- Det viktigste for meg er å vinne straffekonken, sier Pål André Helland med et smånervøst smil om munnen.
- Den skal jeg ikke tape for Løken!
Løken er Kristoffer Løkberg. Den mest terrieraktige midtbaneterrieren norsk toppserie har sett på en mannsalder. Han spiller på Ranheim. Nyopprykket eliteserieklubb med et budsjett for året på rekordlave 17 millioner kroner.
Pål Andre Helland er Pål André Helland. Rutinert Rosenborg-ving og fetert stjerne med en håndfull serie- og cupgull dinglende. Rosenborgs budsjett for året er på 190 millioner kroner.
I dag møtes de til byderby på Lerkendal. Hattemakere mot Salomoner. Kompisgjengen med deltidsjobber mot arbeiderklubben som har blitt folkets aristokrater. Men hvem er best når alle millionene er borte? På løkka finnes verken tribuner, flomlys eller oppvarmet gressmatte. To par bein, en ball og et par hjemmesnekra mål. Vi utfordrer til et lite knippe klassiske løkke-øvelser, ikke uten prestisje.
Mester Yoga
Pål André kommer rolig ruslende i god tid. Triller på en barnevogn. Han har ansvaret for sønnen på et halvt år denne dagen. Det er fotballfridag, og han har god tid til å være pappa.
Kristoffer ankommer et par minutter for seint, hesblesende fra en time Yin Yoga. Før det har han rukket å være på jobb.
- Jeg er fotballærer på KVT på tirsdagsmorgener. Det er fine penger. Vi må tjene litt der vi kan.
Tirsdag er ukas tøffeste dag for Kristoffer.
Da er han fotballærer på KVT fra tidlig morgen til formiddag, før han spenner av med litt yoga. Klokka fire er det fotballtrening, før han haster videre til deltidsjobb nummer to: fra klokka seks og utover kvelden hjelper han bankkunder på telefon hos DNB.
- Du blir rørt av Hellands historie
Det er slitsomt, men jeg er jo vant til det. Jeg vet hva som venter på tirsdager. Mandager og onsdager har jeg helt fri fra annet enn fotball. Så det er jo opp og ned, sier han.
Barnevakt
Pål André har stått opp omtrent samtidig. Spasert en tur med hunden Baileys. Laget en rolig frokost og vært pappa. Skal ha et møte med de to som skal bli naboer til eneboligen som er under oppføring. Ta seg ei treningsøkt.
Så blir det Champions League til kvelds.
Han setter pris på å kunne bruke tid med sønnen, til tross for at fotballspillere ikke kan ta pappaperm i vanlig forstand.
- Vi har jo noen spillere på Ranheim som godt kunne tatt seg en ekstrajobb som barnevakt, melder Kristoffer lattermildt.
- Det hadde blitt litt av en overskrift. Hvis jeg betaler Ranheim-spissen for å sitte barnevakt for meg, humrer Pål André.
Ikke alle dager er sånn. Det hender han knapt ser sønnen i løpet av dagen.
- De dagene vi har to treninger, da møter jeg opp ni, og så kommer jeg hjem igjen i sekstida. Da rekker jeg akkurat å legge ham , forteller Pål André.
- Det er ikke bare slaraffenliv?
- Folk tror vi bare trener en knapp time om dagen før vi drar hjem og spiller Playstation. Det er sikkert noen som gjør det, men hos oss må vi møte opp en og en halv time før trening.
Slik kan Rosenborg være sikre på at alle spillerne spiser riktig mat, til riktig tid, så de presterer best mulig på trening og i kamp. Ikke bare følges dietten med argusøyne. Det skal drikkes også.
- Vi blir ofte testet for å se om væskebalansen er riktig, og vi får kraftige bøter hvis den ikke er det. Så er det møter, spillermøter, analysemøter. Du må være påskrudd i hodet. Det nytter ikke å komme og være apekatt og dra hjem igjen, forklarer Helland.
Havregrøt vs buffet
I dag, før de skal møtes på Lerkendal, har lagene hver sine måter å forberede seg på. Om alt har forløpt som vanlig, la Kristoffer seg tidlig i går kveld. Senest halv tolv. Ved midnatt sov han, og han våknet ikke før elleve i formiddag. Det kan med andre ord godt være at han fremdeles snorker når du leser dette.
- Jeg må ha elleve timers søvn. Det står på ganske bra i hverdagen, så når jeg først slenger med ned for å sove, da kan jeg sove lenge.
Frokost. Avslapping på sofaen. Kvart på tre møter han nabo og lagkamerat Christian Rismark Eggen utenfor døra til en lett spasertur, før de avslutter med en porsjon havregrøt hjemme hos Løkberg.
Halv fem er det spillermøte. Mobiltelefoner blir lagt bort. Musikk skrues på. Hodet peiles inn på kamp.
Rosenborgspiller Pål Andrés kampforberedelser er enda mer kontrollerte. Han trenger vel mindre søvn, var oppe rundt åtte i dag, om alt er ved det vante. Luftet hunden Baileys, som vanlig. Spiste frokost. I formiddag er han nede på Lerkendal, sykler og tøyer litt for å få igang kroppen.
Halv tre, to timer tidligere enn Ranheim-spillerne, møter de opp på Brakka.
Der serveres de match-mat. En buffet med all verdens herligheter, ifølge Pål André. Sånn at enhver kan finne det han liker. Det må fortæres riktig næring for å yte maksimalt i nitti minutter. Etter måltidet trekker Rosenborg-spillerne seg tilbake til egne rom på Scandic-hotellet. Slapper av.
- Jeg kikker gjerne litt på Premier League. Bare ligger med beina høyt og slapper av. Kanskje tar jeg meg en tjueminutters cowboy-strekk også.
Under forberedelsene i dag er det her den aller største forskjellen ligger mellom de to klubbene. Hotellrom og næringsmiddelkontroll. Hvor stor betydning har det?
- Det er såpass mange karakterer i et fotballag, det er ikke alle som er like proffe som Løken i forberedelsene sine. Jeg kan jo se for meg at det er noen som sitter og spiller tv-spill, før de plutselig oppdager at «Faen, jeg har ikke spist! Det er kamp om fire timer!», forklarer Pål André.
Bobler
Den ene har to jobber ved siden av fotballen. Den andre kan konsentrere seg utelukkende om fotball og familie. Hva betyr det når poengene skal fordeles?
- Selvsagt kan du få noen marginer av å bare konsentrere deg om fotballen, medgir Kristoffer.
- Men i Ranheim har vi en kultur for at vi aldri skal bruke det som en unnskylding, men heller se det positive i det. Kanskje tar det av litt press, og kan vri fokus bort på dager der du slipper å tenke på fotball. Det er ikke sikkert det er så bra å bare tenke på fotball heller.
- Er du glad for at du slipper å ha deltidsjobb, Pål André?
- Ja. Det er jeg. Spesielt nå, når jeg får være pappa og hjelpe til hjemme. Men - sønnen gjør også at jeg har noe annet å tenke på. Løken har rett i at det er lurt. Hvis jeg hadde tapt på trening tidligere var jeg ikke tilsnakkende. Jeg var så usjarmerende! Stakkars fruen, som måtte holde ut med det der. Nå - hvis jeg taper på trening kan jeg bli fly forbannet, hate meg selv, hate treningen. Men så kommer jeg hjem og ser at der ligger den lille knekten og smiler og synes livet er storartet. Da får jeg noe annet å tenke på.
Tre timer før avspark fikk han beskjed om at broren hadde blitt skutt
- Du kan havne i en boble som proff?
- Det er det som er faren, når man ikke har noe annet. At det blir så altoppslukende. Men Rosenborg er flinke til å legge opp til at det skal bli folk av oss. De stopper en del overganger når de merker at det er spillere som kan være gift for en garderobe. Det skal ikke bare være gode spillere, det skal være gode mennesker også.
Alles favoritter
Etter at Ranheim måtte ta til takke med et småsurt uavgjortresultat mot Vålerenga hjemme i strandkanten sist søndag, kunne målscorer (og for et mål!) Erik Tønne fortelle på tv at Rosenborg var favorittlaget til alle som spiller på Ranheim.
- Det er ikke noen hemmelighet det, svarer Kristoffer, som har stått frem som Rosenborg-supporter også tidligere. Nå skal det jo sies at jeg har fått en veldig sterk favorittklubb i Ranheim, forsikrer han. Og det gjelder nok alle i blått.
- Men som trønder er den ultimate drømmen å spille på Rosenborg. Du kan si hva du vil om å spille i Liverpool og United - for en trønder er Rosenborg det ultimate. Så ja, jeg er Rosenborg-supporter. Utenom når vi møter hverandre, slår han fast uten rom for tvil.
En ultimat drøm som for Pål André Helland kan medføre ekstra store humørsvingninger.
- Når jeg er så fryktelig privilegert at jeg får spille for favorittklubben min, tar jeg både seier og tap som både spiller og supporter, så jeg blir veldig følelsesmessig involvert i jobben, forklarer han.
Revansje
Sist de to klubbene møttes i offisiell kamp var da Adecco-laget Ranheim sprang Tippeligalaget Rosenborg ut av tredje runde i NM i 2014, og konsekvensen etterhvert ble at den i overkant forsiktig anlagte Per Joar Hansen måtte overlate trenergjerningen i Rosenborg til Kåre Ingebrigtsen.
- Det er mitt flaueste tap, erklærer Pål André. Ikke et vondt ord om Ranheim, men det var måten vi tapte på. De sprang oss av banen. Vi lå der med krampe. Det var helt sykt, sier han, ikke uten en smule bitterhet.
Hør Ranheims nye klubbsang
- De beste bildene er fra pep-talken mellom full tid og ekstraomganger, gliser Kristoffer og koser seg med minnet.
- Da ligger det sju-åtte Rosenborg-spillere og blir tøyd med krampe, mens alle vi Ranheim-spillerne står klare til å fortsette. Det sier alt.
I dag har Rosenborg med andre ord mulighet til å ta revansje. Skulle de få det, vil de også øke forspranget til Ranheim på tabellen. Men Ranheim kan også gå forbi med seier. Bli best i byen igjen.
- På en strøken gressbane på Lerkendal er vi leie å ha med å gjøre, altså. Det er forventet at vi skal vinne, mener Pål André.
- Vi tror alltid vi kan vinne, men vi slår ikke Rosenborg på Lerkendal oftere enn to av ti ganger, mener Kristoffer.
Arven
Og der Ranheim kan ta ethvert poeng nesten som en bonus, er kravene på Lerkendal naturligvis skyhøye.
- Vi ble jo halvveis pepet av banen etter 2-0 og fullt fortjent seier mot Start for to uker siden, beskriver Pål André. Klager ikke. Bare konstaterer.
- Selv om vi vant, klarte vi ikke å være så gode som vi skal være. Da er ikke publikum på Lerkendal fornøyde. Det er det som er artig med å spille på Lerkendal, at det er et fryktelig press og kravstorhet.
- Det er den tunge arven etter Nils, slår Kristoffer fast. Den arven kjenner han godt. Det finnes de som mener Ranheim spiller tydeligere Rosenborg-fotball enn det Rosenborg selv gjør for tiden. Mens Ranheim fyller opp seksten-meteren med indreløpere og scorer på 45-graders pasninger, er Rosenborg for øyeblikket et bunnsolid lag som scorer på cornere og keeper-tabber. Selv om Pål liker presset, mener han folk fort blir historieløse.
Like utrolig som gjennombruddet til fotballaget, er det som har skjedd med bydelen
- Det virker som folk tror at Nils Arne vant fem og ti null i alle kamper.
- Men han tapte jo i øst og vest han også, sier Pål André.
- Også mot dårlig motstand. Det var ofte at de lå bak på tabellen til sommeren. Jeg tror ikke det er mange RBK-årganger som har vunnet serien med så mange poeng i snitt som vi har gjort de siste tre årene.
- Det er jo det som er stoltheten med Rosenborg, argumenterer Kristoffer.
- Det er derfor vi trøndere er så glade i den klubben! Det er nettopp fordi det ikke var bare å vinne serien de årene. Det var viktig med måten det ble gjort på! Det var totaldominans, og du lærte folk å spille en ny type fotball, doserer han. Like ivrig som når han pisker både medspillere og dommerstand rundt på banen. Før han besinner seg og setter det i perspektiv.
- Det er ikke bare å gjenskape det. De andre lagene bruker mye penger på å stoppe dem. Den største utfordringen, det er at alle lag kommer til Lerkendal og nærmest spiller cupfinale. Du møter noen som mobiliserer voldsomt.
- Ja, det er bare å følge med på hvordan de som slår oss gjør det i de påfølgende kampene, forklarer Pål André.
Da taper de gjerne 3-4 kamper.
Drømmedag
I dag opplever Kristoffer Løkberg å få oppfylt en av drømmene sine. Å spille eliteserie-kamp på Lerkendal. En annen drøm var å spille profesjonell fotball i utlandet. Den brast, hjemturen fra Sheffield United ble hastig, og han har aldri sett seg tilbake.
- Det å få gjøre det jeg gjør hver dag nå er jo en drøm. Pengene var aldri viktige for proffdrømmen. Jeg tenkte bare på å få oppleve det jeg trente for på løkka hver dag. Å få vise for meg selv at «Dævven, jeg fikk det til!». Jeg tror det er felles for oss i Ranheim. Hverdagen er ikke motivert av penger. Det kan gi oss en edge gjennom sesongen. At det er indre motivasjon som er drivkraften. Trener Svein trenger ikke bruke et sekund eller en kalori på å motivere oss til å yte maksimalt i kamp. For oss ligger det en stolthet og motivasjon i å få til det vi har øvd på hele livet. Der er vi heldige. For oss er det et fortrinn at det kun er indre motivasjon som driver oss.
Heller ikke for Pål André har de store pengene vært drivkraften, verken som liten løkkevirtuos eller som voksen og rutinert spiller.
- Nei, jeg har takket nei til tilbud, jeg. Jeg kunne sittet steder øst i Europa og tjent femgangen av det jeg har nå. Men jeg er veldig privilegert som får spille for klubben jeg holder med.
- Hva er du mest misunnelig på at Ranheim har, som ikke dere har?
Han tenker seg litt om, men finner ganske raskt svaret.
- De er jo enda flere naturlige kompiser. De fleste Ranheim-spillerne har jo spilt sammen i Strindheim, Byåsen og Tiller, og kjenner hverandre derfra. Begge vi er med i samme kompisgjeng som har et julebord hvert år. Halvparten av den kompisgjengen der, de spiller i Ranheim.
- Vi kunne stilt en bra ellever, føyer Kristoffer til. Som regel er det han som har ansvaret for å arrangere disse turene, med kompiser - stort sett fra fotballbransjen.
- Ja, nesten på tippeliga-nivå, mener Pål André. Jeg er omringet av fine folk. Men det er det at Ranheim har flere av den julebordsgjengen.
- Men jeg tror at en av styrkene til Rosenborg er at de er en av klubbene i landet som er mest lik Ranheim på det med kultur, samhold og kameratskap, parerer Kristoffer.
- Det har blitt litt mer kommersielt, men de har vært flinke til å beholde sjela som sitter i veggene. De sklei litt ut av det, og det gikk jo som det gikk sportslig også, men nå har de funnet tilbake til det. Det er en av grunnene til at de har vunnet gull de siste årene. Jeg tror de er den klubben som er mest lik oss. Den gnisten, det kameratskapet og kulturen.
Flaggdag
Før sesongstart delte Ranheim ut ett tusen fem hundre flagg i nabolaget. Når det er kamp, er bydelen drapert i blått og hvitt. Et medrivende skue. Bydelen bobler. Folk vil kjøpe flere flagg, men det er tomt. Ihuga Kjernen-medlemmer flørter med begge lag. Skolers foreldremøter blir utsatt for ikke å krasje med Ranheim-kamper. Fotballinteressen er av det frenetiske slaget vi nesten bare kjenner fra film og tv-serier. Alle vil være med, suksessen kan være like kortvarig som en god, gammel trondheimssommer.
- Det er veldig artig for oss som har vært med en stund og spilt for 129 tilskuere mot Jerv, Åsane og Tromsdalen. Det er et brennende engasjement i lokalmiljøet, beskriver Kristoffer.
Folk synes det er artig med mange lokale spillere som får sjansen og presterer på et høyt nivå.
- Slik spiller Ranheim en viktig rolle for ungdom som vil blir fotballspillere, mener han.
- De ser at det er flere veier til Rom. Det er enorm forskjell på å være god nok for Eliteserien og å være god nok for Rosenborg. Det har vært veldig vanskelig for spillere med trøndersk opphav å få spille i Eliteserien, når de ikke har vært god nok for Rosenborg. Å bli plukket opp andre steder fra, det er ikke så lett, for de har jo sine egne områder.
- Og så henter de spillere fra utlandet, legger Pål André til.
- Ja, så henter de spillere fra øst og vest, som ikke er gode nok for benken deres en gang, svarer Kristoffer, med sedvanlig engasjement.
Jeg har sagt det i mange år, jeg. Mange av Ranheim-spillerne er gode nok for Eliteserien, slår Pål André fast.
- Er de gode nok for dere? Det sitter da noen utlendinger på benken der?
- Mange er gode nok for stallen. Men de er ikke gode nok for elleveren. Da er det bedre at de spiller fast på Ranheim. Hvis ikke ødelegger vi utviklingen deres. Jeg tror helt sikkert at den dagen de er gode nok for elleveren, så står Stig Inge (Bjørnebye. journ. anm.) nede i fjæra med sjekkheftet.
Rollespillet
I så tilfelle vil fotballklubben Ranheim ha spilt sin ultimate rolle i trøndersk fotball, for å bruke Pål André Hellands egne ord.
- Da vil de ha latt spillere få utvikle seg på toppnivå, og sørget for at de har blitt så gode at de kan få sjansen til å representere Trøndelag ute i Europa.
- Det virker ikke som det er sånn i Trondheim nå, at du må velge om du skal være Ranheim eller Rosenborg-supporter?
- Nei. Vi konkurrerer egentlig på to forskjellige nivå. Ennå, svarer Kristoffer.
- Det var jo sånn at det var applaus på Lerkendal da Ranheim gikk opp i ledelsen mot Lillestrøm, legger Pål André til, og avslører at rivaliseringen mellom de to klubbene er ikke-eksisterende også hos Rosenborg.
- Jeg håper av hele mitt hjerte, fordi jeg har så mange kompiser på Ranheim, at de vinner så å si alle kamper de spiller. Vi bør jo havne foran, men alle andre kamper håper jeg de vinner.
- Gull og sølv?
- Ja, det hadde jo vært det idelle, og det hadde vært en solid finger til resten av Fotball-Norge, mener Pål André .
- Viking klaget på at det var budsjettet som gjorde at de rykket ned i fjor, så kom Ranheim med en femtedel av budsjettet og rykker opp. Det går an å få til ting med skrale midler hvis du har en gjeng som virkelig brenner for det.
- Blir det vanskelig for Ranheim å fylle på laget neste år hvis dere mister nøkkelspillere?
- Da er det om å gjøre at trøndersk fotball forstår hva som er målet i hverdagen for alle, mener Kristoffer. Og har hierarkiet klart.
- Jeg håper jo at lag som Byåsen, Strindheim, Nardo, StjørdalsBlink og Steinkjer skjønner at vi jobber knallhardt i hverdagen alle sammen, selvsagt for oss selv og hverandre, men også for å serve Ranheim og Rosenborg.
Trønderan mot ræsten
Det samme mener Pål André, og holder frem at Rosenborg-tilhengerne i Trondheim nok forstår at det er bra også for Rosenborg hvis Ranheim har suksess.
- De må se det store bildet, at det er bra for Rosenborg. Det er som Kristoffer sa i sted, en utviklingsarena. Det er veldig bra at vi har lag i tredjedivisjon, andredivisjon og Levanger i OBOS-ligaen som har lagt om til å spille Rosenborg-fotball. Og så har du Ranheim som spiller 4-3-3. Eller, sier han. Og lager muligens et nytt begrep.
- De spiller trøndersk fotball, kan du si. Unge spillere blir utdannet i en form, som går hele veien, slik at de som trøndere kan spille Champions League for Rosenborg.
- Er det en enighet i alle klubbene i Trøndelag om denne stigen? At alle skal spille Rosenborg-fotball for å få Rosenborg inn i Champions League?
- Det begynner å nærme seg en felles forståelse, mener Kristoffer.
- Jeg vet at det er forum der klubbene møtes og snakker sammen og diskuterer. De må selvsagt ha en kultur der det handler om å slå deg frem og vinne og bygge egen klubb. Men så må du ha i bakhodet: Hvor er vi, hvem er vi, hva er viktig? Det er trønderan mot resten.