Nå skal det skje. Ute er det bitende kaldt og mørkt. Inne er det varmt og luftfuktigheten er høy. En gruppe barn er akkurat ferdig med svømmeundervisningen. Klokka har passert åtte på kvelden og i et hjørne av svømmebassenget har 23-åringen Mzgeen Ali funnet en trygg plass. Han skal endelig lære seg å svømme.
I kalenderen står det 7. mars og svømmekurset er i gang.
- Jeg har vært ved havet tidligere, men aldri prøvd å svømme. Da jeg var liten var jeg på fisketur med onkelen min, forteller Mzgeen som er vokst opp i den kurdiske delen av Syria. Da var det bare en innsjø i nærområdet.
Nå befinner han seg på grunna, ikke langt fra bassengkanten. Ergoterapeut Grete Ulvesli holder tak i hendene hans mens han prøver å flyte. Hun har tilrettelagt svømmekurs for nybosatte flyktninger. Menn, kvinner og barn i Trondheim kommune. I kveld setter hun i gang et nytt kurs i Teglgården i Fossegrenda. Det er mennenes tur. Kurset leder hun sammen med Liv Ingeborg Stene som er pedagogisk leder og svømmelærer.
Holdes i hånda
- Jeg ser godt hvor anspente enkelte er når de kommer i vann. Med kjekkasene er det rett fram og de hiver seg uti. Så har du de som stiller seg mer i bakgrunnen. Når jeg sier at det er klart, stiller de seg gjerne i et hjørne. Det er som en slags trygghet. Derfor må jeg pushe hele gruppa. Noen må jeg holde tilbake og andre må jeg trekke uti. Fra første gang har det vært veldig stor forskjell på deltakerne, til de blir gode. Vi har noen som er redde fortsatt, og det er forståelig. I denne gruppa i vår har det vært en forrykende utvikling. Der har alle lært seg crawl, å dykke under vann og ligge på rygg, forteller Liv.
Grete legger til:
- Fra forrige gruppe var det noen som var helt tydelig redde. Da måtte vi holde dem i hånda og gjøre tingene sammen med dem. Det har vært noen få og de klarte ikke å fullføre kurset.
Det er både eldre og unge menn som ikke fullfører.
I bassenget i Fossegrenda blir Mzgeen og de andre mennene tryggere for hver kurskveld. Han kom til Norge som flyktning fra Tyrkia til Hellas i gummibåt. Det var sommeren 2015. Da kunne ikke 23-åringen svømme. Men nå, tre år senere, tar han nye tak og lengre dykk for hver uke som går. Tryggheten i vannet øker.
Begynte med kvinnene
Grete og Liv begynte med svømmekurs tilrettelagt for flyktninger og asylsøkere allerede i 2006. Da startet de opp med kurs for kvinner i asylmottak. Målet var at kursene skulle være helsefremmende og forebyggende.
- Vi har hatt ungdomskurs for menn en gang tidligere. Den gang ble det fryktelig dårlig oppmøte. Men i fjor sa min enhet at de ville gi penger til kurs for menn. Da sa jeg ja og tok kontakt med Liv, sier Grete.
Svømmetrening for menn er svært nødvendig, mener Liv. Menn har en langt mer uredd tilnærming enn kvinner. I vår er det tredje gang de arrangerer kurset, som går over ti kvelder.
- Selvtilliten er så høy, spesielt hos menn. Da kan de lett vise seg for hverandre. Så vet de ikke hvor tøft det er å bli dratt under vann, samtidig som det er kaldt og de ikke kan svømme, forteller Liv.
Flukt over Middelhavet
Mzgeen kom til Norge som flyktning fra Syria. Reisen fra Tyrkia til Hellas fant sted med gummibåt, selv om han ikke kunne svømme. Det var sommeren 2015.
- Jeg var redd for å drukne, men tenkte bare på å komme fram. Hvis ikke kom jeg til å dø, forteller 23-åringen som til daglig er elev ved Trondheim voksenopplæringssenter.
Svært mange flyktninger og migranter har druknet på flukt over Middelhavet. En oversikt fra FNs høykommissær for flyktninger viser at nesten 34 000 mennesker druknet eller er savnet i Middelhavet fra 2000 til 2017. Så langt i år mener FN at 700 mennesker har blitt en del av den samme tragiske statistikken.
Risikoutsatt
På kurskveldene har de undervist femten deltagere. Størrelsen på bassenget har dessuten hatt sine begrensninger.
- Vi ser at det gjerne er mennene som drukner, så dette er på tide. De er risikoutsatt. Vi har hatt drukninger blant flyktninger i Trondheim, så det er også et aspekt. Jeg tenker at de som har gått på kurset vårt i vinter og vår i utgangspunktet kunne vært en av dem som havnet i Nidelva, forklarer Grete.
Hun vet at svømmeundervisning ikke blir prioritert i mange land. Men det avhenger også av om de bor ved kysten eller i innlandet.
- Mange flyktninger fra Syria og Irak bor i krigsområder. Der må de bruke tid på å forsvare seg og sørge for inntekter til familien, legger hun til.
To unge brødre fra Somalia ble hentet opp fra Nidelva 10. mai, etter en større redningsoperasjon. De unge mennene på 18 og 20 år fikk livreddende førstehjelp på stedet, men er fortsatt innlagt ved St. Olavs Hospital.
Brødrene er nybosatte flyktninger og skal ha kommet til Norge for et halvt år siden.
- Det er veldig viktig å lære seg å svømme for flyktningene, understreker Diamond Hussain Hagi som er tidligere leder av Somalisk velferdsforening i Sør-Trøndelag. Hun understreker at mange somaliere som kommer fra kystområdene kan svømme, mens det ikke er like vanlig for de som bor i innlandet.
Mangler stabil finansiering
Kommunen har gitt midler til flyktningehelseteamet der Grete arbeider.
- Spørsmålet er nå om vi får penger til neste kurs. Vi får penger til høsten, men vi ønsker oss faste midler. Når vi har slike ulykker i Trondheim, så bør de prioritere kurs for menn slik at det blir fast hele året. På samme måte som med kvinnekursene. Det er vårt mål. Vi må fortsette å forebygge for å redde liv, sier ergoterapeuten.
De hadde ideelt sett ønsket seg en runde til med svømmekurs så alle fikk tjue kurskvelder. Da kunne de gjennomført livredning med dukke.
- Ti ganger er veldig lite for en som ikke kan noe. I de målene vi skal oppnå er det umulig å få med livredning. Først og fremst skal de lære seg en grunnleggende teknikk. Ti ganger er minimalt. Hadde vi hatt mer penger, så hadde vi ønsket oss mer.
Trondhjems Svømme- og Livredningsklub anbefaler at barn skal ha førti timer med grunnleggende svømmeundervisning. Leder for svømmekursene i klubben, Rune Larsen, mener at dette er riktig grunnlag for barn som skal lære seg å svømme. For voksne bør det kanskje være mer, antyder han.
I Norge døde 94 mennesker i drukningsulykker i 2017, viser en oversikt fra Redningsselskapet. Voksne menn utgjør brorparten av de omkomne. Men Redningsselskapet har ingen oversikt over hvor mange nybosatte flyktninger som har druknet.
Smitteeffekt
En varm og lys vårkveld 23. mai. Siste kveld med svømmeundervisning i Teglgården. Mzgeen forteller at vennene hans kan svømme, men det kunne ikke 23-åringen tidligere i vinter. Nå er han et langt steg nærmere. Kompisen Mohammed Uthman fikk hjelp av en dame da han kom til Norge. Slik fikk han mulighet til å få svømmetrening.
- Vi har hørt mange historier fra Tyskland der flyktninger ikke kan svømme. Der er det flere som har holdt på å drukne, forteller 22-åringen Mohammed.
Mzgeen smiler og bryter inn:
- Jeg skal lære mer og mer.
23-åringen har nå flere mål i sikte. Han håper å få seg arbeid som frisør.
Svømmelærer Liv understreker smitteeffekten ved å delta på disse kursene. At disse mennene er på kurs, gjør at venner også lærer av dem som er med på selve kurset. Drar de på tur, informerer de hverandre om farene ved å hoppe rett uti. Det inkluderer familie og venner. Det gjør at de hjelper hverandre.