Adresseavisen er landets eldste avis og har kommet ut siden 1767 - på papir, selvsagt. Adresseavisen som nettavisen er av langt nyere dato med første «utgave» i 1996 - men sett i et teknologisk perspektiv så snakker vi her om jura-tiden hva digitale medier angår.
Ved hjelp av det hendige verktøyet archive.org har vi kunnet gå tilbake i tiden og hentet inn noen øyeblikksbilder av hvordan adressa.no har sett ut på ulike tidspunkt i vår historie. Disse skjermdumpene gir et både informativt og humoristisk blikk på hvor mye som egentlig har skjedd siden internett ble allemannseie på tampen av 1990-tallet. Den gangen framsto adressa.no mer som et lite sideprosjekt til det som var vår kjernevirksomhet, nemlig det å gi ut en papiravis. I 2018 er dette bildet snudd på hodet. Nå er det i hovedsak vår digitale satsning som når ut til flest folk og blir mest lest. Adresseavisen har forandret seg fra å være et nyhetsmedie som ga deg nyheter èn gang i døgnet til å bli en moderne nettavisen der nyheten blir oppdatert 24 timer i døgnet.
Så bli med på en tur på gjengrodde stier og opplev adressa.no slik den en gang var.
15. september 1996
Det er ikke mulig å oppdrive et skjermbilde av adressa.no fra oppstarten i 1996, men Harry Tiller som da var prosjektleder for den beskjedne satsningen på dette nye og merkelige mediet som hadde kommet, sier til adressa.no at de var en svært liten gruppe. En av de første nyheten på adressa.no var historien om japanske Norioki som hadde reist jorda rundt på jakt etter sine musikalske helter i Stage Dolls. Torstein Flakne og Terje Storli ble så begeistret over denne handlingen at de ga sin japanske fan et sandwich-kyss på torget i Trondheim.
«Om Sugasaki virker lettere sjokkskadd over å se sine trønderske idoler på nært hold, virker Flakne og Storli omtrent like sjokkert over at jenta har reist så langt på grunn av dem. - Vi har ikke engang vært i Japan, vi, sier Storli, som antar at de har solgt 10000–15000 av hver plate «borti der», som han sier. - Vi ligger på internett, og jeg har fått brev fra USA og Australia, men jeg har aldri opplevd at folk kommer hit!»sa Flakne».
Etter at Tiller sluttet som prosjektleder for adressa.no overtok Torstein Hanssen og nettsatsningen ble satt mer i system. Etter hvert kom både utviklere og markedsansatte til og ved inngangen til 2001 var adressa.no blitt en liten redaksjon i redaksjonen hos Adresseavisen.
26. april 1998
«OWHÆÆÆÆH!!! - Lytt på D.D.E.s nye CD» lød overskriftne på adressa.no denne dagen. Vi kunne også melde om at Frostating lagmannsrett skrev rettshistorie da en mann ble frifunnet for incest etter sin død. Det var ikke mange bilder å spore på nettstedet vår den gangen, men nyhetene var i det minste timesferske.
15. november 1999
«Jeltsin vil ha Putin», skrev vi den 15. november 1999. Vladimir Putin var sittende statsmininister i Russland dette året og president Boris Jeltsin varslet klart og tydelig hvem han helst ville ha som sin etterfølger..
På dette tidspunktet var utformingen og design på adressa.no fortsatt noenlunde minimalistisk, men allerede her kan vi se mange av de forstyrrende elementene som preget de fleste internettsider fra dette året og mange år framover begynne å gjøre sitt inntog. Poenget var å få plass til så mange elementer som mulig i toppen av siden.
5. desember 2000
Ett år senere har adressa.no fått grunnmuren av den utformingen som skulle bli værende i nesten ti år. Den venstre stolpen blir brukt til en meny der leserne kunne velge i ulike seksjoner. Fortsatt er det smått med bilder på nettstedet, men plassen i første skjermbilde utnyttes for alt den er verdt.
5. desember 2000 kan vi lese at Mette-Marit som på dette tidspunktet var Kronprins Haakon sin forlovede, ville delta på utdelingen av Nobels fredspris. Adressa.no hadde også fått plass til en spesial-seksjon som het «Kongelig forlovelse» der alle nyhter om Kronprins Haakong og Mette-Marit ble samlet.
23. august 2001
Information overload. I 2001 gjaldt det å klemme så mye informasjon som mulig på minst mulig plass. Den lange menylinjen til venstre hadde nå fått sin ferdige utforming. Hver seksjon hadde flere underseksjoner og «Siste 50 nyheter» -stripen var på plass på høyre side. I tillegg hadde adressa.no flere service-seksjoner som Cafeguiden, TV-oversikt, Webkamera, Scoringstelefon og poll. I vignettstripen på toppen hadde vi også klart å få klemme inn både søk, Ut-magasinet og RBK-fotball ( senere 100% fotball) i tillegg til Vinslipp, TV-oversikt og kontakt-info.
Hovedsakene denne dagen var at Rosenborg gikk videre til mesterligaen etter at Roar Strand hadde sin store kveld.
24. september 2002
Året etter kunne adressa.no puste litt ut. Borte var mye av de forstyrrende små-elementene på fronten og helhetsinntrykket var en nettside det var lettere å navigere på. Faren for ambulansestreik var en sak som opptok mange i Nord-Trøndelag og snakkisen på Lerkendal var hockekysveisen til Knut Torbjørn Eggen.
23. desember 2003
«En slags hvit jul, lell» var budskapet til de som fryktet for en snøløs jul. Øvrige nyheter var bølgen med hærverk mot Club 4 shop i Innherredsveien. Menyen på venstre siden var blitt slanket og høyrestolpen som i årene framover var forbeholdt kultur -og underholdning var nå vokst seg så stor at den rakk helt til toppen av forsiden. Radio-Adressa var også på plass med sin webradio, og hele nettstedet hadde fått en ny logo og ny header.
30 desember 2004
Adressa.no hadde fått et helt ny design. Samtidig var nyhetsbildet preget av tsunami-katastrofen i Thailand. Adressa sendte reportere til landet. Nyheten var hovedfokus gjennom hele januar 2005.
8. september 2005
En kjent politiker fra Kystpartiet ble tatt på fersken da han urinerte i garderoben på Britannia hotell og Marit Bjørgen hadde solgt huset og flyttet hjem til mamma og pappa. Menylinjen på venstre side hadde nok en gang vokst seg stor og fet og stadig flere elementer ble lagt til første skjermbilde.
6 september 2006
Nok en ny design på toppen. Sintef til krig mot snorking og adressa.no lansert muligheten til å se TV-nyheter på nett ( fra TV-Adressa). I toppen var faste elementer som Radioadressa, Fotballadressa, UtGuiden, Kundeservice, Markedsplassen og nyskapningen Økonomiadressa på plass i egne faner.
12. mars 2008
Gjennom hele 2007 var det få forandringer å spore på adressa.no, men i 2008 ble satsningen på flere og større bilder tydelig. Kaizer's Orchestra var keiserne av norsk rock og strippedebatten foregikk i mer eller mindre sømmelige former.
En av nyvinningene av året var «Dyreklinikken» ved Catalina H. Musinoi. En av årets mest leste nyhetssaker ble også publisert denne dagen, nemlig «Kvinne grodde fast til toalettsete».
23. september 2009
Her hadde det skjedd saker og ting. Høyoppløselige flatskjermer hadde overtatt for de gamle CRT-monitorene og adressa.no var ikke til å kjenne igjen. Borte var alt som var fokusert til venstre på siden. Borte var også alle små knapper og bannere som viste vei inn til underseksjoner. Helhetsinntrykket var en ryddig nettavis som både var lett å navigere og lett å lese.
30. oktober 2010
Adressa.no hadde vunnet prisen for årets lokal nettsted og vi vokste ut i bredden. Større og bedre bilder, fargekoder på vignettene for underseksjoner og et større fokus på Ut-guiden ( Det skjer). Alle menyer på venstre side var forlengst en saga blott, men nå begynte menyvalget å vokse seg stort på toppen av siden.
22. november 2013
Hvit, lynrask og lekker. 2013 var det året da adressa.no fikk sin utforming som mer eller mindre er i bruk den dag i dag. Kun en liten stripe øverst på headern viser videre til underseksjonene som kan telles på ti fingre.