Denne tømmerveggen er original. Fra 1869, forklarer Lars Hyttehaug. Han er en av flere unge i Budal som de siste årene har pusset opp gammelstua på hjemgården. De har ikke revet og bygget nytt, men ønsket å bevare det gamle. Vise frem at huset har historie, både i form, innhold og teksturer.
- Ja, det er jo en tanke. Det er en kombinasjon med praktiske hensyn. Men se her, for eksempel, viser Lars inne på tv-stua.
- Dette er laftetømmer som har vært vegg. Vi kløvde det, spikret det opp og pusset det ned. Det er jo artig å bevare det som er gammelt.
De andre veggene i tv-stua er kledd med villmarkspanel. Kalkbeiset, så det ikke skal gulne.
- Hvis du ser nøye etter ser du en litt interessant ting. Vi fikk tak i litt for lite da vi kjøpte fra en kar i Budal her. Så vi måtte få tak i litt mer, og det var laget av østerdalsfuru. Du ser den er grovere.
Like godt som nytt
Kjøkkenet er nytt, i et tilbygg på baksiden av låna. Fra Ikea, svart. Enkelt og greit. Kjøkkenbordet er eldre.
- Bordet og stolene er etter bestemora mi, fra Lundamo. Hun gikk bort for to år siden. Da vi ryddet ut av leiligheten hennes, fant jeg dette bordet. I stedet for at det skulle kastes ,tok jeg det, og det gjør nå jobben for min del. Jeg er ikke så opptatt av at ting må være nytt, så lenge det ser ok ut og ikke er nedslitt. Samfunnet vårt er jo basert på at ting skal hives og kastes, men en kan gjerne prøve å bruke ting på nytt, forteller Lars.
- De kjøkkentingene vi har er også arvet, legger Linn Bøhle til. Hun er samboer med Lars, og kunne flytte rett inn i et nyoppusset hus.
- Det serviset til tolv personer som står inne i kjøkkenskapet der, det er fra farmor. Det er helt og fint, jeg tror nesten ikke de hadde brukt det.
Panorama
Badet er også pusset opp, inkludert badstu. Det går an å unne seg luksus i ei gammelstue også.
- Vet du hva det aller beste med badet er? Det er at hvis du står her, så har du denne utsikten når du dusjer. Du kan stå her, og se elgen på kveldstid, forteller Linn. I fjor sommer skal det ha vært ni elger på samme tid ute på sletta badevinduet vender mot. Hvem trenger gardiner da.
Grovt
I første etasje er det innslag av gamle tømmervegger som minner mest om fortiden. Opp trappen er det lettere å se spor av historie. En hel vegg er kledd med mørk, grov plank.
- Dette er gamle bord, som lå løst oppe på loftet i gammelstua. Som løse gulvbord, kan du si. Vi lurte på hva i huleste vi skulle gjøre med det. Så var det sønnen til snekkeren, han er litt tusenkunstner og tenker litt utenfor boksen, sa: «Smekk det opp på veggen!» Det måtte vi prøve. Flesteparten av dem som ser det synes det er spesielt og fint, selv om noen synes det er for grovt.
Lars og Linn liker at det bryter.
- I stedet for at det bare er hvitt panel.
Du kan se at dette er gammelt og skåret rett ut av stokken på måten bordene smalner på.
Håndverksbygd
Dørene inn til de to gjeste- og roterommene i andre etasje er naturligvis dekorert.
- Det er rosemalingsteknikk, forteller Linn.
- Dørene er originale, forklarer Lars.
- Det er naboen som pusler litt med maling. Han bor i ei oppussa gammelstu sjøl. Han sier han er amatør til å male, men du ser nå resultat sjøl!
Låsene på døra er også originale. Tatt av og restaurert av en lokal smed i Budal.
- Det ble ganske bra, egentlig. Det er fint å bruke litt lokale håndverkere. Det er gode håndverkstradisjoner her oppe.
- Ja, jeg ser at dere ikke har noe Budalsstol?
- Nei, det mangler vi!
«Hva farsken!»
At både naboen og flere andre hadde pusset opp gårdens eldste hus for å bo i, gjorde valget lettere for Lars da han skulle flytte ut av gutterommet.
- Det at en del andre hadde gjort dette før meg var avgjørende. Underveis i prosessen tenkte jeg ofte at «hva farsken er det jeg har tatt på meg!». Det er mer omfattende enn man tror, altså. Men, det gikk nå. Med god hjelp fra pappa og mamma. Jeg hadde ikke klart det uten dem.
- Er det du Lars, som har tatt alle valgene her?
- Jeg har tatt noen valg selv, men jeg har også hørt på andre. At de taksperrene skulle være brune, for eksempel, det var pappas forslag. Jeg er jo enig i det. Jeg ville ikke at det skulle være noe kritthvitt sykehus når du åpner døra.
Møllestue
Oppe i andre etasje på gården Storrøsæter Søndre, har Arve Storrøsæter og Thina Fossen hatt samme tanke. Det som tidligere var en yttervegg er kledd med bord fra det gamle fjøset. Solbleket og rødt som gir dybde og karakter til loftstua, som ellers er kledd i møllestuepanel.
- Vi ville ha trestrukturer her, forteller Arve Storrøseter.
- Det brukes mye ferdigmalte smartplater nå. Det er lettvint, men vi synes rommene blir varmere med slikt panel som dette.
Innfelt i den gamle ytterveggen har Arve satt inn et lite barskap.
- Det var et vindu her før, og veggen var jo så tjukk, så vi satte inn et lite barskap. Med en klassisk Budalsskive under, forklarer han om bordlemmen under barskapet.
- En sånn var det mange som hadde på setra, vet du. Det sparer plass.
Tjukk
Også nede i stua vises det på vinduskarmene, eller glaspostene som de sier her oppe, at veggene er tjukke.
- De gamle veggene var gjerne litt skeive. Så når det blir bygget rette, moderne vegger rundt dem, blir glaspostene ekstra tjukke, forklarer Arve.
Vender en blikket opp, er de gamle tankene om hvordan et tak skal se ut, i god behold. Taksperrene er byttet ut med moderne limtredragere, men ligger synlig. Mellom dem ligger det planker i sirlig fiskebeinsmønster.
- Det skal jo vises at det er gammelt, dette her. Derfor har vi lagt det slik som det lå. Det er litt andre bord nå, men mønsteret var det viktigste.
Historier
De grove, gamle tømmerveggene er blottlagt flere steder. Kontrasten til det mer tidløse hvitmalte panelet i første etasje er slående og gjør huset til levende historie. Både vegger og andre flater er prydet med historiske småting med tilhørende historier. Ei gammel børse og et elghode. Et tappjern som ble funnet i veggen da de drev riviningsarbeid.
- Vi synes det er fint med dette tømmeret. Men du ser at de har vært nødt til å hogge det til litt grovt flere steder for å jevne det til.
- Det er nesten litt herregårdsaktig blitt, dette huset.
- Men en ting jeg ikke har sett så langt hos dere heller: Den berømte Budalsstolen?
- Joda, vi har en, sier Thina og løper bort og henter en miniatyrstol, som tilhører lille Linus, sønnen på 6 måneder.
- Den fikk han i dåpsgave!
Stol!
Hos Magnar Løkkesmo og Gunn Hege Kjellberg på Småvoll, har de ikke riktig kommet så langt som til innredningen, bortsett fra å vite hva de skal ha på de fleste av veggene. De står tross alt midt i rive- og byggeprosessen. Men ute i det restaurerte fjøset står det lagret en hel del møbler de planlegger å bruke. Og se der! En Budalsstol!
- Ja, vi fant mange fine møbler inne i huset. Vi tenker å bruke det vi kan, sier Magnar og Gunn Hege.
- Og vi skal opprettholde tømmerkassa i huset så godt vi kan, der det lar seg gjøre.
Helhet
Hun og han har definitivt også planer om å la gammelstua de pusser opp beholde patinaen.
- Se her, dette er speilpanel fra 1902, viser Magnar. Det er allerede slått opp på deler av veggen.
- Det skal vi pusse opp. Pusse ned og ha på et eller annet, ikke maling, som gjør at det blir fresht. Prøve å holde det slik det er, så godt det går. Gulvet skal vi også beholde, forklarer Gunn
- Skal dere ikke la tømmeret være fremme her?
- Jeg vet ikke om vi har råd til å legge bort dette speilpanelet heller. Det er så fint, sier Magnar.
- Dessuten er tømmeret borte akkurat her. Det har vært fuktskade, og maurangrep en gang i tiden.
For sånn er det. Du har noen planer, men så må du endre.
- Det hender vi river av, og ser at, ai, her var det jo dritdårlig. Da må vi bare kle det med noe annet - for det kan jo ikke være sånn. Det blir ikke noe helhet av det.
Da er det greit å ha hauger av material å kunne bruke på nytt.
- Se på dette, det kan vi kanskje få til å bruke til å kle noen vegger. Det er himling i andre etasje, som også har fungert som kvistgolv. Det er vanvittig fint, synes vi, mener Magnar.
- Jeg håper vi kan bruke opp hele haugen - det er akkurat langt nok til at det går an å kle en vegg med det.
Magnar er snekker, og gjør mesteparten av arbeidet selv, med god råd fra andre som har gjort tilsvarende arbeide før. Det er snekring på dagtid, og snekring på kveldstid, med andre ord.
- Det er lettere å jobbe mye når en skal inn sjøl, mener han.
- Har dere angret noen gang? Tenkt at «det er mange fine rekkehus å få kjøpt»?
- Nei, slår de fast i kor.
- Ikke i det hele tatt.
hjem@adresseavisen.no