En tur med Gråkallbanen til Lian var en attraktiv tur i seg selv, i tillegg til at stedet ble en ny innfallsport til Bymarka. Vinters tid var det i bakkene rundt restauranten et yrende liv av folk som rente og hoppet på ski eller akte på kjelke, mens andre bare tok livet med ro i solveggen.

Lian restaurant var reist som et moderne tilbygg til hovedbygningen på Lian gård. Arkitekt F.W. Rode hadde tegnet restauranten i funksjonalistisk stil, som en høy og rund bygning i kontrast til den gamle trønderlåna, som også ble ominnredet og tilpasset den nye virksomheten på stedet.

Her finner du flere bilder og fortellinger fra Trondheim før og nå

Lian var fra gammel tid et bruk under Nedre Stavne (Cecilienborg) og lå fra 1797 under Ferstad gård. I 1848 ble Lian skilt ut som selvstendig eiendom og drevet som ordinært gårdsbruk til 1917 da gården ble kjøpt av A/S Graakalbanen.

Direktør Nils Bøckman hadde langsiktige planer for den nye forstadsbanen, som ble påbegynt i 1918 og bygd ut etappevis fra byen. I 1925 var Gråkallbanen nådd frem til Ugla, der et strategisk plassert gjestgiveri var et attraktivt mål for mange reisende med banen. I 1931 brant dette utfartsstedet ned til grunnen og ble erstattet av Lian restaurant, som sto ferdig da banen videre opp til Lian åpnet for ordinær trafikk 28. oktober 1933. «Fra dens verandaer og vinduer får man en utsikt som der skal letes lenge efter maken til,» het det i Adresseavisens omtale av den nye toetasjes «funkisrestaurangen».

Den offisielle åpningen av den nye banestrekningen og restauranten fant sted 17. november 1933. I sin tale pekte Nils Bøckman ut det neste målet for Gråkallbanen, Fjellseter i den sentrale delen av Bymarka, tre og en halv kilometer unna. Dagen etter var det ny fest på Lian, med alle arbeiderne fra banen og restauranten, samt hele vognpersonalet som gjester.

Nedenfor lå Lianvannet allerede med blank og fin skøyteis. Første helgen etter åpningen var det «ildfest» på vannet og dans i restauranten, der et kjent navn fra byens hotellbransje, Chr. Nissen på Phoenix, var tiltrådt som restauratør.

De første årene etter forlengelsen av Gråkallbanen til Lian var trafikkveksten moderat. Mange fulgte gammel vane og brukte som før Steinberget og Møllebakken for å komme seg på tur. Men i de siste årene av 1930-tallet økte trafikken på banen betydelig, og det ble ofte trengsel på vognene opp til endestasjonen - og på Lian restaurant.