En jentedrøm om å bli arkitekt ble skrinlagt underveis inn i voksenlivet, men interiørinteressen fortsatte å blomstre. I huset i Sjetnmarka, eller Sjetnemarka om du vil, nyter Stine Dahl følelsen av at hun kan gjøre hva hun vil. Akkurat inntrykket av å ha et blankt lerret foran seg var det som gjorde at hun og samboer Robert gikk for dette huset da de var på boligjakt for drøyt to år siden.
- Huset var pusset opp og i god stand, og alt var malt hvitt. Det passet oss helt glimrende, for jeg er glad i å male, men ikke i større snekkerprosjekter, forteller Stine.
- Sjetnmarka, nært alt
Noen tilknytning til Sjetnmarka hadde de ikke fra før. Stine vokste opp på Charlottenlund og Robert på Flatåsen.
- Det er fint å bo her, vi har skolen nesten i hagen og City Syd en spasertur unna, så det er nære alt. Men jeg for min del kunne godt bodd hvor som helt – også gjerne i en annen by. Men jeg møtte en fra Trondheim, da, og du vet... Rosenborg, Lerkendal... Han skal i hvert fall ikke flytte!
Stine ler litt oppgitt. Hun håper på at drømmen om et funkishus med digre vinduer og stor takhøyde blir oppfylt en gang, enten i Trondheim eller et annet sted. Men akkurat nå er det viktigste å ha et hjem som passer godt til hverdagen med Levi (7) og Dino (4) og helgene med Roberts datter Mia (10).
Viser vakkersida
Stine legger ut en del interiørbilder på sosiale medier, og får av og til spørsmål om det er slik at det ikke er lov til å leke i dette hjemmet. Hun smiler lurt.
- Jeg kunne jo lagt ut bilder av dørene nede i kjelleren som har hull etter hockeypukkene. Guttene spiller nemlig hockey, og bruker to dører nede som mål. Men hvis målet er interiørinspirasjon, er det jo ikke så mye vits i å legge ut sånne bilder? Nå er det ryddet og stylet for fotografering her. Når guttene kommer hjem, tar det fem minutter, så ser det temmelig annerledes ut, forsikrer hun. Da flyttes for eksempel speilet på spisebordet bort, sånn at bordplata kommer fram, med alle sine hakk og sår etter brutal kniv og gaffelbruk i en ennå ikke helt tilbakelagt småbarnsfase.
Stine er avslappet til at hakkene er der, men mener at det også må være lov til å dekke over når man skal vise fram hjemmet sitt på bilder eller i avisa. Vi pynter jo også oss selv med klær og sminke i anledninger hvor vi vil se ekstra fine ut? Det betyr ikke at vi ser slik ut hver dag eller til en hver anledning. Det blir det samme med boliger.
Enerådende
Vi nevnte at Stine nyter å bestemme alt selv? For det gjør hun altså, selv om det bor flere i huset.
- Det ville vært veldig slitsomt hvis Robert skulle ment noe om alle valgene og møblene, sånn type ”nei, jeg vil ikke ha den skjenken der”. Der er han veldig grei og lar meg holde på. Hvis jeg vil endre farge på stua, da gjør jeg bare det – uten å spørre. Da kjøper jeg maling og setter i gang – og holder på til jeg er ferdig.
Det hender at hele natta går med. Men så er det liksom gjort, og familien kan stå opp til en ny stue. Eller komme hjem fra jobb og skole til et ommøblert rom.
- De blir stort sett alltid fornøyde, forsikrer Stine.
Nå er stua blå med oransje og røde detaljer. Bildene over sofaen i har Stine malt selv, for mange år siden. De har stått i kjelleren gjennom en hvit periode, men fikk komme til heder og verdighet igjen da fargene atter gjorde sin inntogsmarsj i heimen. På stuas svarte vegg henger også et av Stines egne malerier, i sin tid laget for å henge på en knæsjrosa vegg hun hadde i sitt aller første hjem. Det nyeste maleriet hennes har Fantomet som motiv. Egentlig skulle hun male noe for stueveggen, men da maleriet var ferdig, fant hun ut at det passet best på et gutterom. Så nå henger det over skuvsenga som Levi sover i, ei 1800-tallsseng fra Stines slektsgård på Melhus. Blåtonene i senga og i maleriet harmonerer godt med den blå verden vi sitter i på stua, og vises også fint fra sofakroken når vi titter nedover gangen.
Farger som sonedeler
I kjøkken- og spisestuesonen er det foreløpig hvit og luftig. Kjøkkeninnredningen og veggen med helt lys turkise fliser var ny og fin da de flyttet inn, og ennå har ikke Stine bestemt seg for om og hvilken farge hun skal tilføre her. Slik det er nå, fungerer den kraftige kontrasten mellom én lys og én mørk del som en soneinndeler mellom stue og kjøkken. Inndelingen videreføres i møbelstilen. Men det er glass, speil, gjennomsiktig plast og høyglans i den hvite sonen, er det gammelt og mer organisk i den blå stua.
Et lyseblått skap fra hytta til Stines mormor har fått mørkeblått fyll i dørspeilene – den samme fargen som stueveggene. Rosemalinga som var der i utgangpunktet ble litt for bonderomantisk for Stines smak, så hun malte over og la på et tøffere gullmønster med spray og sjablong. På toppen av skapet står ei diger rirkule som de har fått fra Roberts familie. Litt natur setter Stine pris på å kunne trekke inn i heimen. Dessuten er det artig å ha noe annet enn det alle kan kjøpe i butikken.
Det blir en blanding. Noe unikt og noe vanlig. Noe blir fulltreffere og får være med i årevis, andre ting byttes ut kjappere.
- Spisestuestolene er vel de møblene jeg har hatt lengst. De er lette å holde reine, tar lite plass og passer inn i alt, sier Stine, som har variert med både skinn og puter for å gi stolene ulike uttrykk. At designmerket Kartell har en veldig lignende stol vet hun selvsagt, men Stine er ikke så opptatt av hvilket merkenavn som står på tingene. Så lenge kopiene – eller versjonene - er lovlig laget og lovlig i salg, kjøper hun gjerne en billigere variant.
Liker å kikke
Stine viser villig fram sitt eget hjem, og er også nysgjerrig på andres. Det er mye inspirasjon å hente på å se hva andre interiørinteresserte kvinner og menn gjør.
- Jeg er en sånn som alltid spør om jeg får se meg rundt når jeg er hjemme hos folk. Da vil jeg gjerne gå og se hele huset, sier hun, og ler ved minnet om at hun som barn kunne være mer opptatt av å se seg om enn å leke når hun var på besøk til klassevenninner som bodde i store, flotte hus på Charlottenlund. Sønnene ser ikke ut til å ha arvet denne tilbøyeligheten. De vil heller spille hockey. Dermed kan Stine fortsette å gjøre akkurat som hun vil, og videreføre din egen stil i hjemmet i Sjetnmarka.
hjem@adresseavisen.no