De sitter og stråler i sola. HAN, som har lurt døden to ganger, og danset bryllupsvalsen med drømmedama. Og HUN, som har funnet seg et kinderegg av en mann, femti år etter sitt forrige bryllup.
- Jeg bodde i Trolla, og hadde søkt, og sto i kø for å få meg leilighet i Thomas Angells hus. Så ble jeg kjent med en som allerede bodde der, så jeg tok snarveien! Haha! Nå har jeg bodd der i tre år og Sven og jeg har vært gift i 2,5 år, sier Vigdis Bruheim.
Så lurt!! Jeg har hørt at Thomas Angells hus er et utrolig fint leilighetshus. Men det var ikke der dere først møttes?
Svein: - Nei, vi møttes på et arrangement med sekstitallsmusikk på Ranheim. En gjeng med kompiser har arrangert dansefest for venners venner med god musikk i nærmere 20 år. Vi pleide å være sytti, åtti stykker. Den gangen Vigdis kom på dansen, ble den siste vi arrangerte.
Du kom i siste lita, Vigdis!
- Hehe, ja! Det var datteren min som kjøpte billett til meg. Du som elsker sekstitallet - du må gå dit, sa hun. Og så gjorde jeg det, da.
Sven: - Nå står jeg i kø for å få nytt kne, men den gang var jeg litt bedre i beinet og dansefør. Det var swingen som tok 'a!
Swing er et bra sjekketriks. Så ble det giftermål med brudevals og det hele?
- Ja, for 2,5 år siden. Sven laget hele bryllupsmiddagen, skogsoppsuppe, reinsdyrstek og hjemmelaget karamellpudding til 30-40 gjester. Vi har jo en egen festsal på Thomas Angells hus, så vi hadde festen der.
En mann som er både god til å danse og god til å lage mat. Du har litt av et kupp her, Vigdis?
- Ja, et skikkelig kupp! Og så at han bodde der han bodde, da gitt! Ikke minst det! Haha!
Ikke rart det ble bryllup. I moden alder. Hva syntes barna?
- Det var 49 år siden forrige gang jeg giftet meg, så de syntes det var helt topp!
Hvis du gifter deg bare hvert femtiende år, blir det lenge til neste gang!
- Ja, du var jo pensjonist, Vigdis!
- Tja, egentlig ikke, jeg jobber jo fremdeles. Halv stilling på Byåsen bakeri kafédrift på Heimdal. Men i dag har jeg fridag.
Mange gleder seg til å gå av med AFP på 62, hvorfor ønsker du å jobbe fremdeles?
- Så lenge det ikke feiler meg noe, synes jeg det er godt å komme ut litt. Det er sosialt. Jeg har jobbet der i snart 19 år, og har ikke tenkt å gi meg ennå!
Det er vel travle dager i mai, med konfirmasjoner og nasjonaldag og greier?
- Jo, men det er i grunnen travelt hele tida i kafédelen. Det er veldig mange faste kaffegjester, og er det finvær, er det folk både ute og inne.
Men i dag er det finvær og fridag. Er det Bakklandet som er det faste området for en spasertur?
- Ja. Som regel går turen over Gamle bybro og om Solsiden, men i dag blir det nok rett tilbake over brua. Det er så langt Sven orker å gå nå for tiden mens han venter på nytt kne.
Blir kanskje lite dansing nå da. Men dere er musikkinteresserte begge to?
Vigdis: - Ja, det går smått med dansinga akkurat nå. Men vi er fremdeles på Rockheim den første torsdagen i måneden og hører på gamle grupper som spiller sekstitallsmusikk. Gutan som hadde langt mørkt hår - nå er de førti kilo tyngre, ittno hår og grå i hammen alle sammen, haha! Men spille gjør de like bra som før!
Det eneste vi ikke er enige om når det gjelder musikk, er The Rolling Stones. Han kaster opp når jeg sier Stones…
Svein: - Der går grensa ja. Jeg er nok mer Beatles. Men jeg liker enkelte sanger av Stones.
Vigdis: - Å, e det no nytt, det nå!!
Det er greit å ha noe å være litt uenig om. Ellers noe som skjer?
- Sven blir sytti i desember. Han mener det skal forbigås i stillhet. Men det trur jeg ikke, nei, det går ikke!
Nei, når dere har eget selskapslokale i Thomas Angells hus...
Vigdis: - Og egen kokk!
Sven: - Må jeg stå for arbeidet sjøl også. Er det ikke din tur da?
Vigdis: - Da blir det pølse og lompe! Haha!
Men kanskje mindre dans? Eller da har du kanskje fått nytt kne, Sven?
- Vi får se. De må tilpasse med hjerte og sånt. Egentlig får jeg ikke noen flere operasjoner.
Vigdis: - Han ble hjertesyk i 2001, han er fem ganger hjerteoperert. Siste gang klarte de nesten ikke å vekke ham igjen. Han har åpen innleggelse på St.Olav. De har virkelig fantastiske folk på hjerteavdelingen.
Sven: - Ja. Hjertet er operert med mitral ring, det er sydd sammen for å holde det i hop. Jeg hadde bare ni prosent igjen av trykket på hjertet da jeg ble operert første gang. Nå ligger jeg vel, med alle hjelpemidler, en blanding av pacemaker og defibrillator, på rundt 25-30 prosent.
Hjelp! Har du opplevd noe dramatikk rundt dette?
- Ja, det har vært nære på. Jeg har jo vært inni dauen noen ganger.
Inni dauen?!!
- Ja, det har vært stopp, men det har heldigvis skjedd på sykehuset, da jeg var innlagt. Så det har vært nære på.
Huff. Er du blitt nervøs av det?
- Nei, jeg har ikke nerver.
Vigdis: - Det er det jeg som har! Da vi holdt på å flyttet fra tredje til første i Thomas Angells, holdt han jo på hele tida. Så jeg sa det til ham, at hver gang han kom hjem fra jobbinga, så jeg det som en bonus at det var liv i ham! At han ikke lå borti en krok.
Sven: - Men det går da stort sett bra. Så lenge han har hodet opp og fotan ned.
Ser ut som hodet er i orden, og at humøret er på plass! Så er det kjekt å ha funnet et kvinnfolk med humør også, da! Og frisk og rask?
- Ja, det er som dattera hennes sier, hu søv ikke, hu er bare på lading!
hilde.ostmoe@adresseavisen.no