokker til nyfødte i Madagaskar. I høylandet kan det krype ned mot null grader om vinteren.
- Hun startet en egen Facebook-gruppe, og da tok det helt av. Det må være hundrevis av nordmenn som har hjulpet til, og nå er det også noen sveitsiske damer som har slengt seg med. De siste fem årene har vi tatt med tusenvis av luer til helsestasjoner i Madagaskar, sier Spinnler. Hun aner ikke hvor mange luer hun har tatt med til nyfødte barn.
- Jeg sluttet å telle for flere år siden, sier hun.
Har publisert fotobøker
Selv om hun også har begynt med strikkeundervisning i Madagaskar, så innrømmer 51-åringen at hun ikke er noen lidenskapelig strikker.
- Fotografering er min største hobby, og jeg har alltid kamerasekken med meg når jeg er ute og reiser, sier hun.
Fotointeressen har resultert i tre publiserte bildebøker, to av Madagaskar og én om Komorene. Den siste kommer ut i april i 2018.
- Det startet med at jeg arvet fotoapparatet etter min bestefar da jeg var ni år gammel. Etter den tid har jeg alltid hatt et kamera i nærheten sier hun.
- Jeg er mest glad i å ta bilder av hverdagssituasjoner, men har også tatt mange dyrebilder, spesielt i Madagaskar.
Ellen gjorde sin drøm til virkelighet - har du eller noen du kjenner forlatt Trøndelag?
Fortell oss om det! Bruk epost: camilla.kilnes@adresseavisen.no