- Vi er en utdøende rase, sier Erik Bjerge der han sitter og «ser på livet» denne solskinnsdagen i Trondheim.

Han sikter til røyken han vipper mellom to fingre i solskinnet.

Blir dere stigmatisert?

- Næh. Jeg er vant til å røyke ute, har i hvert fall gjort det de siste fem årene.

Hva betyr røyken for deg?

- Næsjda, det er vane. Skal ikke si noe annet. Det er jo et avbrekk, men som pensjonist har jeg mer enn nok tid.

Hva har du pensjonert deg fra?

- Jeg har jobbet med å selge hus i tredve år, som prosjektmegler. Jeg sluttet da jeg var et par og seksti, og siden har jeg kjørt minibuss for et privat firma her i byen. Jeg kjører alt fra eldre som skal på dagsenter, skolebuss og matebuss for AtB og sightseeing for Hurtigruta og Visit Trondheim. Alt mulig. Skikkelig artig! Men nå har jeg en pause. Jeg har fått grå stær og skal opereres i mai. Da tar det vel et par måneder før jeg kan kjøre igjen.

Gruer du deg?

- Jeg gjorde det, men alle sier det er gjort på én time og at det er ikke noe problem.

Og pensjonisttilværelsen ellers?

- Helt topp! Jeg har grei pensjon og lever godt. For tre år siden solgte vi rekkehuset på Byåsen og kjøpte en leilighet på Hospitalsløkkan. Alt på ett plan og med parkeringskjeller og alt det der. Litt mer bekvemt, og det passer med alderen. Så nå bor vi i byen, kona og jeg, og går hit på ti minutter.

Går, spør fotografen, jeg sitter og kikker på sykkelen din...

- Den er kona sin. I år begynte jeg å sykle først nå, jeg sykler ikke om vinteren.

Nå får du sommeren en måned før de på Byåsen?

- Ja jøss! Slæpp snømåking. Nå hadde vi ikke stor hage, men snømåking ble det jo. Det var godt å komme seg ned på flata.

Hva bruker du ellers tida på?

- Vi drar på noen turer, kona og jeg. Nå skal vi til Lofoten om en tre ukers tid, så skal vi til Athen utpå høsten - og i sommer reiser vi til Sverige en tur.

Jøss.

- Ja, vi skal noe hele tiden. Pensjonistene har det travelt, vet du. På turene til Lofoten reiser vi med en gruppe i buss, og da er alt ordnet vet du.

All inclusive! Det er kanskje ikke noe bamseklubb til barna lenger, men ellers er alt ordnet?

- Ja, ha ha. Barna er jo i førtiårene nå, så de klarer seg selv.

Har du en favorittbenk her i byen?

- Nei da. Jeg drar rundt. Tidligere i dag satt jeg på en benk i Jomfrugata, og da kom det en tyrker og begynte å prate. Han har bodd og jobbet her i tredve år, og nå var han litt irritert på kommunen fordi de stengte av alle gatene så det ikke kom noen til restauranten. Jo, jeg treffer nå bestandig noen. Og folk snakker. Og så er jeg med i Odd Fellow Ordenen.

Hva gjør egentlig de?

- Det er en orden med både herre- og damelosjer. Vi har møter, som er bare for oss. Vi samler inn penger til veldedige formål, akkurat nå til den nye redningsskøyta. Iblant er vi verter på Kirkens Bymisjon, så der var jeg forrige tirsdag. Ja, sånne ting.

De blir ofte myteomspunnet disse losjene, disse lukkede rommene hvor vi andre ikke får innpass...

- Nei, nei. Det er ikke noe sånn råhemmelig.

Du har ingen betenkeligheter med å være med?

- Nei. Jeg tror det var mer sånn før, jeg. Moren og faren min var med, og så har jeg noen kompiser som spurte om jeg ville være med. Etter ti år sa jeg ja. He he. Det er i hvert fall fem herrelosjer i Trondheim, og en fire-fem damelosjer. Nå har jeg vært med i 26 år. Vi prøver å få med yngre folk nå.

Har dere spesielle ritualer?

- Ja, det har vi. Men det vil jeg ikke fortelle noe om, smiler han.

Får dere utdelt spesielle navn? Som «Ridder av ...»?

- Nei. Det er noe sånt i Frimurerlogen, men det vet jeg ikke noe mer om. Vi har ikke noe sånt. Vi har noen titler som følger funksjoner, som kasserer og ulike lederfunksjoner, men det er ikke noe sånt «Storridder av 17. grad» og sånne ting, nei. Ha ha! Vi driver mest med det sosiale, det er et brødreskap. Hvis noen blir dårlige, tar vi oss av dem. Slike ting.

Det høres da hyggelig ut. For dem som er med i hvert fall.

- Ja, det er det. Bare si fra så skal jeg sørge for at du skal få kontakt.

Er det ikke kriterier å følge?

- Jo, for å bli med må du bli invitert. Så kaller vi inn til møte, så de får sett hva det er og får forklart litt. Deretter får du besøk av noen av medlemmene hjemme.

Hjemmebesøk! For å sjekke hvordan man har det, at ting er på stell?

- Nei, ikke for å sjekke. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, om du bor bra eller noe sånt. Det handler ikke om status. Det tror jeg det gjorde en gang i tiden, men det var nok før min fars tid, også. Vi har med alt mulige slags folk. I min losje, Eystein-logen, er vi noen og åtti stykker. Vi var 100 år i januar.

Du skjønner jeg blir veldig nysgjerrig når jeg spør deg om ritualer og du ikke svarer...

- Ja, spesielt når du er journalist. Det skjønner jeg godt. Ha ha!

Så disse ritualene... Dere drikker ikke blod og sånt?

- Det hadde gjort seg, du. Drikke blod og ofre folk og sånt, ja. Ha ha! Nei, du verden, da hadde ikke jeg vært med. Det er mindre spektakulært enn nattverd, altså.

Hva annet opptar deg for tiden?

- Næh. Ikke noe spesielt. Det eneste som irriterer meg nå, er at de holder på med hun Trine Skei Grande. Det er ti år siden. Å holde på å skrive om det der, det er jeg uenig i. Alle folk har et eller annet, det er ikke noe problem å finne noe. Det der liker jeg ikke. Men selvfølgelig, de metoo-greiene, det synes jeg er greit. Det må belyses. Men å lete etter gamle ting som skjedde for mange herrens år siden…

Du synes det blir for mye?

- Ja, for mye tull. Jeg synes det er mer fjas enn før. Altfor mange spissformuleringer. Og du kan skrive at jeg er sjokkert over ordbruken til han presidenten borte i USA. Jeg skjønner ikke at folk kan ta det alvorlig. Det er jo livsfarlig at en sånn mann holder på.

Hvordan skal dette gå, tror du?

- Nei, det er jeg ikke så redd for. Jeg tror ikke én mann klarer, som Hitler, å bare sette i gang. Jeg tror ikke han har så mye makt heller, presidenten.

En heftig sammenligning der?

- Den var ikke ment sånn, men han har ikke den makten som de gamle diktatorene hadde. Men jeg er litt sjokkert over språkbruken hans. Det er ungdomsskolesnakk, altså! Som i dag; å sende ut en twittermelding om at FBI-sjefen er «slimy» og greier. Å bruke sånne uttrykk. En president! Altså, han er på topp i USA! Å kalle folk for en slimål, nei da blir jeg... men det går tydeligvis hjem borti der.

Hvordan synes du retorikken her hjemme holder seg da?

- Forholdsvis greit synes jeg. Det er ikke amerikanske tilstander, selv om de har litt lett for å henge seg opp i småting og hakke på hverandre.

Hva stemmer du selv, hvis du kan ha det på trykk?

- Jeg er sosialdemokrat. Har vært det i hele mitt voksne liv.

Du har kanskje vært litt på Hornemannsgården bak oss?

- Jeg har ikke hatt tid til å være der, men jeg kjenner mange som går der.

Nå er det snakk om kanskje å konkurranseutsette det?

- Det synes jeg er borti staur og vegger! Å drive noe sånt kommersielt for å tjene penger for kommunen ... Du tjener aldri penger på eldre. Det er det samme som med operaen, du får ikke det til å gå med overskudd. Men man må ha det, det tilhører fellesgodene. Alle blir vi gamle, forhåpentligvis.

Hvordan er det å eldes i Norge?

- Aldeles utmerket. Jeg tror ikke det er noen som har det bedre, jeg!