Skrivestafett for vgs i Trondheim: Kapittel 3

Alt slutter her - kap 3

Hodet mitt dunket mot vindusruten. Vannet trillet ned vinduet som små tårer, og bussetet føltes mer ukomfortabelt og hardt enn det brukte å gjøre. Lyden av regnet som traff vinduet i korte, intense stikk blandet seg med lyden av småsnakk, og ble til en uforståelig røre av ord og lyder. Øynene mine klarte ikke å fokusere, de festet seg på de små perlelignende dråpene som forsvant like fort som de kom. Hedda og Vilde fortsatte å diskutere hva vi skulle gjøre fremover, men mer enn det fikk jeg ikke med meg. Jeg satt fast i min egen boble. En boble der ingenting føltes ekte, der bilder av et livløst ansikt ikke ville gå bort, en boble ut av denne verden. Som å se bussen, byen, ja, faktisk hele verden, fra fugleperspektiv.