Weidemanns vei ligger behagelig flat og lettgått i det bratte terrenget på Møllenberg, i motsetning til tverrgatene som strever seg opp til dette nivået nede fra Innherredsveien. Den kryssende gata på bildene er Gyldenløves gate, som lenger oppe til høyre går over i Ibsens gate. Det er med andre ord gatenavn med ulike former for historisk schwung som preger dette strøket, like ved Bispehaugen skole.

Mens landets stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve hadde en finger med i spillet da Møllenberg skanse og Kristiansten festning ble bygd ut i siste del av 1600-tallet, er Sophus August Weidemann et lokalt navn fra en annen tid og en mer fredelig virksomhet. Egentlig er det et paradoks at han har fått sin vei såpass høyt oppe i terrenget, for det var ved sjøen Weidemann var i sitt rette element.

Etter oppvekst i Kristiania og utdannelse som ingeniør ved marineverftet i Horten, kom Weidemann som 27-åring til Trondhjem i 1864, som ny teknisk bestyrer for Fabriken ved Nidelven. I denne stillingen etterfulgte han John Trenery som nylig var avgått ved døden. Trenery har i senere år fått en gate oppkalt etter seg på Nedre Elvehavn, som fra 1871 ble Weidemanns virkeområde som leder av Trondhjems Dokselskab og utbyggingen av de to tørrdokkene, som i dag pynter idyllisk opp på den gamle verftstomten. I tillegg var Weidemann fra samme år teknisk konsulent og inspektør ved Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, som på den tiden var i stor ekspansjon. En tredje maritim funksjon fikk han dessuten som sjef i Nordenfjeldske Dykkeriselskab.

Midt i 1880-årene ble Sophus August Weidemann eier av Rosenborg gård og rev østre halvpart av Bakke gård, som hørte til denne eiendommen. I stedet reiste han en villa i sveitserstil, Innherredsveien 5, som fortsatt står. Weidemann gikk på denne tiden inn i lokalpolitikken og satt som et aktivt medlem av bystyret fra 1884 og frem til sin død, etter en kreftoperasjon, i mars 1894.

Blant mange aktuelle saker i 1880- og 90-årene var boligbyggingen på Møllenberg - og planer for en egen skole i dette området. Kort etter Weidemanns død, i 1896, ble Bispehaugen skole påbegynt, med paviljonger i tre langs den nye, langstrakte gata som i 1899 fikk Weidemanns navn. På få år oppsto det her et tett lokalmiljø med mange av de butikker, håndverkere etc. som folk hadde behov for i sitt daglige liv. På hjørnet mot Gyldenløves gate, til høyre på bildet, hadde Jørgine Ekrem melk- og brødutsalg, og på venstre side av gata lå det like bortenfor krysset postekspedisjon og I.J. Krokstads kolonial. Siden har folk kommet og gått, men Weidemanns vei er i det store og hele den samme.

Her finner du flere bilder og fortellinger om Trondheim før og nå.