Hver kveld er det dragshow på Ram Bar i Chiangmai helt nord i Thailand. Foran scenen er radene vanligvis pakkfulle av turister, som har kommet for å oppleve lek med kjønn og seksualitet som dette showet, med alt sitt glitter, er uttrykk for. De som opptrer er transkjønnede som har gjennomgått en kjønnsskifteoperasjon, og som iført fargesprakende kjoler mimer til kjente poplåter, mens vakre unge menn danser omkring dem med lette, feminine bevegelser.

I flere tiår har Thailand hatt rykte på seg for å ha verdens kanskje mest liberale tilnærming til seksualitet. Både i hovedstaden Bangkok og i andre større byer som Chiangmai kan man lett finne åpenlyse og utadvendte miljøer for homser, lesbiske, ladyboys, transkjønnede og alt som måtte finnes imellom.

Men bildet forteller ikke hele sannheten, for under overflaten av fest og farger gjemmer det seg et samfunn som fortsatt er svært konservativt.

Organisasjonen World Bank Group offentliggjorde i vår en rapport som viser at seksuelle minoriteter i Thailand opplever massiv fordømmelse. Over en tredjedel av de heterofile thailenderne som ble spurt, svarte at de synes det er greit at arbeidsgivere utøver diskriminering av homofile og transkjønnede.

Samtidig svarte minst halvparten av de homofile, lesbiske og transkjønnede som deltok i undersøkelsen, at de hadde opplevd å få avslag på en jobbsøknad på grunn av sin seksuelle legning. En fjerdedel av homsene og de lesbiske svarte at de hadde fått beskjed om ikke å omtale eller vise legningen sin på jobb.

Rapporten kom i kjølvannet av en større undersøkelse, gjennomført av FN og USAID i 2014, som konkluderte med at mange skjuler legningen sin av frykt for diskriminering på arbeidsplassen, og at de dessuten opplever et press i familiene sine for å følge vanlige kjønnsrollemønstre.

Særlig blant eldre generasjoner er det fortsatt en utbredt oppfatning at homofili er en straff for at man har begått ugjerninger i sitt forrige liv, og at homser og lesbiske derfor er født med dårlig karma.

Nå har et av Thailands ledende museer utfordret samfunnets latente, men utbredte homofobi med en ny utstilling, «Gender Illumination», som ærlig og nådeløst viser smerten som mange homofile og transkjønnede opplever.

Det er banebrytende i et buddhistisk samfunn som det thailandske, hvor den gjeldende omgangsformen ellers påbyr at man holder vanskelige følelser inni seg og opprettholder et polert ansikt overfor omverdenen. Det er det som i turistbrosjyrene blir kalt «Thailand - smilets land».

Seksualitetens sårbare områder

Den nye utstillingen vises på Museum Siam, som ligger tett ved Grand Palace i Bangkoks gamle bydel. Allerede ved inngangen blir man utfordret med en interaktiv skjerm, som forvandler de besøkende til langbeinte fyrstikkmennesker, hvorav noen blir til nakne kvinner, andre til nakne menn.

«Er det kroppen din eller sinnet ditt som bestemmer hvilket kjønn du har?» står det på skjermen.

Utstillingen prøver å oppfordre homofile, lesbiske og transkjønnede til å være åpne om hvem de er, og henvender seg til et heterofilt publikum ved å gi dem en fornemmelse av hvordan det føles å stå utenfor majoritetssamfunnet.

I utstillingshallen henger blant annet en falmet herreskjorte på en pappmasjefigur.

«Denne skjorten er en del av mitt minne om Pinit. Han var en ordentlig, sterk og selvoppofrende mann. Det tok meg fem-seks år å komme ut av Pinit. Jeg vil gjerne takke ham for å ha hjulpet meg med å komme meg igjennom en vanskelig tid, slik at jeg i dag kan være

Pauline», står det på et lite skilt ved siden av skjorten.

Utstillingen tar også de besøkende med inn i det mest sårbare - der foreldrenes kjærlighet til sine barn blir satt på den endelige prøven.

I en av montrene ligger et brev skrevet med pen og ryddig skrift. Ved siden av har en person ved navn Patma skrevet en kommentar til brevet.

«Jeg vokste opp i en familie som ikke kunne akseptere å ha et transkjønnet barn. Da min mor var døende, etterlot hun meg dette brevet, hvor hun sa at jeg kunne være alt jeg ville være», står det i kommentaren fra Patma.

Samtidig viser utstillingen hvordan de seksuelle subkulturene har utviklet seg. På 1600-tallet ble mennesker som skilte seg ut fra den seksuelle normen oppfattet som handikappede - noe som blir illustrert med utstilte malerier fra perioden.

Historiegjennomgangen blir ført helt opp til nåtiden, hvor man i en glassmonter kan se de første thailandske homsebladene.

Utstillingen utmerker seg også ved det den ikke viser. Man ser verken porno eller sex - ikke av puritanske grunner, men for å understreke poenget med at seksualitet er noe mer enn kropp og ikke bare sitter mellom bena.

Det gjør tilsynelatende inntrykk på de besøkende.

- Jeg har en hel del venner som er homser og lesbiske. Likevel viser utstillingen meg en verden jeg ikke kjenner. Jeg føler plutselig at jeg kan se ting slik de ser dem, sier Piyanggoon Boonsiri (27).

Det thailandske paradoks

Chonchanole Phonsing, som er utstillingens kurator, mener at spørsmålet om rettighetene til de seksuelle minoritetene, er noe av det som i aller størst grad definerer det thailandske samfunnet for tiden.

- Sammenlignet med våre naboland ligger vi langt fremme, sier hun, men fremhever at Thailand ikke desto mindre er et «paradoks», fordi seksuelle minoriteter på den ene siden er svært synlige, samtidig som de er milevis unna å ha full aksept i samfunnet. For eksempel tillater Thailand fortsatt ikke homofilt ekteskap.

- Som museum synes jeg det er viktig at vi tar del i den debatten, sier Chonchanole Phonsing, og legger ikke skjult på at målet hennes er å øke aksepten av seksuelle minoriteter.

I tillegg er budskapet hennes at de seksuelle minoritetene bør gjøre mer selv.

- På utstillingen siterer vi en mann som sier at han først vil komme ut av skapet når han har fått seg en vellykket karriere. Men hvorfor skal han vente på å få en karriere? Det er slett ikke så vanskelig å stå frem som mange forestiller seg, sier Chonchanole Phonsing.

For samtidig med at diskriminering fortsatt er svært utbredt, ser man også en motsatt tendens. Særlig i storbyene og blant yngre generasjoner finnes det en utbredt aksept, hvilket også betyr at det ikke er et uvanlig syn at butikkmedarbeideren i et supermarked, klesselgeren i et kjøpesenter eller vinkelneren på en av Bangkoks dyreste restauranter, er en transvestitt eller transkjønnet.

Dessuten er det mange tv-serier som viser kjærlighet mellom to menn, og ofte er mennene svært vakre. Disse seriene er særlig populære blant yngre heterofile kvinner, og det i en grad som har gitt navn til et helt fenomen kalt sao y, som betyr «kvinner som liker å se pene menn».

Politiske løfter

I tillegg inngår spørsmålet om seksuelle minoriteters rettigheter også i en overordnet politisk diskusjon, som handler om at Thailand etter militærkuppet for fire år siden er styrt av en regjering kontrollert av hæren. Både generalene og de vanlige politiske partiene vil gjerne gi et inntrykk av at de ønsker å modernisere landet, og nettopp spørsmålet om flere rettigheter til seksuelle minoriteter er blitt et av de største politiske konkurransetemaene. Militærjuntaen har lovet å avholde regulære valg i februar neste år. Noe som betyr at en valgkamp i praksis allerede er i gang, selv om militæret fortsatt forbyr politiske møter med deltakelse av flere enn fem personer.

Militærregjeringen har sagt at den forbereder et forslag om å innføre registrert partnerskap, men det er uklart om forslaget innebærer full juridisk likestilling med heterofilt ekteskap.

De fleste vanlige partier er villige til å innvilge total likestilling - heriblant landets tidligere statsminister, Abhisit Vejjajiva, som i dag er leder av opposisjonen som partileder for Demokratene.

- Selv om samfunnet generelt er blitt mer aksepterende overfor homofile, lesbiske, bifile og transkjønnede, er det fortsatt vanskelig for dem å leve sammen på grunn av en uakseptabel lov. Jeg er villig til å endre på det, lyder slagordet i en av valgkampannonsene hans.

Da utstillingen på Museum Siam nylig åpnet, dukket han også opp.

Med et regnbueflagg i hånden.