I det svake taklyset står de der helt paralysert, stirrer rådvilt. Noen i unaturlige klynger, andre med potene godt plassert på en hylle, som om de speider etter naturen. For dette er et umulig stykke natur. Eksotiske fugler, store rovdyr og slanke planteetere i ett og samme rom.

Hvor ble det av løveungene? To løveunger fra 1899 skal ned i utstillingen, men Per Gätzschmann og Helen Komini Knudsen sliter med å finne rett hylle.

- Der! Per Gätzschmann titter spent mellom hyllene. Han finner fram en tigerkatt, en snøleopard, flere villkatter og til slutt to løveunger. Gätzschmann er taksidermist, det vil si han modellerer, preparerer og konserverer dyr og fugler. Nå er han på jakt etter villkatter som skal presenteres for publikum. Utstillingsformgiver Øylov Emma Cyvin og arrangementskoordinator Helen Komini Knudsen hjelper til i jakten på kattedyrene.

Øylov Emma Cyvin har et godt tak på løveungene.

Dødelig handel

I utstillingen Dødelig handel på NTNU Vitenskapsmuseet retter de søkelyset på faunakriminalitet og illegal omsetning av biologisk materiale. Nå får de utrydningstruede villkattene en ekstra oppmerksomhet.

- Kattedyrene er pattedyr og består av 38 arter.

Villkattene blir tatt ned fra loftet og bringes ned i utstillingslokalene.

Av dem er det mange som har nedadgående bestander. I den siste rødlisten har 29 av disse artene en negativ bestandsutvikling. Flere av artene er med andre ord definert som sårbare eller truede arter, forteller førsteamanuensis Per Gustav Thingstad.

Mange av de utenlandske kattene som befinner seg i samlingene kom til museet på slutten av 1800-tallet.

- Det ser vi også nå på snøleoparden som vi stiller ut. Den er fra slutten av 1800-tallet. Vi driver ikke lenger aktiv innsamling av disse artene til museet. Det var et resultat av bytteavtaler i tidsperioden rundt slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet, da det var viktig for museene å få tak i eksotiske dyr for å vise dem for publikum. Og det er sånn sett fortsatt aktuelt å vise fram dyrene. Heldigvis har vi noen gamle preparerte som er delvis restaurert slik at vi kan presentere dem i dag. Snøleoparden er ikke slik vi ville ønsket å vise den fram nå, men vi må benytte den til noe fornuftig når vi først har den i våre samlinger, sier Per Gustav Thingstad.

Snøleoparden tåler ganske mye. Fordelen med kunstige øyne er at de tåler en grov vask.

Truede villkatter

De ville kattene har en utsatt situasjon på grunn av oss menneskene, mens tamkattene finnes det millioner av og i enorme populasjoner.

- Vi bygger ned de naturlige habitatene til de ville kattene. De forsvinner på grunn av menneskelig aktivitet. Spesielt tigeren som blir misbrukt i folkemedisin. I Asia er det stor tro på at deler fra kattedyret virker mot kreft, som potensmiddel og lignende.

Enkelte arter, som tigeren, er mer utsatt for illegal handel blant annet på grunn av overtro, forklarer Thingstad.

Taksidermist Per Gätzschmann blåser nytt liv i løveungene.

Bevisstgjøring

Ved Vitenskapsmuseet ønsker de å gjøre oss mer bevisst på dette når vi reiser ut som turister i landene der det er illegale markeder, slik at vi ikke bidrar til å øke trusselen og presset på disse artene. Vi skal i alle fall ikke handle og ta med disse produktene inn i landet. Museet understreker at ingen av eksemplarene på museet er drept med det formål å stoppes ut.