Familien reiste over 500 mil rett vest. Fra Narjordet sør for Røros til Kaktovik i Alaska. Inuitt-byen med rett under 300 innbyggere har eget «isbjørn-politi».

- Det er isbjørn-patrulje her som kjører pickup eller firhjuling og jager bjørn døgnet rundt. Dette er en betalt jobb som varer gjennom isbjørnsesongen august til desember. I tillegg er det politiets oppgave å jage bjørn. Lokalbefolkningen jager også bjørn ut av byen. Oppdateringer legges ut på Facebook-gruppa til byen og det meldes på VHF og CB radio, forteller Vebjørn.

Flyttet fra Narjordet

I grenda Narjordet i Os kommune bor det 80 mennesker. Det var her Vebjørn vokste opp. Han ble født inn i et liv med hundekjøring. Far Ketil, som vokste opp på Tempe i Trondheim, er den eneste hundekjører i verden som har fullført alle de fem lengste hundeløpene Iditarod, Yukon Quest, Hope Race La Grande Odyssée og Finnmarksløpet. Vebjørn startet som fireåring bak på sleden.

Samtidig som familien har kjørt turister rundt med hundespann på Rørosvidda, har de også i perioder drevet med turisme i Alaska. Dette er etter hvert blitt så populært at de valgte å flytte dit i 2015. Geskjeften Alaska Husky Tours i Østerdalen er satt bort til andre drivere, mens familien nå bor og jobber i Kaktovik.

- Så lenge jeg har levd, har vi også hatt et hus i Alaska. Vi har fremdeles et hus i Norge. Etter at jeg fullførte grunnskolen i Os, gikk jeg videregående skole i Alvdal, sier Vebjørn.

Vebjørn preparerer skinn av rev. Foto: Privat

Isbjørnguide

Reitan-familien er en av seks turoperatører som har lov til å drive båtsafari i perioden juli til oktober. Vebjørns mor Evelyn Anguyak Reitan er fra Kaktovik og familien på fem har således en naturlig tilhørighet til den lille byen som er den nordøstligste i Alaska.

21 år gamle Vebjørn er isbjørnguide på båtturene familien arrangerer. Samtidig trener de hundene sine for de store hundesledeløpene. Vebjørn kjørte i år det 1350 kilometer lange løpet Yukon Quest hvor han ble nummer fire og kåret til «Årets rookie» (nybegynner red.anm.). Etter løpet, i starten av mars, dro han til Anchorage for å bistå sin far som deltok i Iditarod som er verdens lengste hundesledeløp (om lag 1600 km).

- Hundene gjorde en fantastisk jobb, sier Vebjørn Reitan. Her er spannet fotografert ved det første sjekkpunktet omlag fem mil etter starten i Fairbanks; Two Rivers. Foto: Ole Jørgen Liodden

Økende turisme

Far Ketil kjørte inn til 14. plass i Iditarod og slo Lars Monsen på 20. plass med fem timer og tre kvarter. Joar Leifseth Ulsom fra Mo i Rana vant løpet foran sterke kjørere og hunder fra Alaska på de neste plassene.

Ketil Reitan har i en årrekke drevet jakt i Alaska. Etter at han traff Evelyn Anguyak har han i flere år vært med svigerfaren på jakt etter grønlandshval.

Mindre is i Arktis sommerstid gjør at isbjørnene de siste årene har trukket inn mot land og gjort Kaktovik til isbjørn-hovedstaden i USA. I 2015 hadde byen besøk av 1000 turister. Problemet med isbjørner i byen er blitt større, i og med at havisen ikke er så stabil som tidligere og bjørnenes mattilgang blir dårligere. Da trekker bjørnene inn på land. Innbyggerne i Kaktovik har lov til å skyte tre hval i året for å livnære seg. Restene av hvalene blir lagt på et område som blir kalt «The bone pile». Dit kommer isbjørnene for å spise.

Vebjørn Aishana Reitan Foto: privat

Kaptein på båten

Når isen smelter og isbjørnene trekker inn mot kysten, er det jobbsesong for Vebjørn og familien. De tar turister ut på isbjørn-safari. Da er Vebjørn kaptein på den ene båten, mens far Ketil er sjef på den andre. I tillegg er bror Martin med. Hundrevis av turister kommer hvert år for å se isbjørn i vill tilstand.

- Hvalbein og generelt slakteavfall kjøres ut til en ende av øya. Det er så langt fra byen man kommer med hjullaster. Her samler alt av rovdyr seg. I andre byer dyttes beina i havet på våren. Det er tradisjon her at sjøpattedyr skal returneres til havet, forteller Vebjørn.

Vebjørn på tur med hundespannet ved Cape Thompson mellom Kivalina og Point Hope. Foto: Privat

Temperaturen er over frysepunktet om lag tre måneder i året, fra midten av juni til midten av september. Vinterstid er -30 grader normalt. Om sommeren er det sjelden over ti varmegrader.

- Turister som kommer til Kaktovik kommer nærmest kun for isbjørn, men de tar også bilder av nordlys. Man kan også få et innblikk i inuitt-kulturen ved å se håndverk og bli vist rundt eller være på en visning på hotellet.

Inuitter er ifølge Wikipedia urbefolkning av mongolsk opprinnelse og lever på Grønland, i Alaska og Canada. Ordet «inuitt» er grønlandsk og betyr «menneskene». Tradisjonelt var inuittene et nomadefolk som levde av jakt og fiske.

Kjørte hundespann 200 mil hjem

I slutten av mars, etter at far Ketil hadde kjørt Iditarod, startet de to på reisen hjem. Og hva gjør du etter å ha deltatt i et hundesledeløp på 160 mil? Jo, du kjører selvfølgelig hjem med hundespannet - 200 mil!

Målet var å besøke alle byene i nord mellom Nome og Kaktovik. De kom fram i starten av mai. I fjor tok Ketil den samme turen med den yngste sønnen Martin. Ingen hadde til da reist så langt med løpshunder. Turen gikk fint og ble gjentatt med Vebjørn i år.

På turen hjem deltok Reitan-duoen i hvalfangst og så grizzlybjørn, masse ørn, rev og ugler. Underveis bodde de hos lokale familier. Mange av dem i slekt med Vebjørns mor Evelyn Anguyak.

- Kaktovik er ikke som andre byer. Allemannsretten vi har i Norge gjelder ikke her. Turisme har ikke vært en så stor del av økonomien på stedet før de siste årene, forteller Vebjørn.

Funfact: 1. mars var det 40 minusgrader på Narjordet, mens det var «bare» 26 minus i Kaktovic.

Les om flere trøndere i verden:

Roger kan takke en koreansk monsun for at han er gift

Tanken på å jobbe 8 til 16 hver dag fikk Berit til å si opp jobben

Ida satt med ny bil og bolig. Så forsvant jobben i Trondheim

Helene fra Byåsen betaler for å få lov til å hjelpe fattige og syke

Fulgte vindrømmen - så holdt flammene på å ødelegge alt

Ellen har alltid såpebobler med seg på tur i Madagaskar

Tina driver neglesalong og restaurant på Kreta

Har du eller noen du kjenner forlatt Trøndelag?

Fortell oss om det! Bruk epost: oyvind.lein@adresseavisen.no