Å være inne i en boble kan være fint. Men det gjelder å komme seg ut i tide. En mislykket forelskelse er et eksempel på et lite blivende sted. I ettertid er det så åpenbart, men der og da er du blind. Andre bobler er morsommere å være i, men her gjelder også regelen: Kom deg ut i tide.

Her en søndag gikk jeg hjem fra en litt seig film. Da jeg kom ut av kinomørket var det skumring. I Elvegata var det kun lyden av kråker som dominerte. Og vinden. Ikke et menneske å se før en litt korpulent mann med en hund kom imot meg. Hæ, er jeg våken nå, var min første tanke.

Merkelig, tenker du nok, at det var min første tanke, men da skal du vite at jeg akkurat hadde forlatt en fransk film om en mann som gradvis mistet kontakten med hverdagsrutinene og virkeligheten. Til slutt lar han seg dressere som en hund. Dette var dessuten siste filmen i en lang rekke dramatiske, innsiktsfulle, men ikke minst også enkelte surrealistiske fortellinger fra ulike land. For i en hel uke befant jeg meg inne i en boble - denne gange i en filmboble, under filmfestivalen Kosmorama.

Les flere tankestreif av Kjerstin Rabås her

I denne tilstanden er det best å omgi seg med mennesker i samme boble. Det er de som forstår hvilke drama du har vært vitne til, og hvilke følelsesmessige berg og dalbaner du har utsatt deg selv for. Og det frivillig. Denne søndagen sprakk filmbobla, og jeg var tilbake i det normale livet, men bare for en liten stund.

For nå befinner jeg meg i en ny boble. Denne gangen har jeg dukket ned i glefsene kommentarfeltene i sosiale medier. Gang på gang kommer jeg til bevissthet sittende med mobilen idet jeg blar meg nedover lange samtaletråder, fullspekket av krasse ord og fordomsfulle skildringer av spesielt politikere og medier.

Du kan på mange måter si at det er jobben min å holde meg oppdatert. Det er i hvert fall den unnskyldningen jeg har støttet meg til. Men nå er det fare for at det har gått for langt. Årsaken er at jeg sitter med en snikende følelse av at verden er i ferd med å gå av hengslene, at alt er svart/hvitt. Når det som tidligere ble oppfattet som fakta blir latterliggjort, er det lett å få en følelse av at folk har mistet forstanden.

Da ekspresident Barack Obama nylig ble intervjuet av den tidligere senkveldverten David Letterman var han bekymret for at mange får nyheter kun valgt av algoritmer på sosiale medier. - Hvis du ser på Fox News, bor du på en annen planet enn du er hvis du hører på National Public Radio. Du befinner deg da i en boble. Det er derfor politikken er så polarisert akkurat nå.

Mannen som til slutt oppfører seg som en hund i filmen «Dog» lar det skje sakte. Han klarer ikke å ta grep. Stiller ingen spørsmål. Han lar seg lydig dressere. Det går så langt at han til slutt legger seg lydig og sover i en hundekurv på gulvet.

Etter dypdykket i kommentarfeltene sitter jeg igjen med en følelse av avmakt. På tide å sprekke den bobla også? Hvis ikke er det fare for at jeg blir en hund som jager min egen hale. Løpende rundt i sirkler.