Har ikke dusja siden i fjor sommer, men nå er det i gang igjen med full baderomssekvens stadig vekk. Tenk deg, en hel vinter med masse snø der mamma bare har tørket labbene mine litt, og så har det vært rett inn i stua. Blir leid inn i dusjen etter nesten hver eneste tur, jeg nå. Jeg stritter imot så godt jeg kan, går ikke inn i den kjipe dusjen på egenhånd, akkurat. «Kom nå da», «kom da Theo», «kom igjen da», sier mamma.
Dette er en jærstol, Theo. Ikke dentastix.
Hun tror visst jeg får mer lyst til å hive meg inn i dusjen hvis hun lokker med blid og trivelig stemme. Niks. Jeg rikker meg ikke. Vil ikke dusje. Det er kjempekjedelig. Men i det siste har hun hentet et par godbiter, og da er det greit å gå nesten frivillig inn på badet. Og så har hun skjønt at for å få meg helt inn i dusjkabinettet, må hun friste med en grisehale eller en dentastix. Så etter hvert nå da, har jeg gitt etter bittelitt. Jeg går sakte inn på badet, og enda saktere inn i dusjkabinettet. Da sier hun gjentatte ganger at jeg er «flink gutt Theo». Deretter er det frottering med eget badehåndkle før jeg rister meg med sentrifugelignende effekt. Alt rundt meg blir veldig vått. Liker.
Det nærmeste jeg kommer følelsen av å være popstjerne
Men så kommer pappa. Og han blir like oppgitt hver gang mamma har dusja meg på badet. Det blir så mye skitt og grus i sluket, det ser ikke ut her, påstår han. Så sier han at det må da gå an å dusje Theo ute. Med hageslangen. Hageslangen?? Tenk deg, iskald dusj utendørs, som om jeg var en stikkelsbærbusk. Og som om ikke det er nok så har han kjøpt ny børste. Han påstår at jeg må børstes hver dag. «Så fin gutt Theo», sier han «nå blir du fin gutt». Fin ja. Jommen sa jeg fin. Det eneste jeg tenker på under den børstinga er hvor jeg skal rulle meg rundt for å få rufsete og akkurat passe lurvete pels igjen. Og det gjelder spesielt etter børsting i kombinasjon med labbevask ute i det fri.
«Å vaske seg - det er slettes ikke godt. Børsten er bustet, og vannet er så vått».
Sånn er det for røvere. Og sånn er det å være hund.
Derfor er Theo som Pumbaa - bekymringsfri og full av selvtillit