Når vi møter opp på borgermesterkontoret i den flamske byen Mechelen, har vi fortsatt Viktor Orbán i tankene. Vi har nettopp kommet fra Ungarn, hvor Viktor Orbán har vunnet sitt tredje valg på rad med en miks av nasjonalisme, EU-motstand og frykt for muslimske innvandrere.

Mechelens borgermester, Bart Somers, er Viktor Orbáns diametrale motsetning, men kan lett måle seg med den ungarske statsministeren når det kommer til lokal popularitet. Før Somers ble borgermester i 2001 stemte over 30 prosent av velgerne i Mechelen på flamske nasjonalister i partiet Vlaams Belang («Flamsk interesse»). Nå har VB under ti prosent oppslutning, mens den liberale borgermesteren henter over 30 prosent.

Integrert: Mechelens populære borgermester fnyser av populistene i Europa. - Det bor flere muslimer i denne byen enn i hele Ungarn til sammen, og vi er både et rikere og tryggere samfunn.

Bart Somers passer slett ikke inn i fortellingen om nasjonalkonservativ fremgang som vi er blitt vant til å bruke for å beskrive europeisk politikk. Derfor har vi tatt turen til borgermesterens kontor for selv å beskue den sjeldne arten.

- Jeg omfavner virkeligheten i stedet for å forsøke å bremse den. Vi har flere muslimer her i Mechelen enn det er i hele Ungarn til sammen. Og vi er både et rikere og tryggere samfunn enn Ungarn, hevder Bart Somers når vi setter oss ned på det minimalistisk innrettede kontoret i rådhuset.

- Orbán og Europas øvrige populister sier at vi må fryse våre samfunn slik de er nå, og at alle endringer er til det verre. Jeg mener at de ødelegger fundamentet for våre vestlige samfunn. Vårt fundament er frihet, og frihet betyr forandring. Det betyr at vi endrer våre tradisjoner og vaner hele tiden, sier Bart Somers, og utdyper:

- Vi bør være åpne samfunn som er villige til å forandre oss. Noen ganger er det vanskelig, og noen ganger tar det tid, men det kan la seg gjøre. Og det er det jeg forsøker å vise her i Mechelen. At vi kan leve sammen trass i våre ulikheter.

Da Bart Somers ble kåret til verdens beste borgermester av tankesmien The City Mayors Foundation i 2016, var det ikke minst på bakgrunn av hans innsats for å få Mechelen til å fungere, til tross for at hele 128 forskjellige nasjonaliteter har sitt hjem her. Mechelen, der en femtedel av innbyggerne er muslimer, skiller seg ut blant de øvrige store flerkulturelle byene i Belgia. Byen var den eneste som spesifikt ba om å få en andel av flyktningene som kom under flyktningkrisen i 2015, og byen har heller ikke opplevd at én eneste av dens innbyggere har latt seg verve som IS-krigere i Syria. Det er nærmest et mirakel i Belgia, hvor den islamistiske ekstremismen ellers stortrives.

Alt blir sett: Over alt i Mechelen er det montert overvåkningskameraer. Byens liberale borgermester forklarer hvorfor: - Fordi det virker.

Ved rådhuset i Mechelen ruver en gigantisk katedral. 538 trappetrinn over bakkenivå kan man se helt til den nærmeste store byen, Vilvoorde. Nabobyen er ikke engang halvparten så stor som Mechelen, men likevel har 28 av Vilvoordes 40 000 innbyggere vervet seg til kamp under IS-faner i Syria mellom 2013 og 2015.

Borgere, ikke grupper

Da kirketårnet ble påbegynt i 1442 var det meningen at det skulle bli verdens høyeste byggverk, ifølge mytene. Slik ble det aldri, selv om 97,5 meter ikke er noe å kimse av. Mechelens innbyggere diskuterer fortsatt hvorfor ambisjonen aldri ble innfridd. Den kjedelige versjonen handler om problemer med jordsmonnet, men den konspiratoriske versjonen er langt sprekere: Nederlenderne stjal steiner som var ment for byggverket. To ganger!

Ifølge Bart Somers er kampen mot splittelse nøkkelen til å skape en velfungerende by og bekjempe ekstremisme. Vi har fortalt borgermesteren om Københavns forsøk på å skape mer blandede skoler ved å flytte ressurssterke områder av byen vekk fra det lokale skoledistriktet. Det er en metode Bart Somers ikke har mye til overs for. Han innvilger heller aldri å la svømmehaller være åpne kun for kvinner i visse tidsrom av døgnet.

- Mange venstre- og høyrefløypolitikere tror at en by består av befolkningsgrupper. Jeg kaller det gruppetenkning. De ser en marokkaner, og da legger de til grunn at marokkanere gjør ting sånn og sånn. Det reduserer folk til kun én identitet. Slik gjør ikke jeg det. Min by består ikke av befolkningsgrupper, men av innbyggere. Alle er unike, og alle har forskjellige identiteter, sier Bart Somers, og bruker seg selv som eksempel.

- På én og samme tid er jeg belgisk, flamsk, europeisk, far, liberal, og en som ikke liker fotball. Om jeg for eksempel reduserer min nabos identitet til kun «muslim», og meg selv til kun «ateist», så kan vi aldri bygge en bru. Men hvis jeg i stedet ser pappaen, Mechelen-borgeren og mannen som heller ikke liker fotball, så kommer det muligheter for å bygge bruer, og da blir forskjellene mindre og mer overkommelige.

Bart Somers tror på argumentasjon fremfor tvang. For å innføre tiltak mot adskillelse på byens skoler har de derfor opprettet en organisasjon som heter «Skoleinnsikt». Medarbeiderne i organisasjonen arrangerer møter med flamske foreldre som har valgt å holde ungene utenfor sine lokale skoler, og forsøker å overbevise dem om fordelene ved å la deres barn gå på en skole hvor befolkningssammensetningen minner om samfunnet de skal lære seg å leve i. De garanterer at byen vil investere nok i skolene til å sikre den høyeste kvaliteten i undervisningen. Og det ser ut til å fungere.

- Vi hadde tre-fire skoler helt uten flamske barn, men nå er de blandet igjen. I løpet av tre år klarte vi å overbevise 160 familier om å bytte skole, sier Bart Somers.

Byen går også inn for å støtte det lokale foreningslivet og oppfordrer dem til å involvere innvandrere. I Belgia er det veldig populært å delta i speiderorganisasjoner, men barn av innvandrere og etterkommere blir ofte stående på sidelinja. Derfor har Mechelen nå en fulltidsansatt konsulent som jobber for å endre på skjevheten.

Et ytterligere verktøy de tar i bruk er radikal byfornyelse i boligbyggelag. Ved å lage nye parker og lekeplasser, sørge for rene og sikre gater og gode skoler, har Mechelen lykkes med å lokke middelklassen tilbake til noen områder av byen.

- Nå kommer de tilbake og blir frivillige sosialarbeidere, sier Bart Somers, og viser til at de ressurssterke foreldrene er gode til å organisere aktiviteter i nærområdet og til å sette i gang en positiv spiral av sosial mobilitet.

Overvåkning overalt

Ett av områdene som har fått en slik oppgradering er Oud-Oefenplein, halvannen kilometer unna rådhuset. I et splitter nytt forsamlingshus spiller en gruppe gråhårede menn biljard, mens områdets barn og seniorer spiller brettspill i den tilknyttede kafeen. En gruppe flyktninger får også undervisning i flamsk ved hjelp av brettspillet Scrabble. Kafeen serverer billig middagsmat til fire euro. I dag er det kylling med eplesaus og potetmos.

Vi spør borgermesteren hvordan den omfattende overvåkningen harmonerer med hans liberale verdenssyn?- Fordi det virker, sier han.

Gatene mellom høyhus og rekkehus er blitt omhyggelig rengjort, og de nyplantede kirsebærtrærne blomstrer lyserødt. Foran forsamlingslokalet ligger en splitter ny lekeplass øde. Krokodiller og delfiner utskåret i tre på et mykt gummiunderlag og klatrestativer fullfører inntrykket av et vennlig og støttende velferdssamfunn. Det er imidlertid kun den ene siden av fortellingen om Mechelen. Den andre siden kan man også se på lekeplassen.

Midt på den nyplantede gressplenen står det en høy metallstang. Ved første øyekast ligner det på en slags maistang, men sirkelen i toppen, fem meter over bakken, viser seg å være piggtrådlignende haker som beskytter tre overvåkningskameraer fra klåfingrede hender. Og når man først legger merke til kameraene begynner man å se dem over alt i Mechelen. Det er en del av Bart Somers’ beinharde kurs overfor kriminelle, som også innebærer at politiet har en tydelig tilstedeværelse i gatebildet.

Vi spør borgermesteren hvordan den omfattende overvåkningen harmonerer med hans liberale verdenssyn?

- Fordi det virker, sier han.

For 15-20 år siden hadde det ytre høyre et fast grep om Mechelens befolkning. Folk så populistene som løsningen på de 1500 bilene som hvert år ble ødelagt av hærverk. De så skitne gater og økende kriminalitet, og fant sin syndebukk i innvandrerne.

- De 250 overvåkningskameraene har hjulpet meg med å skape en bedre by, sier Bart Somers. Nulltoleranse for lovbrudd har vært viktig på den ene siden, samtidig som rask språkopplæring og en snarvei inn i yrkeslivet har vært viktig på den andre, slik at skeptikerne har sett at det virker.

- Rene og trygge gater har fungert som en utstrakt hånd til de mer konservative borgerne i byen, de som har hatt vansker med å forstå og akseptere at byen har utviklet seg fra en monokulturell til en flerkulturell by. Det har gjort dem mer mottakelige for tanken om forskjellighet.

Storebror: - De 250 overvåkningskameraene har hjulpet meg med å skape en bedre by, sier borgermester Bart Somers.

Det er tydelig at det bor 16 000 muslimer i Mechelen når man går rundt i byen. Det er mange slør i bybildet, og man ser unge menn i kjortler. Halal-slaktere driver forretning vegg i vegg med sexbutikker. Bart Somers forsøker å bygge bruer i sin fargerike by ved å la alle føle seg som medborgere som kan samles om fundamentale verdier midt i all ulikheten.

- Disse verdiene garanterer vår frihet. Vi må ikke rikke oss én tomme når det gjelder likheten mellom menn og kvinner, om rettsstatens prinsipper, om skillet mellom stat og religion, om ytringsfrihet, trosfrihet og at demokratiske lover trumfer religiøse lover. Disse verdiene er ufravikelige, sier Bart Somers.

Han tilføyer at det hele tiden er nye grupper i samfunnet som reiser seg på bakgrunn av de fundamentale verdiene og stiller krav om endringer. Før har det vært kvinner som har insistert på frigjøring og homoseksuelle som har stilt krav om likestilling. Nå er det innvandrerne og deres etterkommere som forlanger å få ta del i samfunnet.

- Selvfølgelig finnes det salafister som avviser våre fundamentale verdier, på samme måte som det finnes høyreekstreme som også gjør det. Men jeg tror man kan overbevise folk og få dem om bord. Det beste man kan gjøre er å gjøre folk til borgere, og få dem til å føle seg som borgere, sier Bart Somers.

ukeadressa@adresseavisen.no